Demokrati i Irak?

Her i India, der jeg nå sitter, synes mange at valget i Irak virker helt normalt. I ukebladet Outlook står det for eksempel: «Iraq shows all the signs of a healthy, messy democracy…». Men i Vesten ser det annerledes ut. Mange som for sju år siden marsjerte mot USAs invasjon i Irak har vondt for å akseptere at det kan skje noe godt der i landet.

Slik ser vi at Robert Fisk surmuler over valgsystemet som ikke kan levere noe klart flertall. Hvis det er slik at Fisk mener Irak skulle hatt et valgsystem der vinneren var gitt på forhånd, er det klart at alt må ha vært bedre under Saddam, slik også TV2s kommentator Fredrik Græsvik hevder. Jeg antar da også at både Fisk og Græsvik foretrekker naboland som Syria og Iran, der valgsystemene jo alltid gir styringsdyktige flertall. Derfor er det helt på sin plass at en kommentator viser Græsvik til en artikkel av den irakiske journalisten Hussain Abdul-Hussain i New York Times, der han nettopp sammenlikner de ryddige valgene under Saddam med dagens reelle valg.

Når det gjelder Kurdistan, som jeg kjenner spesielt godt, er det nettopp usikkerhet om resultatet som har drevet folk til urnene. De første meldingene tyder på at den styrende koalisjonen av PUK og KDP har klart seg bra. KDP blir nå det klart største kurdiske partiet, siden Gorran har tatt halvparten av velgerne fra PUK.

Gorran er fortsatt størst i Suleimania, liksom ved regionalvalgene i fjor sommer, men PUK har – noe overraskende – vunnet en klar seier i Kirkuk. Dermed er sannsynligvis PUK fortsatt noe større enn Gorran, som ventelig kommer inn i parlamentet i Bagdad med mellom 10 og femten mandater.

De to kurdiske islamistpartiene som stilte opp har derimot ikke gjort det særlig skarpt. Det største av dem, Yakgirtu, beholder sine fem plasser fra forrige valg, men det minste, Ali Bapirs Islamske gruppe erobrer to.

De kurdiske partiene har ellers gjort det svært bra i alle de omstridte områdene, til tross for overbærende kommentarer fra norske forståsegpåere. Ikke bare i kirkuk, der to tredjedeler av mandater går til kurdiske partier, men også i Diyala og Ninevah.

De to norske gorrankandidatene ser derimot ikke til å ha kommet inn, hverken i Kirkuk eller Mosul. 😦

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Mar 13, 2010 @ 16:22:09

    Robert Fisk liker kanskje USAs eller UKs system bedre, det gir jo alltid et flertall.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Mar 13, 2010 @ 18:00:03

    Joda. men i India der det også er enmannskretser (First Past The Post) gir heller ikke dette systemet klare flertall. Landet er så sammensatt at representanter fra ulike deler av landet hverken har samme språk eller samme religion, langt mindre samme politiske holdning.
    Slik sett er det vel et sunnhetstegn at det irakiske mangfoldet kommer til syne i det nye parlamentet.

  3. Lars Gaupset
    Mar 21, 2010 @ 10:19:24

    Jeg tror Fisk overser hvordan et «styringsdyktig flertall» vil virke i et land som er så splittet mellom sunnier og sjiaer som Irak – problemet er jo nettopp at sunniene frykter å bli dominert av sjiaene og et flertallsopplegg vil bare forsterke dette. Irak er verken UK eller USA.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: