Turister og byråkrater

Indisk byråkrati hindret meg i å besøke årets Kumbh Mela

Indisk byråkrati hindret meg i å besøke årets Kumbh Mela

Gardermoen flyplass kan vel være et passende sted å oppsummere noen erfaringer fra internasjonalt reiseliv. Det er iallfall her jeg sitter for øyeblikket, skjønt det er flere andre steder jeg heller ville vært.

Aller helst ville jeg vært i Hardwar i Nordindia sammen med noen millioner andre som i disse dager feirer Kumbh Mela, men det fikk indisk byråkrati satt en stopper for. Nest helst ville jeg vært hjemme i Trondheim, men den reisen ble forsinket av en nødlanding i India, der jeg måtte være i 30 timer – uten at jeg teknisk sett var der.

For et år siden var jeg hos noen sadhuer i Hardwar som inviterte meg til å komme på Kumbh Mela sammen med dem. Det har jeg brukt ett år på å få til, og siden vi har en sønn i Laos, ble det til at jeg og min kone skulle dra til Vientiane sammen, før jeg fortsatte til Hardwar på egen hånd.

India driver omfattende internasjonal propaganda for seg selv som turistmål. Et usannsynlig byråkrati reduserer midlertid opplevelsen. En måneds tid før avreise sendte vi søknad om visa til den indiske ambassaden, men passene med viseringer kom ikke. Konsulatets visaseksjon svarte hverken på telefon eller e-post, og det var ikke til noen trøst at mange andre hadde samme dårlige erfaring med den indiske ambassadens service. I siste øyeblikk (noen få timer før avreise fra Værnes) fikk min søster hentet ut de ferdig viserte passene som lå på ambassaden i Oslo, og sendt dem til Trondheim for den nette sum av 2 000 kroner. Da hadde vi allerede hentet ut 2 nødpass til 450 kroner stykket.

 Slagordet <em>Incredible India</em>  får liksom en annen  valør når man har opplevd det indiske byråkratiet.

Slagordet Incredible India får liksom en annen valør når man har opplevd det indiske byråkratiet.

Vel ombord på flyet til Delhi, oppdaget jeg at mitt visum bare gjaldt for ett besøk i India, mens min kone av ukjente grunner hadde fått rett til to innreiser. Vi skulle stoppe noen dager i Delhi før vi dro til Laos, men det var altså bare jeg som skulle tibake til India.

Ved ankomst til Delhi fikk jeg høre at det var greitt å få nytt visum i Vientiane, men på den indiske ambassaden der delte de ikke det synet. Med single entry visum kunne jeg ikke besøke India på nytt før to måneder var gått. En lang rekke forsøk på å finne alternativer i Vientiane, Oslo og Delhi mislyktes. Jeg måtte si farvel til tanken om å oppleve Kumbh Mela, og innse at togbilletten fra Delhi til Hardwar og tilbake var verdiløs samt at mitt depositum på hotell i Hardwar var gått tapt.

OK. Vi hadde et fint opphold i Laos og gikk på flyet fra Vientiane 31. mars, i den tro at vi skulle være hjemme i Trondheim neste dag. I Bangkok gikk Arnhild på sitt KLM-fly, mens jeg skulle med Turkish Airlines. Flyet tok omsider av for en elleve timers reise til Istanbul. Men hoppsa! Etter drøyt to timer fikk vi beskjed om at vi måtte nødlande grunnet teknisk feil, og klokka to om morgenen, lokal tid, sto fire hundre halvvåkne passasjerer på flyplassen i Mumbai. Og der ble vi stående.

Turkish Airlines lokker også med smilende damer, mens virkeligheten er inkompetente byråkrater.

Turkish Airlines lokker også med smilende damer, mens virkeligheten er inkompetente byråkrater.

Da klokka var blitt ni hadde vi hverken fått vått eller tørt, ikke en gang en stol å sitte på, men omsider fikk vi beskjed om at vi skulle fraktes til Istanbul med et annet fly neste dag. Siden vi ikke hadde ankommet India på regulært vis, kunne vi hverken slippes ut i det indiske samfunnet eller fraktes videre med noe annet enn Turkish Airlines, ifølge indiske myndigheter. Så vi ble fratatt våre pass og plassert på et veldig flott hotell.

Dette var den 1. april (!) og jeg hadde togbillett fra Delhi til Hardwar med avgang 2. april kl 0700. Hadde jeg hatt passet mitt, innrømmer jeg gjerne at jeg tvert hadde tatt et innenriksfly til Delhi. Når det kom til stykket fikk jeg sett meg litt rundt i Mumbai, og brukt opp en bunke rupier jeg hadde fra forrige besøk, men rundturen hadde naturligvis en kraftig bismak.

Andre passasjerer var også fortvilet. En gruppe fektere og trenere fra Thailand skulle delta i et mesterskap i Baku neste dag. En forretningsmann hadde en viktig avtale i Istanbul. Og flere hundre andre hadde sine grunner til misnøye.

Neste morgen ble vi vekket kl 0330 og kjørt til flyplassen uten frokost. Der ventet vi på flyet til Istanbul. Det var forsinket, vi kom ikke avgårde før klokka 11, og nærmere tolv fikk vi dagens første måltid, med hilsen fra Turkish Airlines.

I Istanbul var det fullt kaos. Det lot ikke til at noe som helst var forberedt. Etter halvannen time fikk de fem norske og et titalls svenske havarister boardingkort til Wien, med forbindelse videre til sine respektive hjemland.

Da vi i Wien skulle gå ombord i flyet til Oslo ventet nok et byråkratisk hinder, denne gang fra Austrian Airlines sin side. Våre boardingkort var nok i orden, men vi kunne ikke gå ombord i flyet før det forelå en formell bekreftelse fra Turkish Airlines på at de dekket billettprisen. I siste øyeblikk viste det seg at en av de norske hadde fått med det påkrevde dokumentet fra Istanbul. Vi gikk ombord i flyet med Norge som mål.

For sikkerhets skyld var det enda noen knuter på tråden. Langfredag kl 23 er det ikke lett å komme videre fra Gardermoen, og jeg har derfor tilbrakt nok en natt på hotell. Det får reiseforsikringa ta seg av. Og bagasjen nådde ikke Gardermoen sammen med oss. En av mine medpassasjerer kom til norsk snøvær med sandaler og t-skjorte. Selv har jeg bare på meg tynne sommerklær, men iallfall sko og sokker. Riktignok har ikke klærne vært skiftet siden jeg dro fra Vientiane for tre døgn siden, men pytt pytt. Litt svettelukt får mine medpassasjerer på toget til Heimdal tåle.

Nå skal jeg hjem – hvis toget er i rute.

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Asbjørn Dyrendal
    Apr 03, 2010 @ 17:17:41

    Til dette er vel ikke annet å si enn «fortsatt god påske»?😉

  2. Jan Bojer Vindheim
    Apr 03, 2010 @ 18:00:13

    Takk for det!
    og det samme til deg😉

  3. Jan Bojer Vindheim
    Apr 05, 2010 @ 07:14:04

    En anerkjennelse fortjener likevel de som sørget for at kofferten min kom på døra første påskedag kl 23…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: