Regional maktbruk

SVs Knut Fagerbakke   advarte mot å tukle med  de interkommunale planene

SVs Knut Fagerbakke advarte mot å tukle med de interkommunale planene

I dagens Norge er det nødvendig for kommuner å samarbeide. Fylkestingene har vist seg lite hensiktsmessige, og det utvikler seg derfor mange steder andre samarbeidsformer mellom nabokommuner.

Et slikt samarbeide er nå under utvikling i Trondheimsregionen der 11 kommuner utvikler felles planprogrammer på ulike områder.
Trondheim bystyre behandlet i går såvel en interkommunal næringsplansom en interkommunal arealplan.

Det heter seg at disse dokumentene er planutkasthøring i kommunene, det er derfor påfallende at bystyrets forsøk på å påvirke innholdet i dokumentene ble kontant avvist av Arbeiderpartiet med siklende støtte ikke bare fra Høyre og Frp, men også fra SV.

Nå bør det ikke overraske noen at slike planer uttrykker de rådende holdningene på alle områder. Det er derfor som forventet at næringsplanen i utgangspunktet ikke hadde annet å si om landbruksnæringa enn at den måtte ta i bruk ny teknologi. På dette punktet ble det heldigvis vedtatt to merknader. Fra De Grønne ble det fremmet en merknad som understreket betydningen av miljømessig og økologisk satsing, mens Senterpartiet fremmet en merknad om landbrukets økonomiske betydning. Begge disse fikk overveldende tilslutning (det skulle da også bare mangle).

Teknologioptimismen var ellers et gjennomgående tema; dokumentene er fulle av store ord om forskningsbasert næringsutvikling, teknologiske cluster osv osv. Og, som Peder Martin Lysestøl fra Rødt påpekte, de er holdt i et pre-pubertalt språk fullt av formuleringer av typen Trondheimsregionen skal bli best! .

De rådende utviklingstrekk når det gjelder samferdsel hylles også uhemmet i dokumentene. Til tross for enkelte honnørord av typen bærekraftig utvikling, utslippsreduksjoner og Vi skal bli best på miljø (selvfølgelig, vi er da trøndere) går næringsplanen inn for sterk økning i flytrafikken og utvidelse av pendlerregionen.

Når det gjelder den interkommunale arealplanen, har den åpenlyst blitt tatt i bruk til omkamp om arealer som bystyret tidigere har sagt klart nei til å nedbygge. Makthaverne, byråkrater såvel som politikere, som den gangen fikk seg en på trynet har ikke gitt seg, og krevde nå at bystyret skulle forplikte seg til å vurdere blant annet Torgårdsletta og Løvåsmyra på ny.

APs Geir Waage advarte mot å tukle med de interkommunale planene

APs Geir Waage advarte mot å tukle med de interkommunale planene

Det er ikke underlig at Arbeiderpartiet og Høyre var samstemte i hyllesten til de modige utrederne som har lansert dette. Mere oppsiktsvekkende var det nok at SV ikke bare hadde latt seg piske på plass, men at både varaordfører Knut Fagerbakke og gruppeleder Elin Kvikshaug Berntsen tilsynelatende entusiastisk forsvarte dokumentenes nytale; De hevdet begge at det ikke ligger noen forpliktelse i å vedta formuleringen «gjensidig forpliktende for kommunene i regionen … «, og motsatte seg bestemt forsøkene på å endre dette til » legges til grunn for … «.

Heller ikke var det akseptabelt å endre på hvilke arealer man skulle forplikte seg på. Formuleringen inneholder nemlig ingen forpliktelse (forpliktelse betyr ikke forpliktelse?) og må ikke tukles med.

Et suverent eksempel på nytale ble her lansert av Geir Waage fra Arbeiderpartiet, som påpekte at bystyret gjennom denne planen skulle bestemme framtidig arealutnyttelse, for deretter å understreke at bystyret ikke måtte finne på å blande seg opp i innholdet i planen …..

Byutviklingskomiteen, der undertegnede er medlem, hadde dristet seg til å foreta noen endringer i den interkommunale arealplanen, blant annet ved å modifisere den forpliktende innledningen og spesifisere enkelte områder som vi ikke ønsket noen nedbygging av. Disse endringene overlevde ikke turen én etasje opp til Bystyrets plenum. Det var ikke overraskende at Arbeiderpartiets ledelse overkjørte sine partifeller i komiteen (det er ikke første gangen!), men det er altså sjelden at vi ser SV falle så ydmykt til fote for sin store alliansepartner som i denne saka.

Den interkommunale næringsplanen inneholdt også et ufrivillig tilløp til humor, i form av en formulering om at kommunene skal arbeide for å få flere representanter fra næringslivet inn i kommunestyrene. Det går ikke fram av dokumentet om det er rådmennene som skal arbeide for å påvirke kommunestyrets sammensetning, eller om det er de folkevalgte selv som skal gjøre dette.

En noe spesiell oppfatning av demokratiske valg ligger åpenbart til grunn. Eller er det jeg som har misforstått når jeg tror det er velgerne som skal bestemme bystyrets sammensetning?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: