Arkitektaturets døde hånd

Norges styggeste hus?

Byene våre ødelegges i raskt tempo, og moteriktige arkitekter er blant de hovedskyldige. Laugsånden blant arkitektene jager hele saueflokken i samme retning, og de få som våger å protestere blir både skjelt ut og frosset ut. Vi kan snakke om et arkitektenes diktatur: arkitektaturet, som jubles fram av byplanleggere og feige politikere.

NRK opprettet nylig ei facebookgruppe som skulle kåre Norges styggeste bygg. Oppslutningen var stor, meningene var mange, og fortvilelsen over hva som bygges rundt i landet vårt var til å ta og føle på.

Blant de nominerte var det uforholdsmessig mange rådhus og offentlige institusjoner. Dette er selvsagt fordi byggherrene i slike tilfeller har både mange penger og store pretensjoner. Så går det da også ofte på trynet. Vinneren (taperen?) ble rådhuset i Tynset, mot viktige konkurrenter som Hamsunsenteret på Hamarøy og det prosjekterte Munch-Stenersen museet i Bjørvika.

Hamsunsenteret: en verdig konkurrent.

Vår tids arkitekter har som kjent som målsetting å fremme kontrasten. Et bygg som skal oppnå anerkjennelse i arkitektmiljøene må skille seg ut fra omgivelsene. Stedstilpasning er et fy-ord. Et skarve tilbygg skal alltid tegnes slik at det blir tydelig annerledes enn hovedbygningen det føyes til. Ethvert forslag om å bygge hus med saltak avvises med forakt. Det skal være flate tak med groteske kasser til tekniske innretninger på toppen.

Rådhuset i Tynset og konkurrenten, rådhuset i Ålesund, er typisk for syttitallets kantete betong-arkitektur. Her gjøres det absolutt ingen forsøk på å likne noe som måtte være der fra før, hverken den lave trehusbebyggelsen i Tynset eller jugend-arkitekturen i Ålesund finner noen bekreftelse i denne umenneskelige og uskjønne stilen, som da også har fått navnet brutalisme. Brutalismen var en arkitektstil som trakk funksjonalismen ut i det groteske. Typisk for denne tida er upussede betongvegger med tekniske installasjoner framhevet. Dette karakteriseres gjerne i fagkretser som Ærlig arkitektur. (I Trondheim er de verste eksemplene kanskje Lavprisbygget i Munkegata og Heimdal Videregående Skoles fasade mot Saupstadringen. )

De fleste mennesker reagerer naturlig med avsky første gang de støter på et slikt byggverk, men når man har sett dem noen ganger skjer det en tilvenning. Dette hevder da arkitektene viser at det bare er uvitenhet som skaper de negative reaksjonene ved først møte. Men det faktum at vi klarer å overleve i betongjunglene viser ikke at disse er menneskevennlige og tiltalende; det viser hvorfor mennesket som art har klart å tilpasse seg en tilværelse i tropene så vel som i arktiske strøk. Vi tåler det meste.

Arkitekters leikegrind, Osloboeres mareritt

Nå gikk brutalismen etterhvert over i postmodernismen, hvis fremste kjennetegn er at bygningen skal være annerledes. Bygningen skal være et kunstverk som kan legges til arkitektens CV. Og den må framfor alt utfordre vår estetiske sans. VI får derfor merkelige vinkler og rare utspring hvis heslighet forsvares nettopp med at de skal være utfordrende. Prinsippet om kontrast står ved lag, og enhver appell til estetiske tradisjoner avvises med forakt .

I Trondheim har vi hatt en rekke heftige diskusjoner om nybygg i sentrale områder, ikke minst knyttet til den såkalte branntomta på Nordre. Vinneren der er et bygg som de fleste trondhjemmere instinktivt mislikte, men som vi etterhvert har vent oss til. Vakkert er det likevel få som vil påstå at det er, bortsett fra spyttslikkerne i Adresseavisa.

Diskusjonen går i våre dager om den gigantiske utbygginga i Bjørvika i Oslo. Gigantomane sosialdemokrater har funnet sammen med landets finanstopper og maktmennesker fra arkitektmiljøene om å ofre landets kanskje mest sentrale byområde på Arkitektaturets modernistiske alter. Årelange protester fra Oslos bys innbyggere, fra Byens Fornyelse, Allgrønn og økologiske arkitektgrupper har ikke ført fram. Her er det den moteriktige jålemakta som rår. Aller pinligst er kanskje det faktum at det ganske vellykkede Operabygget nå skal skjules bak en skremmende tanngard av innbyrdes kontrasterende høyhus, den såkalte Barcode.

Sosialdemokratiets sentraliseringsiver viser seg her ikke bare ved at såvel Munchmuseet som Stenersenmuseet skal presses inn i et kvalmende høyhus med moderne knekk. TIl denne gruoppvekkende demonstrasjonen av arkitetoniske feilgrep (som hevdes å skulle sette Norge på verdenskartet ….) skal man også trekke vikingskipene fra Bygdøy. Heldigvis har vår nye riksantikvar engasjert seg i å redusere overgrepene, men de kreftene han kjemper mot er ikke utbetydelige.

Hva Brattøra har i vente

I Trondheim skal man gjerne forsøke å etterlikne Oslo, og på samme måte som Barcode-prosjektet sperrer utsikten mot fjorden i Bjørvika skal en reise nye høyhus av samme livsfiendtlige type på Brattøra og dermed skjule fjorden for trondheimsboernes blikk, samtidig som man vrøvler videre om nødvendigheten av at «byen møter vannet».

Som evig optimist fortsetter jeg å tro at det er mulig å mobilisere menneskelig fornuft og moral mot de livsfiendtlige tendensene som nå dominerer byutviklinga. Men det hender jeg kommer i tvil.

14 kommentarer (+add yours?)

  1. viewpointofview
    Jun 13, 2010 @ 18:32:37

    Grunnen til at Peterskirken, Eiffeltårnet eller Big Ben ser ut som de gjør, er at de er bygget med sin tids teknologi og estetikk. For de som kommer etter oss, er det jo fint at vår tids bygg reflekterer vår tids teknologi og estetikk.

    Hva som er pent eller stygt, rett eller galt, varierer med øynene som ser. Det er ganske sannsynlig at de byggene som vinner konkurranser for styggheten sin i dag, ikke vinner en lignende konkurranse om 500 år.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Jun 13, 2010 @ 19:41:40

    det er klart man bygger med sin tids teknologi, men det er ikke teknologien som bestemmer at alle hus skal ha flate tak med tekniske kasser på toppene. Moderne byggematerialer åpner for mange muligheter tidligere tiders arkitekter og byggmestre ikke hadde, desso tristere er det at de valg som gjøres er så pinlig dårlige.

  3. Arne Thodok Eriksen
    Jun 14, 2010 @ 11:45:57

    Flott Jan

    Vi er forbanna, og det er mange av oss. Den moderne firkantsyken og fargeredselen må ses som symboler på nettopp det – firkantethet og fargeløshet.
    Mennesket er menneske fordi vi har en fysisk og åndelig kultur. Vi skaper vår verden ved hjelp av symboler, språket vårt består av symboler som representerer fysiske ting, begreper, følelser og så videre. Skrift er igjen symboler som representerer språket- Slik kan vi fortsette, symboler på symboler. Uten disse er ikke menneskelig kultur mulig.
    Så kommer altså moderne arkitektur, den former de omgivelsene vi beveger oss i til daglig. De formene den representerer er også symboler. Hadde vi vært rotter, ville vi kanskje ikke latt det påvirke oss, men vi er mennesker, og derfor påvirker det oss.
    Hva er galt? Kanskje ikke så mye det som er der, men det som ikke er der. Firkantarkitekturen mest karaterisitske trekk er mangel på trekk. Den er ekstremt fattig, den inneholder verken form eller farge. Vi kan kalle den «nulldesign». Den gir oss minimalt med input, i motsetning til en skog, som viser fram en enorm variasjon av form og farge.
    Vi mennesker kan tilpasse oss, helt riktig. Men vi trenger å få noe inn. Vi er av natur skapende, og vi er av natur mottagelige for en rik variasjon. Å berøve mennesker for sanseinntrykk er en torturmetode. De som blir utsatt for det, får halusinasjoner og psykiske problemer. Virker moderne arkitektur slik? Det er vanskelig å si, for verden er tross alt full av andre inntrykk som holder oss gående psykisk. Det vil si, ikke helt.
    Vår psykiske helse blir stadig dårligere. Kanskje arkitekturen har noe å si, eller kanskje er det fordi så mye av kunst og kultur, ja til og med terapi, går ut på å analysere og forklare, ikke på å bringe inn noe nytt, noe som beriker oss, og setter oss i stand til å takle problemer. Vi blir kanskje mer opplyst, kanskje har vi fått løst noen problemer. Men vi har ikke fått noe inn. Vi er blit litt tommere. Så går vi ut på gata, blandt høyblokkene, og blir enda tommere.
    Men arkitekturen har også en annen effekt. Verden omkring oss er mangfoldig. Skal vi forstå den, må vi erkjenne det. Firkantede mennesker kan være intelligente, men allikevel dumme. De mangler sosial intelligens. En arkitektur som mangler form og farge, og er til forveksling lik, samme hvor vi beveger oss, er et symbol på forenkling og ensretting. Arktekturen har et formspråk som viser verden slik den ikke er. Den lyver for oss.
    Er det tilfeldig, et uhell, kanskje? Nei ideologien som ligger bak heter funksjonalisme. Et funksjonalistisk bygg skal kun formes etter sin funksjon, det skal ikke legges noe til. Minimalistisk betyr omtrent det samme. Dette er villet, eller kanskje bare forvillet.

    La oss tørre å si fra. Denne gangen er det vi som vet, ikke ekspertene. La oss slå i bordet og forlange noe annet.
    Og så kan vi rive den verste dritten.

    Thodok

  4. Jan Bojer Vindheim
    Jun 14, 2010 @ 19:33:02

  5. Halfdan Wiik
    Jun 15, 2010 @ 03:14:34

    Jeg er hjertens enig med Jan! Også Bergen, som har så utrolig mye bra eldre arkitektur og bymiljøer, både av slikt som er «grodd fram» og som tidligere tiders arkitekter har æren for, har nå i mange tiår vært under angrep fra moderne arkitekter og deres kontrastsyke. Jeg ser her litt bort fra det forhatte rådhuset, som jeg personlig har sansen for; det er tross alt en bygning med en viss karakter. Det brutale Realfagsbygget, derimot, for ikke å snakke om Bystasjonen, med naboer som fylkeskommunens betongslum og de forferdelige åttekanta kjempebrunostene like ved, osv., etc. Det er bare trist alt sammen, monumenter over fantasiløshet og menneskeforakt. Et fryktelig «bygg» er trafikkmaskinen over Danmarksplass/Nygård, som aleine har ødelagt en stor del av byens sentrum (betagende gamle Florida ligger nå midt i slagmarka, stakkar). I en klasse for seg er ellers et nytt kontorbygg beliggende rett nedenfor Haukeland sjukehus (i seg selv et monster): Her er det for et års tid siden oppført et flere etasjes bygg som i sin iskalde heslighet demonstrerer en helt enestående forakt for såvel stedets egenart som menneskets behov for noe vennlig å kvile øyet på. Og likevel, dette kan faktisk bli overgått: Det planlegges et tilbygg til erverdige Terminus hotell som er så usannsynlig avvikende fra det gamle bygget at det er store sjanser for at det får en arkitektpris. Se: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/article687356.ece

    At Bergen Arkitekt Skole (merk skrivemåten) ser ut som den gjør, er helt følgeriktig: http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00636/Norges_Arkitektskol_636156b.jpg

  6. Hallvard
    Jun 18, 2010 @ 19:22:02

    heimdal VGS burde jevnes med jorda.

  7. arkitektstudent
    Dec 19, 2010 @ 14:13:17

    Mye av det stygge man ser i Trondheim i dag skyldes dårlige arkitekter (kanskje med mye tøyler?), som det finnes plenty av i byen her. Det hele handler vel mer om at riktige arkitekter skal få jobbene og ikke disse trondheimsbaserte forferdelige arkitektene som Per Knudsen, Agraff osv +++.. Jeg bare sier det selv, jeg er arkitektstudent ved NTNU og opplever mye av det som bygges i Trondheim i dag som fjernt og fryktelig feil. Jeg mister litt troen… Angående det at arkitektene i dag også skal ha lov til å sette sitt preg på byen, som er naturlig i et tidshistorisk perspektiv, så må du nok godta at arkitekturen får lov til å bevege seg utenfor «de trønderske rammene». … trege trøndere… Forstår at det er mye å bli opprørt over i Trondheim i dag, men ikke sett alle arkitekter under en kam, for de allere fleste ville grøsset over flere nybygg i Trondheim, som f. eks Portalen. Jeg spyr av det bygget! Jeg foreslår at man finner en riktig flink internasjonal arkitekt (eller arkitektkontor) for eksempel West 8, og inviterer dem til å skape en mer tydelig plan for Trondheims utvikling som by og visse retningslinjer, eller estetiske mål for fremtiden. Med andre ord ganske frie tøyler, noe som jeg tror til og med de aller største og flinkeste arkitekter skulle kunne tenke seg. Btw, jeg synes det er helt latterlig at du ovenfor påpeker Bergen Arkitektskole som et forferdelig bygg- JA DET ER EN GAMMEL SILO!!! Som for så vidt er ganske fint (et interessant bygg) Men det de har oppnådd med den skolen og den stemningen som finnes i de høye salene der inne er noe NTNU kan lengte lenge etter. Jeg har selv vært der og det var heeelt fantastisk der inne. Det sier vel sitt: Arkitektstudenter i trondheim sitter på stripa liksom… Og forresten, før dere lynsjer arkitektene, så vit litt mer av hva som foregår og ikke. Og jeg forstår at dere ikke alltid har den estetiske smaken til å forstå alt, slik som Hamsunbygget. Forresten Jan det var vel du som presset fram at trondheimsarkitekter skulle tegne det nye bygg i Olav Tryggvasons gate (interia) – jeg må bare si som arkitektstudent at det er et hæælt jævlig og klumpete bygg (kunne vært så mye mer).. Og alle de her miljøsparende næringshusene som kommer opp i trondheim ser heeelt jævlige ut… Takk for det!

  8. arkitektstudent
    Dec 19, 2010 @ 14:25:39

    Og forresten, hva skjer med fortettningspolitikken i Trondheim? Den feiler jo helt….Skikkelig tragisk

  9. arkitektstudent
    Dec 19, 2010 @ 14:36:36

    Beklager med overposting, blir bare litt ivrig… men se på dette arbeidet av West 8: http://www.west8.nl/projects/all/borneo_sporenburg/
    Kunne ikke dette vært til inspirasjon for utvikling av både Brattøra og Nyhavna? Noe som også har relasjon til bryggene i Trondheim. Hver «brygge» får et individuelt preg og skaper et sammensatt uttrykk, mye likt den feelingen av trearkitekturen man finner her…

    West 8 har selv hatt forelesning ved NTNU og har blant annet påpekt hvor vakker en by Trondheim egentlig er, og hvilket potensiale og problemer den har.
    Sjekk ut prosjektene deres da vel?🙂

  10. Jan Bojer Vindheim
    Dec 19, 2010 @ 15:52:07

    takk til arkitektstudent for interessante kommentarer.

    Påstanden om at (f.eks.)jeg «mangler den estetiske smaken til å forstå alt, slik som Hamsunbygget», har interessante implikasjoner. Den kan for eksempel forstås slik at befolkningens egen smak er uinteressant; folk skal og må oppdras til å like det arkitekter seg i mellom er blitt enige om å like.

    Reitans Interia-bygg i Olav Tryggvasons gate påtar jeg meg ikke noe ansvar for, men jeg gremmes over at mine forsøk på å påvirke bygget på hjørnet av Dronningens gate og Prinsens gate gjorde det verre istedet for bedre.

    Nå foregår det et arbeide for å utvikle en ny Midtbyplan, men i lys av erfaringene skal vi ikke ha for store forhåpninger.

  11. Halfdan Wiik
    Feb 24, 2011 @ 11:03:53

    Det er ei stund siden jeg var innom denne sida. Men nå ser jeg at «arkitektstudent» synes det er latterlig at jeg trekker fram bygget til Bergen Arkitekt Skole som heslig – det er jo en gammel kornsilo, poengterer han. Poenget mitt var vel at viss dagens arkitekter fikk råde, ville halve Bergen vært revet og erstattet med siloer og klosser, som er det eneste disse flokkdyra ser ut til være i stand til å skape. Viss det er behov for flere lokale eksempler, kan man ta en titt her, på den nye Bergen Fiskehall som er under oppføring: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/–Turistinfoen-maa-ut-1013445.html

    At arkitektskolen i Bergen ikke kan, eller ikke vil skrive skikkelig norsk, føyer seg inn i bildet.

    Hilsen Halfdan

  12. Halfdan Wiik
    Feb 28, 2011 @ 09:02:35

    Et lite tillegg til kommentaren min over, som et a propos til den fiske/mat-hallen som er under oppføring i Bergen, som et nytt monument over moderne arkitekters redsel for «tilpasning». Her kan man se hvordan arkitekter løste den samme oppgaven for hundre år siden. Bare så synd at det ikke ble noe av det: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/3666/6246/article-46673

    Hilsen Halfdan

  13. Øyvind Holmstad
    Mar 20, 2012 @ 20:17:18

    Dette innlegget var så bra at jeg har lagt deg til på blogglista mi! Har du sett Christopher Alexander’s forelesning i Berkeley, California, som vi lastet opp til YouTube forrige måned:

    Så at en arkitektstudent i forumet mente ikke alle har tilstrekkelig utviklet estetisk sans til å bedømme god arkitektur. Vel, Alexander har gjennom empiriske studier vist at dette er bare tull: http://www.livingneighborhoods.org/library/empirical-findings.pdf

    Hyggelig du setter pris på saltak! Som Alexander hevder, tak skal man leve i eller på, døde tak er meningsløse: http://permaliv.blogspot.com/2011/11/deep-truth-of-sheltering-roof.html

    Ellers forsøker jeg å få publisert flest mulig essay av nikos Salingaros på bloggen til PRI-Australia. Dette går litt seint, men her er foreløpige bidrag: http://permaculture.org.au/author/Nikos%20A.%20Salingaros

  14. Ioannis Roussakis
    Dec 03, 2012 @ 15:18:20

    Hvis dere mener at den moderne arkitekturen i Norge er elendig, bare ta en tur i fastlandet i Hellas. Situasjonen der er håpløs i dette feltet også. Når penger kommer plutselig på en samfunn, har man trenden å gjøre overdrevede og smakløse ting ikke bare i hverdagslivet men i arkitekturen og. Når endelig samfunnet blir tøm for penger, slik som det hendte i Hellas slike greier forblir tilbake som en paminnelse av middelmådigheten av folke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: