Hør på Stoltenberg

Det er prisverdig at kjente og sentrale politikere i Norge som Åslaug Haga og Carl I Hagen kan stille seg bak et såpass radikalt dokument som «Rapport om Narkotika» fra Stoltenberg-utvalget. Rapporten er nok et tegn på at frontene i rusdebatten i er i bevegelse.

Debatten har i første omgang hektet seg fast i spørsmålet om å ta i bruk heroin i tillegg til stoffer som subutex og metadon i det som kalles Legemiddelassistert Rehabilitering eller LAR. Dette er et tiltak for en svært liten gruppe, og vil ha liten innflytelse for det store flertallet som sliter med rusmiddel-relaterte problemer. Når det likevel får så stor oppmerksomhet er det først og fremst fordi det bryter med den moralistiske og fordømmende holdningen overfor rusbrukerne som har dominert debatten hittil; den som kan sammenfattes i ordene: Det er umoralsk å bruke dop. Så blir da også de gjengse tiltakene karakterisert av forskere som basert på overtro.

Ut fra denne holdningen lanseres visjonen av det narkotikafrie samfunn og av den nådeløse og endeløse krigen mot narkotika. Siden denne krigen, lansert av USA, først fremst har vært ført i Latinamerika, er det verdt å merke seg at en gruppe latinamerikanske statsledere har bedt om at krigen avblåses så fort som mulig.

Så langt er vi neppe kommet i Norge, men om vi ser bort fra det kontroversielle forslaget om utskriving av heroin, er det mange grep i Stoltenberg-utvalgets rapport som bryter med etablert tenkning. Når heroindebatten har lagt seg en smule kan vi nok for eksempel få en debatt om forslagene 3 og 4 som går inn for å bruke samme system som Portugal i oppfølging av bruk og besittelse. I stedet for et forelegg og en merknad på rullebladet mener hele utvalget at brukerne skal tilbys hjelp fra helse og sosialarbeidere.

Utvalget går også enstemmig inn for å utvide ordningen med sprøyterom og utvikle disse til omfattende lavterskeltilbud der brukere kan møte helsepersonell og sosialarbeidere. Utvalget mener det er lønnsomt for samfunnet å sette av tilstrekkelige midler til sårt tiltrengt sosial og medisinsk oppfølging etter avsluttet behandling. Og dette vil nok bli det vanskeligste punktet: Å skaffe tilstrekkelige ressurser til den tette oppfølging av brukerne som utvalget ønsker seg. Både lokalt og sentralt er sosial- og helsebudsjettene allerede så hardt presset av lønnsomhetstenking og høye forventninger i befolkningen, at bevilgningene neppe kommer til å bli så store som de høye målsettingene vil kreve.

Rapporten er i hele sin tilnærming fokusert på de tyngste misbrukerne. Det er en plan for tiltak rettet mot de spøytenarkomane, fortrinnsvis heroinistene. Den bidrar derfor dessverre til å tåkelegge skillene mellom de mange ulike stoffene som faller inn under narkotikabegrepet. Rapporten er holdt i forbudspolitikkens språk, selv om den tar til orde for en betydelig oppmyking av dagens restriktive politikk. Men tanken om at det kan være forskjell på bruk og misbruk berøres overhodet ikke.

7 kommentarer (+add yours?)

  1. Anonym
    Jun 16, 2010 @ 21:44:41

    At de ønsker å mobilisere folk på internett er å skyte seg selv i foten. Der vil de møte en godt forberedt legaliseringsbevegelse som vil banke dem ned i støvlene.

  2. Konrad
    Jun 17, 2010 @ 15:56:03

    Applaus til Stoltenberg sr. for å bryte med den vanlige moralistiske vanetenkningen i narkodebatten.

    Helt enig i at narkodebatten tåkelegges av at alle stoffer puttes i samme sekk og at det ikke skjelnes mellom bruk og misbruk (for alkohol er jo dette et vesentlig skille som de fleste godtar).

  3. Ole Ullern
    Jun 19, 2010 @ 03:07:53

    Hei Bojer – Fint du legger ut kommentaren og Stoltenberg-rapporten.

    Rapporten og holdningen er likevel preget av kontroll-tanken – at «Samfunnet», som rapporten stadig viser til, skal «løse» rusbruk for «enkeltmennesker som trenger hjelp» pga. «narkotikamisbruk». Ensidig negativt. Ikke et glimmer om at noen faktisk kan ønske å bruke noen av de vilkårlige «narkotika» til noe bra. Lite «brudd med den etablerte tenkingen» her, kun variasjoner over temaet: «Vi» skal kontrollere «dem».

    Alkohol holdes utenfor, og tanken om at bruk av andre rusmidler enn alkohol kan ha noe rent positivt ved seg nevnes ikke – ikke engang som spekulasjon om hvorvidt det kan være del av bakgrunn for den rikt utbredte rusbruken i Norge.

    Grunnforutsetningene rundt rusbruk – f.eks. menneskets gledessøking – nevnes ikke. Her skal man «helst fjerne – den trussel narkotika er for enkeltmennesker og for samfunnet». Opprinnelseshistorien til narkotikaforbudene nevnes ikke. Kun forbudenes resultater. Diskusjonen starter dermed først der rusbruk er etablert som «problem». Rapporten er til og med «illustert av brukere … med … rusproblemer». M.a.o: ‘Se! – så flinke de kan være…’. Nedlatende blir det likevel: «Rapporten vår handler om håp» for «hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få hjelp» – av «oss» som vet best hva de trenger, underforstått. Alt innenfor rammene av grunnforståelsen om at rusbruk «gjelder … giftens tyranni».

    «Krigen mot Narkotika» («War on drugs») ble lansert av den kriminelle USA-presidenten Nixon. Etter frigivelse av flere «Nixon-tapes» i 2002 ble det dokumentert at hensikten var å forfølge radikale mennesker, særlig krigsmotstandere. En yndlings-fellesnevner og kjær fritidsbeskjeftigelse blant fredselskerne var cannabis-bruk. Derfor startet Nixon og FBI en intensivert kamp mot cannabis-bruk. Det diskuterte de eksplisitt over telefon, på opptakene. At «Hasj skaper fred» skulle de ikke ha noe av. Siden Nixon og FBI ikke kunne argumentere for mer krig (Nixon vant valget i 1968 på bløffen om at han hadde en «secret plan» for å stoppe Vietnam-krigen – det hadde han ikke: Krigen ble holdt i gang til 1975, året etter at Nixon måtte gå av), bekjempet de krigsmotstanderne via et annet fellestrekk for radikale selvstendige tenkere: De liker gjerne cannabis.

    Denne «Kampen mellom 1950-tallet og 1960-tallet» (som Grateful Dead-tekstskribent John Perry Barlow så fyndig har kalt det) pågår ennå. 1950-tallet råder fortsatt i norsk ruspolitikk – med noen oppmykninger der hvor horribilitetene har blitt for tydelige. 1950-tallet dreper planeten med sin naturfiendtlighet, 1960-tallet – fortsatt underlegent – redder planetens menneskelivsmiljøer ved naturvennlighet, som bl.a. innebærer omtenksom bruk av naturgitte rusmidler som cannabis.

    Stoltenberg-rapporten viderefører i oppdaterte former kampen mot fri tenking, ved undertrykking og sykeliggjøring av andre rusmidler enn alkohol, nikotin og kaffe. F.eks: Dersom et menneske er stakkarsliggjort lenge nok til aldri mer å være en opposisjonell trussel, da kan det (kanskje) få bruke heroin fritt i «lavterskel brukersteder». Tanken om «nemnder» som reaksjon ved besittelse og bruk av de vilkårlig ulovlige rusmidler, blir her kun en videreføring av kontrolltanken.

    Mulighet til legale «lavterskel brukersteder» for et potensielt positivt rusmiddel som cannabis nevnes ikke. Der går visst grensen: Populære cannabis er ikke farlig nok til å bli lovlig å bruke – det er antagelig fortsatt for velegnet som undertrykkingsmiddelav radikalt tenkende. Det setter forslaget i perspektiv, og viser hvordan 1950-tallet fortsatt jakter på 1960-tallets selvstendighetsønske – også her i Norge.

    Stoltenberg-rapporten er et signal om at «samfunnet» leter etter nye former til å jakte på selvstendig tenking – representert og symbolisert gjennom rusmiddelvalg.

    Tingliggjøring og fanging av den frie tanke via rusmidler, til videre forsimpling og forsøpling av de mest strålende gode ideer om hyggeligere samfunnsordninger enn pengestress og livsmiljø-drepende (jf. Mexicogulf-oljeutslipp) vekstmas, får dessverre god støtte av Stoltenberg-rapportens forslag. Dette er stekking med strips istedenfor fengsel, håndjern presentert i silkepapir.

    Hold fast ved tanken og realiteten: HASJ SKAPER FRED! – både innad i sinnet og utad i verden, ved fornuftig opplyst bruk.

    En annen verden er mulig, der gale mennesker ikke får anledning til å forby planter å gro.

    En annen verden er mulig, der mennesker kan hvile i sinnsro og likeverd. Uten å jages til å bli med på å skape den ufortsettbare veksten som dreper økologisk, dvs. vårt pågående partielle selvmord.

    En verden der læring om gledene som kan utvikles i menneskesinnet står høyere enn læring om programmering av i-pod og gadgets, er mulig.

    En verden er mulig der fri tankeflukt er ønsket, med eller uten rusmidler, utenfor ferdiglagte tankespor av påtvungen vekst.

    En verden er mulig der hasj skaper fred, ikke narkotikakrig.

  4. arthur
    Jul 13, 2010 @ 11:10:20

    LAR liten gruppe? hahaha latterlig jeg veit om 18 år gammle som får det mot amfetamin misbruk..
    rana kommune har sikkert 100stk på LAR og alle under 30 og alle har hekta seg ikke på heroin men subitex og oxycontin

  5. Jan Bojer Vindheim
    Jul 13, 2010 @ 13:06:33

    Det jeg mente var ikke at det er få LAR -brukere, men at de som er aktuelle for heroin-utskriving er ganske få.

  6. arthur
    Jul 13, 2010 @ 13:49:53

    det er vell greit og bruk dop så lenge staten gir deg den=)

  7. arthur
    Jul 13, 2010 @ 13:55:08

    håper norske regjeringa får opp øyan og innfør samme system som Portugal

    Takk Jan Bojer Vindheim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: