Sanksjoner ?

Iranere protesterer mot regimet

Iranere protesterer mot regimet

Israel har som kjent innført sanksjoner mot befolkningen på Gaza. Sanksjonene håndheves så brutalt at flere og flere mennesker nå ber om sanksjoner mot Israel. Blant dem er Irans president Ahmadinejad og hans revolusjonsgardister. På den annen side kreves det, blant annet fra EU og fra FNs sikkerhetsråd, at det innføres sanksjoner mot Iran.

Nå har det seg også slik at de som er ivrigst tilhengere av sanksjoner mot Israel, med argumenter av typen; det virket jo mot Sørafrika, samtidig er motstandere av sanksjoner mot det totalitære regimet i Iran; Vi veit jo at sanksjoner ikke virker heter det da. Og omvendt: de ivrigste tilhengerne av sanksjoner mot Iran tar sterkt avstand fra sanksjoner mot Israel med argumenter av typen Vi må jo holde kanalene åpne for dialog.

Personlig har jeg lite til overs for være seg Israels statsminister Netanyahu eller Irans president Ahmadinejad, og blir derfor lettere overrasket når jeg møter folk som foretrekker den ene framfor den andre. Ikke minst gjelder dette folk som mener man ikke må støtte det amerikanske kjøret mot iranerne. Jeg kjenner en del iranere, men ingen av dem jubler for Ahmadinejad. På den annen side er det heller ingen av dem som støtter sanksjoner mot hjemlandet sitt.

Hengte kurdere i Teheran, mai 2010

I går morges (19. juni) ved daggry ble den iranske balutsjeren Abdolmalek Rigi hengt i Evin-fengselet i Teheran. Balutsjerne er stort sett sunnimuslimer, i likhet med kurderne i de nordvestlige provinsene. Det er ikke lenge siden fire kurdere ble hengt, og andre navnløse henrettelser foregår regelmessig. Norges FN-ambassadør Bente Engell Hansen fikk for få dager siden (15. juni) æren av å presentere en rapport om brudd på mennskrettighetene i Iran på vegne av FNs råd for menneskerettigheter. Likevel forsøker Norge å sende iranske flyktninger tilbake til landet, uten at dette vekker samme oppstandelse som returen til nabolandet Irak.

Det iranske regimet har få støttespillere i Norge, bortsett fra en håndfull frafalne marxistleninister, men fordømmelsene av «presteregimet» er dessverre ofte så unyanserte at de slår over i hets mot islam og persere generelt (ofte fra folk som hverken veit forskjellen på sunni og sjia-islam eller på persere og arabere).

Imidlertid er det jo (naturligvis) slik at iranerne motsetter seg det ultrakonservative religiøse regimet, enten de måtte være farsier, kurdere, arabere, azerier, balutsjere eller ha bakgrunn i noen av de øvrige folkeslagene i dette mangfoldige landet. Motstanden mot regimet toppet seg under valgene ifjor sommer, da gatene var fylt av demonstranter med grønne flagg. Til tross for beinhard undertrykkelse har ikke uroen lagt seg siden.

For et par uker siden hadde jeg gleden av å høre nobelprisvinner Shirin Ebadi tale på Litteraturhuset i Oslo. Etterpå har jeg lest selvbiografien hennes. En imponerende og formidabel motstander for et forsteinet regimet, (og en livshistorie som burde få ganske mange norske sutrere til å holde kjeft). Det er bemerkelsesverdig hvilken styrke hun demonstrerer og like bemerkelsesverdig at hun ikke oppgir troen hverken på det iranske folket eller på islam.

Verdt å merke seg er også hvordan hun peker på den historiske bakgrunnen som gjorde Khomeinis islamske revolusjon mulig: Hun trekker fram det britisk/amerikanske kuppet mot den folkevalgte president Mossadeq i 1954 som begynnelsen på den historiske prosessen som førte Khomeini til makta. En annen som kommer inn på dette er journalisten Adam Curtis som skriver:

«I very much like the archive that argues that only the British oil company has the skill to deal with disasters – in particular blow-outs and explosions at oil wells. The Iranians wouldn’t know how to put them out, it says. But the British do and so should be allowed to stay in Iran because then it would be safe in British hands.»

Det britiske oljeselskapet som omtales er BP, som ikke lenger kan skryte av sine evne til å stanse oljutslipp.

Verden er et komplisert sted, og de som griper inn for å forbedre situasjonen i fjerne land, oppnår sjelden de resultatene de håper på.

13 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Jun 20, 2010 @ 19:32:37

    Jeg er neimen ikke sikker på hvor viktige sanksjonene var for avskaffelse av apartheid, jeg holder nok en knapp på internasjonal realpolitikk – ikke tilfeldig at det skjedde viktige politiske endringer i land etter land i årene etter Sovjets fall.

    Jeg har generelt liten tro på sanksjoner, særlig fordi sanksjonene er lettest å få til på gale områder, altså «soft targets» som akademia, kultur og idrett, mens man i stedet burde rette det mot f.eks. våpenhandel. I Israels tilfelle vil man fort rette baker for smed ved akademisk og kulturell boikott. Skulle man f.eks. boikotte en humanist som Daniel Barenboim bare fordi han er israelsk borger? I Irans tilfelle tror jeg det er enda viktigere å unngå kulturelle og akademisk boikott.

  2. John F
    Jun 21, 2010 @ 07:51:33

    Uavhengig av hva jeg mener om sanksjoner er det mulig å skille mellom Israel og Iran her. Iran er et diktatur mens Israel, muligens i likhet med Sør-Afrika, gjør krav på å anerkjenne visse, om enn ikke alle, demokratiske standarder og idealer.

    Dette gjør at mens den iranske regjeringen utmerket godt kan finne på å la befolkningen demonstrativt sulte slik Saddam og Kim Jong-Il har gjort, for på den måten å trumfe gjennom at sanksjonene blir opphevet, så vil neppe Israel synke så lavt.

    Om du vil kan du sammenligne situasjonen med den Gandhi stod overfor: En grunn til at ikkevoldskampanjen fungerte var at britene hadde moralske standarder som gjorde det vanskelig å skyte ned ubevæpnede mennesker. Men prøv å tenk deg et japansk- eller tyskokkupert India, disse ville ikke hatt de samme skruplene.

  3. Jan Bojer Vindheim
    Jun 21, 2010 @ 10:18:29

    Når det gjelder det britiske imperiets påståtte humanitet i India så er den en myte basert på falsk informasjon. Britene brukte greneseløs brutalitet i undertrykkelsen av den indiske befolkningen. Utslagsgivende for Gandhis beslutning om å bekjempe okkupasjonen var massakren i Amritsar i 1919 da britene sperret en folkemengde inne på et torg og skjøt inn i mengden med mitraljøser.

    Jeg tviler på at tysk okkupasjon hadde vært vesentlig verre.

  4. Konrad
    Jun 21, 2010 @ 10:28:55

    Nyere historieforskning har nok laget et litt mer nyansert bilde av konsekvensene av kolonisering, men det er nok en myte at britene var så mye snillere enn andre kolonister. Britenes kolonisering var imidlertid anderledes enn den franske, såvidt jeg har forstått, britene hadde i større grad et handelsimperium støttet av en brutal militærmakt.

  5. Jan Bojer Vindheim
    Jun 21, 2010 @ 15:12:14

    Forskjellen mellom den undertrykking som praktiseres i Israel og den som praktiseres i Iran har fellestrekk med forskjellen mellom britisk imperialistisk undertrykking og nazitysk undertrykking. Israelerne undertrykker de koloniserte, men ikke sin egen jødiske befolkning. Dette blir som britenes kolonipolitkk, en rasistisk basert undertrykking av «de andre».

    Iran retterderimot undertrykkinga mot sine egne, slik de tyske nazistene også gjorde. Det er iranere som fyller de iranske fengslene og fangeleirene, her gjøres ikke forskjell på farsi, araber, balutsji og kurder. Israelske fengsler er derimot først og fremst fulle av arabere.

  6. Konrad
    Jun 21, 2010 @ 16:02:50

    Nå vandrer vi kanskje ut i skogen, men jeg er ikke sikker på om den jevne tysker hadde det så ille under Hitler (det gikk hovedsakelig utover jøder, homofile, tilbakestående og sigøynere). Likheten med Iran er at politiske motstandere ble buret inne av Hitlers håndlangere.

    Ellers er jeg enig. Iran er ikke særlig rasistisk (såvidt jeg kan forstå), mens det israelske regimet i praksis er rasistisk. Fordi Iran handler mest om politisk undertrykking tror jeg det er galt med akademisk og kulturell boikott fordi det kan føre til at opposisjonen da kan få enda mer problemer med internasjonal kontakt, noe som ikke er issue i Israel.

  7. Ole Ullern
    Jun 21, 2010 @ 16:39:20

    «A pox on both their houses» er et godt svar overfor det falske valget «Israel eller Iran». På – vel å merke – hver sine vis, er ingen av dem for tiden gode regimer. Lett å sette underordnede sider av regimene opp mot hverandre i konstruerte motsetninger. Det skaper uklarheter velegnet til å så slå til med en konklusjon mot det ene eller det andre regimet, etter opportunistisk behov.

    Før debatten fortapes videre i kolonialhistorie eller bibelhistorie kan det være greit å huske på hvem vi er, som snakker om emnet. Særlig akkurat nå som en flåte av 12 USAske/Israelske krigsskip har passert Suez-kanalen på vei mot Rødehavet og Iran. Mens BBC melder at Iran har nektet to IAEA våpeninspektører adgang (ligner på noe som ble meldt i, få se, 2003, i et naboland en bokstav unna?).

    Norge er med i NATO, forsiktig sagt «alliert» av USA, og Israel har inntil nylig hatt utstrakt militærsamarbeid med NATO, dvs. i prinsippet Norge. Samarbeidet skar seg litt med Israels drepende angrep på NATO-medlem Tyrkias skip med fredsaktivister 31. mai 2010. Tyrkias president Erdogan ble litt sur, bare fordi dette formelt var en krigshandling fra Israel.

    Snakker vi norsk, er vi i prinsippet alliert med Tyrkia mot Israel. (Men Israel har sterk presedens, dessverre, for å få gjøre akkurat hva de vil – inkludert angripe et USAsk krigsskip i Middelhavet og drepe 34 USAske soldater: USS Liberty, 8. juni 1967, dvs. under «Seksdagers-krigen» av Israel mot nabostater.) Bildet forkludres en smule av at USA i praksis gir blanke i de drepte fredsaktivistene (som soldatene i 1967). Visepresident Biden mente det var aktivistenes egen skyld, siden de ville fore folk i de facto konsentrasjonsleiren Gaza. Logikken var at om Gazas folk får for mye mat og sånt, kan de bli sterke nok til å kanskje drepe israelitter for å ha sultet dem, så derfor ble det riktig å drepe fredsaktivister som ville levere mat og utstyr.

    Men vi er IKKE allierte av Iran. Likevel har ikke Iran for vane – på noen hundre år – å angripe land utenfor seg selv.

    I «hvem er verst»-konkurransen Israel/Iran har vi da:

    1. Som NATO-alliert er Israel vanskelige å kritisere. Bl.a. fordi Norge selger våpendeler til dem fra Kongsberg våpenfabrikk (nå «Kongsberg Defence & Aerospace»). Det blir farlig nær selvkritikk, som igjen betyr kritikk av USA. Norge er lite og feigt, dvs. opportunistisk i internasjonale fora, og moralsk klarhet må ofte vike for den praktiske realitet at det vil være «uklokt» å gå til krig, om enn bare verbal, mot USA. Det kan være å skyte oss selv ikke bare i foten, men i tinningen, ut fra hvordan USA har holdt på mot ulydige allierte senere år. Selv om Israel siden 2006 har holdt en stor konsentrasjonsleir med systematisk sulting i Gaza, og ellers kriger om seg der psykosen tar dem, finner det offisielle Norge det riktigst å støtte dem, samt kritisere forsiktig av typen: «Drep nå ikke for mye eller tydelig da, er dere snille…».

    2. Iran er lett å kritisere. For landet er ikke alliert, ikke viktig handelspartner, har ikke kristen tradisjon, og – særlig – har ikke USAs støtte. At Iran ikke er eksternt aggressive må da lett vike. Her kan Norge holde den moralske fanen høyt, og stort sett helt virkningsløst kreve at regimet er snillere mot egne borgere: Droppe dødsstraff ved henging og sånt, bare vi slipper å nevne USAs dødsstraff ved skyting (for da blir det pinlig igjen).

    I valget mellom å støtte Israel eller Iran i den pågående konfrontasjonen, kan det da være greit å holde seg til å kritisere hvem som er aggressor, uten å se for nøye på hvem som har helt rett i alt. Det har ikke en norsktalende vestlig medløper råd til, om vi skal fortsette som «selvstendig» stat, dere.

    Israel er aggressor overfor Iran, støttet av USA, dermed støttet av Norge. Det kan vi være ærlige om. Israel er versting til å være aggressiv. Det kan kritiseres. Selv om Israel da kaller seg offer, til rettferdiggjøring av angrep.

    Litt avhengig av hvor hver enkelt av oss får mat og inntekt fra, avgjør pragmatikken hvem som støttes dypere. Resten er store ord og luft. Bare de som på kort varsel kan dyrke jord selv til mat og ellers være selvforsynte har noen reell kraft til i handling å kritisere Israel, sånn som verden er skrudd sammen nå. Vi i Norge lever jo på handelsutnytting basert på USA-NATOs militærmakt. Ca. 25.000 barn dør daglig av det og en milliard sulter, så presset kan opprettholdes mot dem som jobber for under en dollar om dagen – bør vi huske.

    Det hender protester mot vår egen verste norske oppførsel mildner forholdene. Derfor er protester mot Israel-USAs aggresjoner mot Iran nyttige – selv om det skal veldig mye kraft fra veldig mange til å oppnå ganske lite («ganske lite» er ikke ingenting – ihvertfall ikke ingenting for dem som dermed unngår å bli drept).

    Kanskje kan vi da en gang fase ned veksten vår og nøye oss med nok goder til ikke å plage andre, men å være greie og snille. Og kan hende en gang gjøre som vi vil. Hva nå det er, igjen: Nyte livet, kjenne på hva det er, lære mer om gleder som kan oppleves opprettholdbart, feire sommersolverv, og sånt.

    Ut over det, hvem som er best av Israel eller Iran kan en slå kron eller mynt om.

    Oj! – mynten ble stående på kanten. Og dirre. – Det finansielle systemet er visst noe ustabilt…

  8. predikeren
    Jun 21, 2010 @ 19:05:16

    Takk for boktips om Shirin Ebadi .

    Siden:
    «Vi i Norge lever jo på handelsutnytting basert på USA-NATOs militærmakt. Ca. 25.000 barn dør daglig av det og en milliard sulter, så presset kan opprettholdes mot dem som jobber for under en dollar om dagen – bør vi huske. »

    Så bør vi nok boikotte oss selv. Det burde være mulig, selv om effekten av det kan diskuteres.
    Enhver bør vel feie for egen dør først, før man forsøker å feie for andres.

  9. Thomas Myhrvang Gadourek
    Jun 23, 2010 @ 14:54:58

    Konrad skriver: «Fordi Iran handler mest om politisk undertrykking tror jeg det er galt med akademisk og kulturell boikott fordi det kan føre til at opposisjonen da kan få enda mer problemer med internasjonal kontakt, noe som ikke er issue i Israel.»

    Dette er feil. Det er nettopp i israelske kunstermiljøer og akademia man finner de israelere som er mest liberale og kritiske til sin egen stat.

    En kulturell og akademisk boykott av Israel vil derfor ramme nettopp dem som på sikt kan bidra til en kursendring i israelsk politikk.

    Dette skriver du jo selv i din første kommentar, men du later til å ha skiftet mening i den siste.

  10. Konrad
    Jun 24, 2010 @ 17:34:43

    Nei, du misforstår mitt poeng. Det jeg sier er at i Iran er politisk undertrykking hovedproblemet, mens i Israel er undertrykking av palestinere på Gaza og Vestbredden (men Israel er altså et liberalt demokrati). I Iran er utfordringen å holde kontakt med opposisjonen, det er jo ikke noe problem i Israels tilfelle – så sant det ikke innføres bojkott. Situasjonen er altså svært forskjellig,men argumenter for og mot boikott kan være det samme.

    Konklusjonen er uansett den samme: Akademisk og kulturell bojkott av Israel er meningsløst fordi det særlig rammer de som klarest taler mot Israels fremferd (retter baker for smed), for Irans tilfelle kan slik boikott endog være kontraproduktivt fordi det rammer en skviset opposisjon. Israel har i motsetning til Iran ikke egen olje/gass, oljeboikott kan ramme Israel hardt. Våpenboikott kan ramme begge landene, men til forskjell fra Israel er ikke Iran en aggressiv militærmakt. Derfor er det ingen klare argumenter for våpenboikott av Iran, selv om det er argumenter for boikott rettet spesifikt mot utvikling av atomvåpen.

    For Irans tilfelle tror jeg rett og slett at generell boikott ikke er veien å gå. Iranerne er stolte og kunnskapsrike, de må få ordne opp selv.

  11. Thomas Myhrvang Gadourek
    Jun 25, 2010 @ 12:19:58

    Konrad: Jeg vil fortsatt motsi deg på to punkter:

    Du skriver at Iran ikke er en aggressiv militærmakt. Dette kan i aller høyeste grad diskuteres.

    Videre skriver du at det ikke er noen klare argumenter for våpenboykott av Iran.

    Men Iran er jo – som du selv skriver – et undertrykkende diktatur.

    Er ikke dette i seg selv et klart argument for våpenboykott?

    Ellers er jeg enig i det du skriver: Iranerne er et stolt og kunnskapsrikt folk.

    Dette gjelder forøvrig israelerne også.

  12. Konrad
    Jun 27, 2010 @ 14:30:28

    Vel, Iran har såvidt jeg vet ikke angrepet noen, de ble rettnok angrepet av Saddam (som på sin side fikk støtte fra USA). Dersom det er en grunn til å bojkotte Iran, så blir det temmelig mange andre land som bør føres på samme liste, f.eks. USA, Storbritannia, Finland etc.

    Jeg har ikke sagt at Iran er et diktatur, men det har et autoritært styresett med innslag av demokrati. Poenget er uannsett at iranerne må ordne opp selv, regimet kan muligens presses/lokkes økonomisk (dette lykkes ved utvidelsen av EU til gamle sovjet-satelitter).

    I Israel er situasjonen anderledes, det er et høvelig fungerende demokrati, men jeg er usikker på om dagens politiske klima i Israel er gunstig for løsning av konflikten gjennom ordinære politiske prosesser (f.eks. ved å appellere til israelske velgere). Her tror jeg nok et direkte press mot regjeringen vil være mest effektivt, f.eks. våpenboikott eller økonomisk press fra USAs side.

  13. The Ghost Writer
    Jul 19, 2010 @ 11:09:00

    Som alliert med Norske venstreekstremister er Taliban og Iran vanskelig å kritisere .

    Krigen mot NATO-ISRAEL og USA går foran alt annet.

    In March 2010, a Taliban commander admitted that Iran has been training teams of Taliban fighters in small unit tactics. «Our religions and our histories are different, but our target is the same — we both want to kill Americans,» the commander told The Sunday Times, rebutting the common analysis that Shia Iran and Sunni al Qaeda could not cooperate due to ideological differences.

    http://www.longwarjournal.org/archives/2010/07/taliban_commander_li_1.php

    Den syriske hæren har satt i gang en større operasjon mot kurdere i Syria og det snakkes om 300 drepte og 1.000 sårede. Minst like alvorlig, og av internasjonal betydning, er opplysningen om at Tyrkia har stilt israelsk-produserte Heron-droner til disposisjon for Syria.

    Det skal være statsminister Recep Tayyip Erdogan som personlig har godkjent at Syria får låne dronene. Dette er et brudd på avtalen Israel inngikk da dronene ble solgt. Det er også et brudd som angår andre land. Tyrkia er NATO-land og kan ikke bryte en slik kontrakt uten at det får konsekvenser.

    Drone-tekonologi er det hotteste innen krigføring. Iranske offiserer skal være svært interessert i å studere dronene, og Hizbollah jakter på kurdere som forsøker å flykte over til Libanon. De får informasjon om deres bevegelser via dronene.

    Lærdommen er at israelsk teknologi kan bli stilt til disposisjon for israels fiender.

    http://debka.com/article/8916/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: