Lovlig cannabis – men hvordan?

Et utsalg for medisinsk marihuana i California.

Det er ikke usannsynlig at velgerne i California seinere i år vil si ja til kontrollert omsetning av cannabis til vanlige brukere, slik det idag er tillatt med omsetning på medisinsk grunnlag. Også i Norge blir nå forslag om legal cannabis tatt på alvor. Ei ny bok fra verdens fremste cannabisforskere viser hvordan det internasjonale avtaleverket kan endres.

Frontene i narkotikapolitikken beveger seg nå raskt, tilmed i Norge. Stoltenberg-kommisjonens rapport fører kanskje ikke i første omgang til et norsk forsøk med utskriving av heroin, men den vil ganske sikkert føre til forbedringer i norsk politikk overfor de tyngste brukerne.

Rapporten har dessuten utløst en forfriskende debatt og tilmed et halvveis løfte fra justisminster Storberget om å stanse straffeforfølgelse av brukere. Når vi husker hvordan den tidligere britiske statsminister Gordon Brown neglisjerte faglige råd i narkotikapolitikken, med den følge at de fleste av hans faglige rådgivere på området trakk seg, og hvordan straffelovkommisjonen og andre faginstanser i Norge er blitt overhørt når de har anbefalt at straffene for rus fjernes, er det håp om forbedring i Storbergets uttalelser.

Nå har denne debatten først og fremst dreidd seg om de mest belastede narkomane, både om deres problemer og om samfunnets problemer med dem. Det er imidlertid slik at de synlige gate-junkiene bare er en liten del av dem som rammes av krigen mot narkotika. De aller fleste ofrene er cannabisbrukere, som har helt andre problemer enn dem sprøytebrukeren står overfor, og som ikke på samme måte utfordrer det gode borgerskap ved sin framtoning og sitt nærvær.

For halvannet år siden var det en internasjonal cannabiskonferanse i Oslo, og i kjølvannet av den tok professor Willy Pedersen til orde for kontrollert omsetning av cannabis i Norge. Selvsagt kom det kritiske kommentarer, men den massive fordømmelsen slike utspill tidlige har blitt møtte med så vi lite til.

Jeg har tidligere påvist hvordan språkbruken såvel som narkokrigens indre logikk fører til at cannabisbrukerne stigmatiseres ved assosiasjon til de gatenarkomane. Det er interessant at forfatterne av en fersk rapport om cannabispolitikk, som tilmed er anbefalt i Den norske legeforenings tidsskrift. gjør den samme observasjon.

Verdens absolutt fremste cannabisforskere har gått sammen om denne rapporten som oppsummerer den kunnskap vi idag har om virkningene av cannabis, såvel som om virkningene av det globale cannabisforbudet som har vært i kraft siden 1961. I sin oppsummering skriver forfatterkollegiet: «Ved en historisk tilfeldighet kom cannabis med i det internasjonale kontrollregimet for narkotika som ble utviklet i det tjuende århundre».

De benekter på ingen måte at cannabisbruk kan ha skadelige følger, men disse settes i det perspektivet som nå har blitt faglig konsensus: Sannsynligheten for og omfanget av skader blant tunge cannabisbrukere er beskjedent, sammenliknet med dem som forårsakes av mange andre psykoaktive substanser, legale og illegale, som er i vanlig bruk; nemlig alkohol, tobakk, amfetaminer, kokain og heroin

Dette er ikke oppsiktsvekkende konklusjoner i fagmiljøene, men kan nok fortsatt få øyenbryn til å løfte seg både i offentligheten og blant politikere. Forfatterne stanser likevel ikke der, de fortsetter med å drøfte hvordan velmente tiltak, som enklere reaksjoner overfor cannabisbrukere, i praksis kan føre til at flere straffes, fordi politiet bruker mindre tid på hver sak.:Tiltak for å redusere straffene eller avkriminalisere besittelse og bruk har blitt innført mange steder uten noen økning i bruk. Disse tiltakene har til en viss grad lyktes med å dempe skadevirkningene av forbudet. Imidlertid kan fordelene ved avkriminalisering undergraves av politiets praksis, som kan øke antallet brukere som straffes eller av diskriminerende praktisering av lovverket.

Bhang er det indiske ordet for hampeblader som tilsettes melk, te, iskrem, yoghurt osv. Da India i 1986 måtte forby sterkere cannbispreparater som ganja og charas, ble ikke bhang inkludert.

De fem forfatterne bruker derfor en stor del av boka til å drøfte hvordan den juridiske stillingen for cannabis best kan endres. De ulike mulighetene for mildere praksis som kan finnes innenfor dagens internasjonale avtaler anvises, herunder omsetning av medisinsk marihuana, hollandske coffeeshops og tradisjonell legal omsetning i India.

Forfatterne mener likevel at det er begrenset hvor langt man kommer innenfor regelverket og går derfor videre til en meget interessant diskusjon av hvordan man kan bryte ut av de rammene dagens avtaleverk setter. Én slik mulighet er at en stat kan tre ut av avtalene, for deretter å slutte seg til dem igjen med forbehold for cannabispolitikken. Men forfatternes hjerte later til å ligge i et nytt internasjonalt avtaleverk spesielt for cannabis, som kan erstatte de punktene som gjelder cannabis i de nåværende narkotika-konvensjonene. Et utkast til en slik avtale er inkludert i boka som appendix.

Forfatterkollegiets faglig tyngde og de gjennomarbeidede forslagene til veier ut av dagens uholdbare situasjon, gjør denne boka til et viktig veimerke i den internasjonale debatten om framtidas cannabis-regulering.

12 kommentarer (+add yours?)

  1. Eder Galle
    Jul 11, 2010 @ 22:21:50

    Kudos!
    Reform i narkotikapolitikken kan hjelpe mange i samfunnet. Om man tenker samfunnsøkonomisk og effektiv ressursbruk angår dette enhver nordmann. Flott at du sprer sunn informasjon. Internett setter forhåpentligvis en demper for feilinformasjon.

    Blir glad når jeg innser at vi snart tar et skritt i riktig retning🙂

    mvh
    Eder Galle🙂

  2. BLOGGPRIN$EN
    Jul 12, 2010 @ 01:29:22

    Kudos? Hver så snill ikke bruk slike ord, merker jeg blir litt kvalm…

    ANYWAYS, om cannabis er farlig eller ikke kan jo diskuteres i evigheter, og det er sannsyligvis også det eneste som vil skje her i Norge.

    Det faktum at cannabis i det hele tatt må forsvares, tilsier at folk allerede har opplevd eller ser negativt på det, og det er det alltids en grunn til.

    Jeg har selv vært en ivrig cannabisbruker en kort periode for en god stund siden, og har flere venner som bruker dette stoffet til daglig. La meg understreke, dette stoffet har ingen langsiktige positive virkninger på personer som kun bruker det til nytelse.

    Som medisin til folk som virkelig trenger det derimot, kan det selvfølgelig være nyttig.

  3. Anonym
    Jul 12, 2010 @ 10:23:24

    Hvorfor kan det ikke ha langsiktige positive virkninger? Alle har godt av å kose seg eller more seg litt i blant. Dessuten virker det muskelavslappende og er omtrent like lite skadelig for kroppen som kaffe. For ansvarlige voksne som inntar det uten å blande med tobakk, er det mer eller mindre harmløst slik jeg ser det.

    Forbudet mot cannabis skyldes, tro det eller ei, en rasistisk hysteribølge i USA på 1930-tallet. Etter forbudstiden måtte Harry Anslinger finne noe nytt å drive med for hans politistyrker som hadde bekjempet alkohol. De valgte marihuana, som var populært blant svarte og meksikaneren. Siden rasisme var stuerent på den tiden ble forbudet brukt for å plage og undertrykke diskke gruppene – og blir det fortsatt (det er ikke tilfeldig at NAACP, den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen for svarte, er for legalisering i California).

    Senere spredde USA det uvitenskaplige forbudet gjennom FN-systemet til alle land som ikke visste noe særlig om cannabis og motvillig gjennom bestikkelser eller trusler til de som hadde kultur for det. Man har regelmessig sett bort fra alle vitenskaplige rapporter som sier at det burde vært legalisert eller avkriminalisert.

    Forbudet er en skam. Det er primitivt og fungerer ikke.

  4. placebo
    Jul 12, 2010 @ 12:00:00

    Jeg er helt overbevist om at samfunnet (for ikke å snakke om enkeltindividene!) hadde fått det langt bedre dersom man hadde legalisert ALLE former for narkotika. Av de 11-12 milliarder man bruker på politi, påtalemyndighet, domstoler og fengsler, kan MINST 5-6 milliarder tilskrives narkotikarelaterte forbrytelser. Dersom man bare hadde brukt en del av disse midlene (la oss si 1-2 milliarder) til informasjonskampanjer og andre forebyggende tiltak, er jeg sikker på at man faktisk hadde redusert misbruk av tunge, narkotiske stoffer (javel, cannabisbruken hadde sikkert gått opp, men hva så? Alkoholforbruket i samme gruppe ville gått ned…).

    En ikke liten sideeffekt ville vært en enorm reduksjon i problemet rundt organisert kriminalitet, økt livskvalitet for de som er avhengige av sterkere stoffer, og sist (men ikke minst) at man lar folk være herre over egen kropp.

  5. arthur
    Jul 13, 2010 @ 14:15:45

    drit bra=)!!! placebo

  6. arthur
    Jul 13, 2010 @ 14:17:22

    det skulle ha vært fleir med den tanke gangen

  7. Hallvard
    Jul 13, 2010 @ 16:51:07

    KUDOS

  8. daniel
    Jul 14, 2010 @ 17:54:04

    Det er jo ingenting i stoltegnbergutvalget som tilsier at de vil ha en legalisering, de går jo inne for mer av det samme gamle.

    men blir spennende å se..

  9. Anonym
    Jul 15, 2010 @ 16:55:55

    Stoltenbergutvalget går inn for ruskontrakter og storstilt mobilisering «mot narkotika på internett» – dette er tåpelig og skadelig. Jeg mener ruskontrakter og andre tiltak som «skal inn i hodet» på folk og bestemme hva frie mennesker skal mene og underlegge dem kontrolltiltak under trussel om straff er mer traumatiserende og verre enn en bot eller fengsel. Jeg mener også at en mobilisering «mot narkotika» er noe vi burde vært ferdig med på 80-tallet, og at det eneste silkt hysteri bidrar til er økt splittelse innad i familier og i samfunnet generelt. De tar altså til orde for mer utstøtelse og strengere straffer for cannabisbrukere, selv om de kanskje ikke skjønner det selv. Jeg mener også at de er dømt til å mislykkes med en «mobilisering på internett», for her har allerede legaliseringsbevegelsen overtaket, de beste argumentene, og den beste vitenskapen, og det er å skyte seg selv i foten. Det vil bare føre til at flere skjønner at cannabis må legaliseres, og kampanjen vil bli mislykket.

  10. Accredited Degree Experience Life
    Jul 16, 2010 @ 15:30:29

    Stoltenbergutvalget går inn for ruskontrakter og storstilt mobilisering “mot narkotika på internett” – dette er tåpelig og skadelig. Jeg mener ruskontrakter og andre tiltak som “skal inn i hodet” på folk og bestemme hva frie mennesker skal mene og underlegge dem kontrolltiltak under trussel om straff er mer traumatiserende og verre enn en bot eller fengsel. Jeg mener også at en mobilisering “mot narkotika” er noe vi burde vært ferdig med på 80-tallet, og at det eneste silkt hysteri bidrar til er økt splittelse innad i familier og i samfunnet generelt. De tar altså til orde for mer utstøtelse og strengere straffer for cannabisbrukere, selv om de kanskje ikke skjønner det selv. Jeg mener også at de er dømt til å mislykkes med en “mobilisering på internett”, for her har allerede legaliseringsbevegelsen overtaket, de beste argumentene, og den beste vitenskapen, og det er å skyte seg selv i foten. Det vil bare føre til at flere skjønner at cannabis må legaliseres, og kampanjen vil bli mislykket.
    +1

  11. Ole Ullern
    Jul 17, 2010 @ 18:07:12

    NORSK KANNABISPOLITIKK ER USA-STYRT

    Norges kannabispolitikk er sveiset fast til USAs. Når meningene i det offisielle USA er åpent delte – som nå – får vi debatt også i Norge.

    Denne gangen ser det faktisk ut til at endringer i positiv retning kan skje. «Anledning til lovlig bruk av kannabis» – som er hva vi trenger – har nå forkjempere innen de vanligvis mest dogmatiske grupperinger: Storting, dommerstand, forskere, nyhetsmedier, og – siden justisminister Storberget er «særlig begeistret for forslaget om å gå vekk fra straff for bruk og besittelse av narkotika … før neste stortingsvalg» – også innen regjeringen. Som en som husker å ha røyket hasj sammen med statsministeren, skal det hevdes at det er på «høy» tid at synet om at lovlig bruk bør kunne skje fremmes fra offisielt hold.

    Men dessverre kan den nåværende schizofrene tilstanden med at «halvparten gjør det tungt forbudt allment fordømte», vare tilnærmet evig. Dobbeltmoralen har sine fordeler for svært mange («behandlingsindustrien», dvs. store yrkesgrupper avhengige av forbud; brukere som slipper å ta stilling til hva de vil med bruken og livet fordi emnet kannabisbruk unnlates å diskuteres åpent ; maktgrupper som trenger noen å moralsk fordømme). Her bør ingen rope hurra før vi ser at en god anledning til lovlig kannabisbruk er oppstått.

    Retningen på utviklingen nå er henimot en slags «verste av alle muligheter»-løsning: kannabis i prinsippet tillatt å bruke, men fortsatt tungt fordømt og åpent for trakassering fra politi med fullmakter til ransakelser og sanksjoner. En kannabisstigmatisering som vedvarer selv om bruk er tillatt. Dvs. at selv ulovlighetens svake ankemuligheter blir borte. Ingen rettsbeskyttelse fordi rettsvesenet betrakter trakasseringen som ikke viktig nok samt sånt brukere får finne seg i når de velger bruk av kannabis.

    Da vil kannabisens positive potensiale f.eks. spirituelt fortsatt finnes, men forties mens kunnskaper om god bruk hindres i å spres. I vår offentlige, felles forestillingsverden blir bare søplete bruk tilbake. Sosiale instruksjoner til god, konstruktiv bruk kveles. Det vil nesten være verre enn nå, med ihvertfall et forbud å protestere mot. Den fordømmende stigmatiseringen kan bli så tåkete at den fortsatt virker, men er umulig å argumentere kortfattet mot. Den nåværende uoffisielle trenden med at det ikke er «politisk korrekt» å bruke kannabis, kan bli offisiell. «Bruk, men ikke si det» kan bli den institusjonaliserte tilnærming.

    Denne utviklingen er viktig å advare mot. For kannabisens nårværende undertrykkelsesfunksjon, med at brukere tier om andre sosiale klagemål og politiske forslag for ikke trekke fokus til sin kannabisbruk, kan faktisk forsterkes – om kannabisbruk blir «straff-fritt» og henvist til trakassende nemnder og vage trusler om mulige sanksjoner senere.

    Allerede nå har vi den sinnssyke situasjonen at heroin er tillatt å bruke på spesielle steder, mens kannabisbruk er totalforbudt. Undertrykkingen på bakgrunn av rusvalg og rusmåte beholdes. Bare rusmåten er dårlig nok er den tillatt: Hva slags moralske signaler gir det? Hvor sterk schizofreni skal vi akseptere?

    Imens er alkoholbruk nærmest påbudt. Prøv bare å ta en tur til de vanligste steder folk møtes på fredags- og lørdagskvelder og si (like tydelig som kannabis fordømmes) at alkoholbruk faktisk gjør folk dumme. – Skyld ikke på meg om du får juling (det er bare i alkoholens natur…).

    Norsk kannabispolitikk er sveiset til USAs samlede kannabispolitikk. Også når USA er splittet. Derfor blir valget i California 2. november og utfallet for «Proposition 19» om legalisering veldig viktig for kannabisens kår også i Norge. Opportunistene i det offisielle Norger er spesialister i å svinge med vinden. Å håpe på saklighet kan være fåfengt. Mest må vi håpe på gode vindforhold.

  12. Matias
    Jul 26, 2010 @ 17:40:43

    Selvfølgelig er daglig cannabis-bruk farlig i lengden, men det er da vitterlig også daglig spritdrikking! Ikke glem dette magiske ordet som heter «moderasjon».🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: