Sanger om Lumumba

Det siste bildet av Patrice Lumumba, tatt av fotografen Horst Faas i Stanleyville.

Det store landet som nå heter Den demokratiske republikken Kongo er åsted for en av verdens mest langvarige væpnede konflikter. Men for 50 år siden var landet et kort øyeblikk en lysende stjerne på frigjøringshimmelen.

Den 30 juni 1960 overlot Kong Baudouin av Belgia makta i det enorme belgiske riket i Sentralafrika til en folkevalgt regjering under ledelse av Patrice Lumumba, som avsluttet sin takketale med ordene «Vi er ikke lenger apekatter for dere!»

Lumumba vakte stor beistring både i sitt hjemland og i andre deler av verden, Den unge karismatiske lederen skulle imidlertid ikke få lov å fungere lenge. Den 17. januar 1961 ble han drept av sin motstander Moise Tsjombe. Dermed hadde de belgiske kolonialistene fått rett i sin spådom om at kongoleserne ikke kunne styre seg selv. Sannheten var selvfølgelig at det brutale belgiske koloniherredømmet hadde knust det sivile samfunnet i det som før europeernes ankomst var et fruktbart land med rike kulturtradisjoner og vel etablerte systemer for konfliktløsning.

Selv i en kolonihistorie der overgrepene står i kø, var det belgiske regimet i Kongo eksepsjonelt. Det blir anslått at en tredjedel av befolkningen ble massakrert, men – som Bjørneboe skriver – så var de resterende blitt kristne. Allerede i 1906 utga D. Morel boka Kongelig Slaveleir som i detalj skildret de massive overgrep belgierne utførte mot befolkningen i det som da var den belgiske kongens personlige eiendom.. Boka finnes i en relativt fersk utgave på norsk, fra Forlaget Fritt og Vilt;

Den belgiske beslutningen om å slippe taket på Kongo kom brått, og det var ikke gjort noen forberedelser til å overlate makta til kongoleserne. Disse var dessuten fordelt på et stort antall folkegrupper med ulike språk og tradisjoner Den 35 år gamle Lumumba var en av de få kongoleserne som hadde noen som helst utdanning – han hadde nemlig gått på et katolsk gymnas og et belgisk kurs for postfunksjonærer.

Lumumba forsto at kongoleserne måte overvinne sine interne motsetninger dersom de skulle bygge en levedyktig nasjon. Det partiet han ledet, MNC, forsøkte å favne alle Kongos innbyggere. Partiet hadde likevel ingen organisasjon eller noen skolerte kadrer som kunne holde den veldige kongostaten samlet. Den rike provinsen Katanga i sør erklærte snart sin uavhengighet under ledelse av Moise Tsjombe og det brøt ut kamper i ulike deler av Kongo. Belgiske styrker rykket inn og FN sendte også tropper. Situasjonen var kaotisk og Lumumba ba om hjelp fra Sovjetunionen. Hærsjefen Joseph Mobutu erklærte statskupp den 14. september og Lumumba ble arrestert.

Han klarte å flykte til østlige delen av Kongo der han hadde flest tilhengere og forsøkte å etablere en ny regjering med sete i Stanleyville i, den byen som nå heter Kisangani. Men hans styrker ble snart knust og han ble på ny arrestert av Mobutus folk i desember. Etterhvert ble han utlevert til hovedstaden i Katanga, Elisabethville, sete for Moise Tsjombes utbryter-regime. Tsjombe nølte ikke med å få Lumumba mishandlet og drept, han ble skutt den 17. januar 1961. Ironisk nok er Elisabethville idag omdøpt til Lubumbashi, til minne om den drepte frigjøringslederen. Også mange gater og plasser i Kongo bærer idag hans navn. Diktatoren Mobutu som styrte Kongo fra 1965 til 1997 innså at Lumumbas navn levde videre.

African Jazz-orkestret ca 1960. Joseph Kabasele foran til høyre.

Da alt dette skjedde var jeg tenåring og hadde såvidt begynt å interessere meg for politikk. Min eldre søster kom (antakelig sommeren 1961) hjem fra Italia med en LP som det mektige italienske kommunistpartiets plateselskap hadde utgitt. På den ene sida inneholdt den Lumumbas siste tale (på fransk). Den hørte jeg ikke mye på. Men på den andre sida av LPen var det 6 sanger med tekster til støtte for Lumumba og hans MNC-parti, innspilt av ulike lokale musikere. Dette var mitt første møte med afrikansk musikk og jeg spilte den mange ganger.

LPen fins nok fortsatt et sted i kjelleren min, men i vår moderne tid er flere av de aktuelle sangene også tilgjengelige på YOU-tube, det gjelder for eksempel to sanger med gruppa African Jazz; en sang ved navn Viva Lumumba Patrice og en som heter MNC uhuru.

Flere av musikerne i African Jazz fikk stor innflytelse på den videre utviklinga av kongolesisk musikk. Bandlederen Le Grand Joseph Kabasselé var sammen med gitaristen Franco (som ledet et konkurrerende band) den fremste utvikleren av den kongolesiske rumbaen. Et annet medlem av African Jazz var Manu Dibango som seinere hadde en lang karriere som jazzmusiker i Europa og Amerika.

Det er alltid en vanskelig balansegang mellom samfunnsengasjert kunst og platt propaganda. Patrice Lumumba var en skikkelse som inspirerte til musikk som berører hele mennesket. Hans ry som en stor frigjøringshelt lever videre og navnet Patrice Lumumba blir fortsatt gitt til guttebarn i store deler av Afrika. Og det var neppe noen som beordret gitarhelten Franco til å spille inn sin hyllest til martyren.

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. Helge Øgrim
    okt 03, 2010 @ 22:34:17

    ah, jeg har møtt Horst Faas, fotolegenden som tok det siste bildet av Lumumba. Mighty cool fyr.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: