Blasfemi og ytringsfrihet

Olav den hellige, slik han framstilles i Skivholme kirke på Jylland.

Her i Nidaros foregår for tida Olavs-festdagene, til minne om en forlengst avdød konge, som den katolske kirke fant det for godt å helligkåre. Det er et godt tegn at religionshistorikeren Gunnhild Røthe, får plass i Adresseavisa til å problematisere den blodtørstige tyrannens fromhet.

Nå er Olavfestdagene preget av mange gode impulser; dialog mellom religioner, pilgrimsvandringer og toleranse. Årets arrangement har også aktualisert den løpende debatten om ytringsfrihetens grenser i Norge. Som kjent blir ytringsfriheten, i likhet med homofiles rettigheter, brukt i fordømmelsene av islam fra fremmedfiendtlig hold. Enkelte mennesker unnlater å kritisere islamistiske overtramp for ikke å gi næring til fremmedfiendtlige krefter, men dermed risikerer de å gi rasistene enerett på religions-kritikken. Det er faktisk god grunn til bekymring over enkelte muslimers angrep på ytringsfriheten, slik for eksempel Salman Rushdie og Kurt Westergaard kan fortelle.

Likevel er det fortsatt slik i Norge at kristendommen utgjør en større trussel mot såvel ytringsfrihet som homofiles rettigheter enn de fåtallige muslimene er istand til. Såvel innen Den norske kirke som i de mange frittstående menighetene er det sterk støtte for blasfemiforbud og betydelig fordømmelse av homofile.

Heksebrenning er ikke blant de tradisjoner Den norske Kirke liker å trekke fram.

I forbindelse med Olavs-festdagene hevder en nordtrøndersk religionsforsker at den evangelisk-lutherske tro er grunnlagt på prinsippet om ytringsfrihet. Dette er en grov og sjokkerende usannhet. Luther var ingen frihetskjemper, og andre evangelikere som Calvin var verre. Det er faktisk påfallende likheter mellom det kalvinistiske diktaturet i Genève i det sekstende kristne århundre og de mest ekstreme islamistregimene i våre dager. I begge tilfeller ser vi en grenseløs vilje til å bruke brutal makt mot såvel verdslige som religiøse avvikere. Denne autoritære brutaliteten er et av de mange trekk som knytter kristendom og islam sammen.

I et overordnet religionshistorisk perspektiv er det mulig å se på islam og kristendom som to varianter innen samme grunnleggende klase av religioner, den abrahamiske monoteismen. (I den andre store klasen av religioner, den som omfatter slike religioner som hinduisme og buddhisme, har man aldri utviklet slik rutinemessig forfølgelse av annerledes tenkende.)

En av de Mohammed-karikaturene Westergaard blir forfulgt for å ha tegnet.


Påstaden om at evangelisk luthersk kristendom er basert på ytringsfrihet er tuftet i et idehistorisk vakuum. Påstanden kan bare hevdes å være sann for et svært begrenset tidsrom, i Norge muligens noen få årtier. Filmen Life of Brian ble forbudt i Norge for blasfemi, så seint som i 1980. Og viktigere: i den grad Den Norske Kirke idag støtter ytringsfrihet er det fordi århundrers religionskritikk har ført fram. De islamske trossamfunnene vi etterhvert har fått i Norge, har i mange tilfeller vanskelig for å akseptere at ytringsfriheten også kan ramme Profeten Muhammed, Koranen og andre ting de anser som hellige.

Det har kostet mye å kjempe fram retten til å gjør narr av religion. Vi kan ikke akseptere at denne retten nå trekkes tilbake. Vi kan ikke la ytringsfrihetens grenser stanse ved islam, jeg ser ingen grunn til at islam skal behandles annerledes enn andre trossamfunn. Retten til kritikk av religion må også omfatte retten til å kritisere muslimer. Salman Rushdie og Kurt Westergaard fortjener vår støtte, pg den kan vi gi gjennom fortsatt kamp for ytringsfrihet og mot undertrykkelse på religiøst så vel som på alle andre grunnlag.

8 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Jul 31, 2010 @ 15:13:27

    Kunstneren Håkon Bleken var vel også på en lang bærtur.

    http://konradstankesmie.blogspot.com/2010/07/kristendom-er-bra-ogsa-for-hedninger.html

    Som du sier: Dagens situasjon i Norge er jo resultat av en lang kamp mot de autoritære kreftene i kirken. Både Bleken og denne religionsforskeren presterer å snu det hele på hodet.

  2. predikeren
    Aug 05, 2010 @ 20:09:24

    Religionsforskeren ser selvsagt på Luthers opptreden i den tiden han levde.
    Hans historiske bakteppe var den katolske kirkes henrettelser av kjettere, altså folk som forkynte noe annet enn kirkens lære. Vitenskapens galileo og trosopprøren Hus, mfl., hadde følt hvor farlig det var å hevde noe kirken ikke godkjente.
    Dette er Luthers historiske kontekst, og enhver har vel rett til å bli bedømt utfra sin samtid. Hva vi mener i våre dager kan ikke gis tilbakevirkende kraft til å dømme Luther anderledes.
    Den gangen ønsket han å reformere kirken, han satte opp sine teser på Wittenbergs kirkedør. Så mottok han kirkens bannbull over det han hadde skrevet og sagt med befaling om å trekke det tilbake.
    Han nektet å tilbaketrekke noe som helst, og mottok neste kirkelige bannbulle som rammet ham selv. Både hans lære og hans person var forbannet av kirken . Folk pliktet å gripe ham og drepe ham.
    Så mottar han innkalling til den tyske riksdagen for der å offentlig tilbaketrekke det han hadde sagt og skrevet.
    Også der nekter han å tilbaketrekke noe, men han møter opp uredd og veltalende.
    Hans opprør var fulgt av både leg og lærd, ikke bare i tyskland, men i hele europa. Bøndene sto klare til opprør og ble oppildnet av Luthers modige opposisjon mot makten til kirken, fyrstene så muligheten for et kirkesamfunn som lot fyrstene få ha sin verdslige makt ifred for kirken, så flere av dem beskyttet Luther og støttet ham.
    Vel, ble hans kirke senere maktglad, men han selv ga tyskland Bibelen på tysk, så folk skulle kunne lese selv hva som stod der, og ikke være redde for den katolske kirkes uforståelige latinske messer.
    Både bondeopprøret og senere reformasjonen fikk inspirasjon av denne uredde mannen som talte makten midt imot.

    Jeg er svært interessert i hva du mener er historieforfalskning i dette.

  3. Jan Bojer Vindheim
    Aug 06, 2010 @ 09:10:33

    Luther gjorde opprør mot en autoritær og korrupt katolisisme. Men de nye kirkesamfunn hans tilhengere opprettet fortsatte med blodige forfølgelser av annerledes tenkende. Hekseprosessene er vel kjent, de foregikk først og fremst i protestantiske områder fram til det nittende århundre. Og helt fram til idag arbeider mange protestanter for å hindre ytringsfrihet, homofile rettigheter, likestilling mellom mann og kvinne etc etc.

    Mitt hovedpoeng var likevel ikke dette, men det kosmologiske grunnlaget for alle de tre abrahamiske religionene: den allmektige pappaguden som står utenfor det skapte, og atskillelsen mellom ånd og materie.

  4. predikeren
    Aug 06, 2010 @ 20:28:13

    Hva har det med ytringsfrihet å gjøre?
    Hverken hekseprosesser eller pappaguder kan influere på den historiske kjennsgjerning at Luther ble en av våre sterkeste pådrivere i reformasjonen og ytringsfrihetens store symbol i datiden!
    Religionene er ikke verre, eller bedre, enn sine konkurrenter: Materialismen, kommunismen og liknende «gudnektende» maktinstitusjoner.
    Jeg ble fortalt av kommunistvenner(på 70tallet) at jeg ville bli omskolert om de hadde hatt makten, og videre fengslet og så henrettet om jeg hadde fortsatt med å ytre en tro på en Gud. Jeg kunne få tro hva jeg ville, men ikke si det.
    Mine misjonerende venner mente at ytringsfriheten ikke gjaldt for andre enn dem.
    Din argumentasjon her minner meg noe om dette.

  5. Jan Bojer Vindheim
    Aug 07, 2010 @ 10:51:43

    Hvor har du det fra at Luther var et symbol for ytringsfriheten? Jeg tviler på om begrepet eksisterte på hans tid. Han hevdet retten til å utfordre de kirkelige autoriteter, men gikk på ingen måte inn for noen frihet til å utfordre kristendommens absolutte sannhet.

    Min kritikk av kristendommens og andre religioners innskrenking av ytringsfriheten, innebærer ikke på noen måte at jeg støtter f. eks- Stalins eller Saddam Husseins rett til å begrense ytringsfriheten på ikkereligiøst grunnlag.

  6. predikeren
    Aug 16, 2010 @ 22:57:01

    Iflg. Aschehoug og Gyldendals store konversasjonsleksikon heter det bl a om opplysningstiden at den var et opprør mot tradisjonelle autoriteter, og at fornuften var den nye autoritet.
    Individualismen var en forutsetning for å føre denne opplysningskampen, og individualismen er også en forutsetning for rennesansens idealer om å selv gå til kildene og å stole på det man selv tenker.

    Den politiske endringen i Europa, med økt makt til fyrstene og mindre makt til kirken ga økt beskyttelse for opplysningstidens store bevegelse. Og denne maktendringen var en politisk virkning og handling hvor Luther var direkte årsak.

    Forut for opplysningstiden var reformasjonen hvor Luther var hovedpersonen. Han brøt med autoritetene og satte sin forståelse av tingene og egen samvittighet som sin øverste autoritet.
    Dette er kjernepunktet i individualismen.

    Og fordi Luther mente at folk burde tenke selv, ga han det tyske folket Bibelen på tysk, så de kunne lese selv, tenke selv, uavhengi av enhver autoritet.

    Det er disse strømningene , fra reformasjonen, opplysningstiden og rennesansen som har gitt ytringsfriheten så stor betydning, også i våre dager.

    Den har sine røtter i å ytre seg mot samfunnets religiøse autoriteter fra den tiden kirken hadde politisk makt. Og i denne kampen var Luther en foregangsmann og et ideal.

    I våre dager er kirken på veg ut, men andre makter er på veg inn som er like maktkjære som det gamle presteskapet. Det mange andre autoriteter i samfunnet som det ikke lønner seg å komme med motytringer mot.

    Et aktuelt eksempel er f. eks alternativ medisin, deres ytringsfrihet er sterkt begrenset. Og autoritetene er skolemedisinerne.
    Mange flere eksempler kan nevnes, men den Lutherske tradisjonen er fremdeles inspirerende på dette området.

  7. Jan Bojer Vindheim
    Aug 17, 2010 @ 07:36:41

    Innføring av bibeloversettelser og prekener på folks talemål var avgjort et framskritt, som nok utløste større endringer enn Luther hadde i tankene. Han gikk jo inn for strenge forbud mot blasfemi, hekseri, kjetteri, u andre religioner enn kristendom osv.

  8. predikeren
    Aug 18, 2010 @ 00:11:43

    Poenget i dette med ytringsfriheten er om man taler autoriteten imot og stoler på sin egen vurdering i en sak. Her var Luther en stor og viktig skikkelse i vår historie, selvom du ikke liker hva han og hans efterfølgere drev med.
    Som bondes svarte (da soldatene kom og tok hønene hans og sa at de var forsyninger til hæren som kjempet for hans frihet.) :

    «Revolusjonene kommer igjen og igjen, alle sier de kjemper for min frihet, og alle spiser de hønene mine!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: