Åndeløs virkelighet

Zen-buddhismens grunnlegger Bodhidharma syslet ikke med coaching.

I sommer har vi kunnet lese at samferdselsminister Liv Signe Navarsete har konsultert en zen-coach; en mann som bruker den buddhistiske zen-tradisjonen som et redskap for egen og andres økonomiske vinning. Det materialistiske nettstedet Skepsis-blogg skriver at zen-coaching er noe «som muligens én gang har hatt noe med zen å gjøre…»

Det relevante firmaet frykter åpenbart å bli forbundet med dypere aspektene av den tradisjon de stjeler fra, for de skriver «Meditasjon har for mange en aura av østens mystikk og noe som kun er for de spesielt interesserte. Ingenting er lengre fra sannheten.»

Nå er det allerede lenge siden «østens mystikk» begynte å trenge inn i vesten; allerede for 150 år spredte teosofene sin versjon av sørasias hellige tradisjoner i Europa og Nordamerika, og de siste femti år har meditasjon og yoga fått global utbredelse. Det påfallende er i hvilken grad disse åndelige teknikkene nå presenteres løsrevet fra de tradisjoner de springer ut av. Zen-coachens fornektelse av den religiøse dimensjonen i de teknikkene han lærer ut, repeteres trofast av yoga- og meditasjons-lærere over hele fjøla.

Nå vil jeg ikke slett avvise at zen-coaching, hatha-yoga og Acem-meditasjon kan ha gunstige effekter som isolerte teknikker, men jeg er overbevist om at vår verden har bruk for det helhetsperspektivet de sørasiatiske religionene bygger på, og ikke bare løsrevne brokker.

Abraham fordriver Hagar og Ishmael, hvis etterkommere anses å være de arabiske folk.

De dominerende religioner i verden idag er de tre abrahamiske konstruksjonene, jødedom, kristendom og islam. Det framstilles av mange som om den innbyrdes kampen mellom tilhengerne av disse tre er en kamp mellom ulike verdensbilder. Etter min vurdering er dette svært nærsynt, det kan bare ha gyldighet for den som ser det hele innenfra et de abrahamiske systemene.

Abraham blir, med rette eller urette, gitt æren for å være den første monoteist. Hans tro på at verden er skapt av én eneste, allmektig hann-gud hadde flere konsekvenser. En av dem er at alle andre religiøse systemer gjøres til fiender av Gud, til djevler og kjettere, og at det blir en religiøs plikt å bekjempe dem. Slike kamper mot tilhengere av falske guder er et gjennomgående tema i de jødiske hellige skriftene, og er overtatt med blodige konsekvenser av de to store religionene som fører Abrahams tradisjoner videre, nemlig Kristendommen og Islam. Disse religionene dyrker den samme guden under ulike navn, men er så uenige om hvordan Han skal oppfattes og dyrkes, at de bruker mord og tortur for å betvinge sine motstandere.

Islam, som den nyeste av disse tre, har forbedret det merkverdige gudebildet i kristendommen, ved å definere Gud som ubeskrivelig, og har dermed unngått å slite med å forklare treenigheten, som for de kristne krever et tankebetvingende sprang i tro. For muslimer er gud ikke en person men en åndskraft.

Det abrahamiske verdensbildet hevdes idag av mange å være grunnlaget for den materielle framgang som er Vestens viktigste bidrag til global utvikling. Ved å avmystifisere verden, å fjerne det guddommelige fra virkeligheten og plassere Skaperen utenfor det skapte, har iallfall Abrahams barn gjort verden – verdslig. Abrahams etterfølgere tror på en åndelig verden som er atskilt fra den fysiske, deres virkelighet er todelt. Det rette er fundamentalt forskjellig fra det gale. Svart er grunnleggende ulikt hvitt.

Det er bare én klase av religioner som har tilstrekkelig tyngde til å utgjøre et alternativ til de abrahamiske; nemlig den som omfatter hinduisme, jainisme og buddhisme. Innenfor disse religionene er verden enhetlig. Mange varianter av buddhisme har ikke noen gud, men opererer med et verdensbilde der det åndelige og det materielle er tett sammenvevet. For hinduer er det guddommelige integrert med den fysiske verden.

Den moderne materialismen er basert på den abrahamiske dualisme, men har ført den videre ved å definere hele den åndelige virkelighet bort. Materialismen hevder det materielle er alt som er. Livets eneste formål er derfor å forbedre sin materielle situasjon. Mange mennesker i vesten ser idag at dette er et selvødeleggende mål. Det materielle forbruket kan ikke øke utover de fysiske rammene. Men hvilke andre utviklingsmuligheter enn de materielle finnes?

Materielt overforbruk fører uunngåelig til en følelse av åndelig tomhet. Når de åndelige søkere blir tilbudt utviklingskurs der det åndelige spesifikt er fjernet, får de steiner for brød, men både zen-meditasjon og yoga inngår i fortsatt levende tradisjoner. Den videre utvikling av disse tradisjonene kan gi viktige bidrag til utvikling av helhetlige globale verdensbilder .

Adi Shankara

Den store fornyeren av hinduismen for 1200 år siden, Adi Shankara, definerte seg selv som ikke-dualist. Hans utlegning av virkeligheten kalles advaita, «ikke tvefoldig». Det ville være å undervurdere Shankara spesielt, og indisk metafysikk generelt, å innbille seg at advaita-filosofien ikke erkjenner at det materielle og det åndelige framtrer på ulike måter, eller at den materielle virkelighet er det stedet der vår fysiske kropp eksisterer og fungerer. Shankaras poeng er at den materielle virkelighet er gjennomsyret av, og forutsetter eksistens av, en usynlig, åndelig virkelighet. Det ikke-tvefoldige har flere elementer, men der er ikke noe absolutt skille mellom det åndelige og det materielle. (Det finnes hinduiske lærere som mener det er et absolutt skille mellom ånd og materie; dette synet kalles da dvaita: tvefoldig.)

Det er utmerket at Navarsete og andre prøver å forbedre seg ved hjelp av teknikker avledet fra Østens religioner. hvorvidt dette innebærer et bevisst forsøk på å overskride abrahamisk eller materialistisk dualisme er derimot mere tvilsomt.

3 kommentarer (+add yours?)

  1. krzywinski
    Aug 07, 2010 @ 14:45:17

    Applaus! Dette var godt å lese.
    Th. Krzywinski

  2. Einar C. Christiansen
    Sep 03, 2010 @ 22:40:25

    Utrolig nok er det mulig å være et åndsmenneske uten å blande inn hverken den ene eller den andre typen religion, mystikk eller materielt (over)forbruk. Tenk det, Hedda!

  3. Olli
    May 12, 2011 @ 11:09:30

    Jeg tror det er mer fruktbart å ikke ha for mange fastlåste perspektiver når man mediterer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: