Hinduismen: En annen, annen kultur

Gudinna Saraswati beskytter kunst og kultur.

Debatten om innvandring og om fremmede kulturer er dominert av forestillinger om islam. En viktig årsak til dette er at muslimsk kultur står så nær vestlig, kristen kultur, både geografisk og ideologisk.

Kristendom og islam er begge varianter av abrahamisk monoteisme, med innebygde forutsetninger om å presentere det eneste rette svar på moralske og teologiske spørsmål. Og videre: med et innebygd påbud om å omvende de vantro til den rette lære, om nødvendig med makt.

Men på den andre siden av den muslimske verden, hinsides Arabia og Afghanistan, ligger kulturkretser der helt andre grunnleggende forestillinger om hvordan verden er skrudd sammen er de framherskende. Ved å stirre for stivt på de relativt små forskjellene mellom Norge og den muslimske verden, mister vi de store forskjellene mellom oss og de sørasiatiske kulturene av syne.

Buddhismen og hinduismen er de to mest kjente sørasiatiske religionene; religioner som nok har sine moralske og teologiske diskusjoner og påbud, men som ikke har et innebygd ønske om å tvinge sine forestillinger på andre. De sørasiatiske religionene har aldri slått ut i slike fenomener som kjetterforfølgelser eller religionskriger. I Europa kjemper katolikker mot protestanter, i Arabia kjemper sunni mot sjia; men i India deltar tilhengere av Shiva, Durga og Krishna i hverandres festivaler og besøker hverandres templer. Dette har noe med grunnleggende strukturer å gjøre.

Det blir, med solid grunnlag, hevdet at hinduismen ble konstruert som religiøs kategori av vestlige akademikere som Max Müller i det nittende kristne århundre. Realiteten på bakken, for å si det slik, var – da som nå – et mylder av ulike tradisjoner og seremonier. Dette mangfoldet er inkluderende og tolerant: en tilhenger av gudinna Durga har ikke noe behov for å omvende en tilhenger av guden Krishna. Samme person eller samme familie kan tilbe Krishna i sitt hjem, for så å besøke et tempel for Shiva eller Durga.

Et annet utslag av den religiøse pluralismen som indisk polyteisme fremmer, er at konvertitter til kristendom og islam beholder mange av hinduismens kulturtrekk. På denne måten oppstår det slike situasjoner som at hinduer og muslimer tilber samme helgen, om enn ofte under ulike navn. De mere tolerante variantene av islam, har lånt mange trekk fra hindutradisjoner; ikke minst har sufismen lånt mye av de indiske sadhuene og den urgamle sramanistiske tradisjonen de springer ut av.

Qawwalisangeren Sain Zahoor Ahmed opptrådte på Melafestivalen i Oslo i sommer.

De siste åra har imidlertid strengere tendenser innen islam gått til kamp mot slike fornærmelser mot den rene ubesmittede monoteismen. I Pakistan og Afghanistan går Taliban og Al Qaeda ikke bare til angrep på forhandlere av Bollywood-filmer og amerikanskinspirert popmusikk, de angriper også religiøse musikere som qawwali-sangere. Ginans, en type religiøse sanger blant de sjiamuslimske ismailittene, har hentet både billedspråket og det musikalske uttrykket fra tradisjonelle hinduiske mønstre. Så lenge den ytterste ikke navngis som Allah, er disse sangene vanskelig å skille fra hinduiske bhajans. Dette er ikke akseptabelt for de hardere variantene av islamisme, men byr ikke på problemer for hinduer

Vestlig kolonialisme har brakt med seg kristen misjon og ateistisk religions-kritikk til India. Som svar har det stått fram en lang rekke fornyere av hinduismen som Ramakrishna, Vivekananda og Aurobindo med flere. I seinere år har det utviklet seg en sterk politisk bevegelse som mener hinduismens tradisjoner bør få en mere framtredende plass i det indiske samfunnet, og en klar anerkjennelse av sin historiske og kulturelle betydning. Denne bevegelsen som kalles Hindutva, har ikke minst en klar front mot islamismen.

Det store partiet BJP, som representerer denne tendensen, blir i vestlige media gjerne framstilt som en slags hinduiske fanatikere, en hinduisk parallell til Islamismen eller til kristen fundamentalisme. Akademikere som vegrer seg mot å bruke betegnelsen terrorister på muslimske ekstremister, har ingen skrupler med å karakterisere BJP som «hindu-fascister».

Nå er BJP faktisk en reformbevegelse, som støter konservative hinduer fra seg bl. a. ved å bekjempe kastevesenet. Partiet har ved makta ikke foreslått, langt mindre gjennomført, noen omorganisering av det indiske samfunnet som likner på Mussolinis eller Hitlers politistater. Bruken av fascist-etiketten er derfor en rein bakvaskelse og et utslag av intellektuell latskap; den springer ut av manglende empati for de andre andre.

Et bilde av Nicholas Roerich som illustrerer Sørasias urgamle tradisjoner

Islamismen har mange forsvarere i Vesten, paradoksalt nok ofte i marxismens intellektuelle omland, men hinduisk polyteisme er ikke stuerein. Indias religiøse tradisjoner kan til nød anerkjennes i sine ateistiske og vedantiske varianter. Buddhisme, forstått som ateistisk spiritualitet, er naturligvis fullt ut akseptabel.

Hinduismens frodige vitalitet er imidlertid ikke uttømt hverken som kulturell kraft eller som kilde til religiøs vekst. Etter mitt syn kan man i hinduiske tradisjoner finne dyptgripende innsikt av største relevans for dagens globale problemer.

14 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Sep 05, 2010 @ 18:14:43

    Hmm, jeg trodde hinduismen var en religion.

    Og gir det egentlig mening å si «muslimsk kultur». Det store islamske landene er jo Indonesia, India, Bangladesh og Pakistan. Ja Nigeria er også langt opp på listen.

    Hinduismens språk er vel sanskrit og yngre indiske språk, altså indo-europeisk, i motsetning til islams språk (arabisk) som ikke er indo-europeisk.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Sep 05, 2010 @ 19:02:15

    Begrepet religion er basert på en abrahamisk modell, og passer ikke så godt på hinduismen som hverken har dogmer eller hierarkier.

    Nå har mange hinduer, under påvirknign fra vestlig tenkning, vendt seg til å tenke på hinduismen som «en religion» og har f.eks. lansert vedaene som denne religionens grunnleggende tekster. Dette blir imidlertid vanskelig; både fordi vedaene spriker i så mange retninger, og fordi de fleste som er tenkt inkludert i «hinduismen» legger større vekt på praksisen, det kulturelle fellesskapet, enn på skrifter forfattet for flere tusen år siden på et uforståelig språk.

    Når det gjelder teoriene om indoeuropeisk språk og arisk invasjon,skal jeg komme tilbake til dem i en seinere blogg.

  3. viewpointofview
    Sep 05, 2010 @ 19:39:54

    Jeg tror mye av grunnen til konfliktene mellom den islamske verden og den «kristne» (I mine øyne sekulære) vestlige verden er like mye at det akkurat nå er sterkere blanding mellom de to tradisjonene i verden, samt at steke krefter innen islam er på et slags ikvisisjonsnivå akkurat nå, mens de sterkeste kreftene i den vestlige verden beveger seg i retning ateisme.

  4. Konrad
    Sep 05, 2010 @ 20:30:46

    Takk for bra svar!

    Jeg forsøkte også å problematisere ditt premiss om at «muslimsk kultur står nærmere europeisk». Hvordan kan dette være riktig gitt at de store islamske landene er India, Indonesia, Pakistan og Bangladesh?

    Joda, jeg har hørt om teorien om «arisk» invasjon (de ariske språkene finner vi vel i området Iran-Pakistan-India). Uansett er India knyttet kulturelt til Europa gjennom språket, noe de arabiske ikke er. Eller blir det for enkelt?

  5. Jan Bojer Vindheim
    Sep 05, 2010 @ 20:53:05

    Rent geografisk må man – ialfall på bakken – reise gjennom ett eller flere land der islam dominerer (og gjerne de land der islam oppsto) for å komme til de de buddhistiske, hinduiske, konfusianske kulturene lenger øst. Derfor er det islam som er kristendommens nærmeste «andre», mens sørasiatiske religioner som hinduismen blir noen «andre andre».

  6. viewpointofview
    Sep 06, 2010 @ 08:32:09

    Siden vi er på nettet, og diskusjoner her alltid må domineres av detaljer, vil jeg gjerne påpeke at det er fullt mulig å nå buddhistiske land uten å besøke islamske land. Ruten Norge – Sverige – Finland – Russland – Mongolia, for eksempel.

  7. Jan Bojer Vindheim
    Sep 06, 2010 @ 09:10:16

    Point taken ! Du må da passere «de andre kristne» – de ortodokse. Et av de viktigste resultatene av korstogene var ødeleggelsen av det kristne bysantinske rike;.

    korsfarerne gadd ikke skjelne mellom muslimer og ortodokse kristne. Begge deler var «andre» fra et vesteuropeisk synspunkt.

  8. raagraaum
    Sep 06, 2010 @ 10:12:41

    Et interessant trekk ved hinduer – eller indisk mentalitet – er hvordan de (= i det minste noen) kan benytte tibetansk-buddhistiske helligdommer til sine ritualer i det ene øyeblikket, for så i neste å trampe rundt i villeste turistmaner på samme sted. (Observasjoner fra Sikkim og Darjeeling.)

    Og, hvordan indiske «dr. Ambedkar-buddhister» (kasteløse som ble buddhister for å bryte ut av kastesystemet) varierer mellom å være nærmest vestlig-ateistiske i sin forståelse av Buddhas lære – til å innlemme Buddha som en gud i sitt sannsynligvis hinduistiske virkelighetsbilde (for å gi det et ord.)

  9. viewpointofview
    Sep 06, 2010 @ 13:30:37

    I Japan er det vel også blitt vanlig å velge det religiøse ritualet som passer best til situasjonen. Feks. gifte seg kristent, feire jul, men bruke shintoistisk/buddhistisk begravelsesrituale.

  10. Konrad
    Sep 06, 2010 @ 14:20:35

    Buddisme er vel også en «indisk» religion…?

    I rettferdighetens navn skal det også sies at Sovjet (vår nabo!) eller gamle Tsar-Russland var et stort islamsk land. På sett og vis var Sovjet/Tsarriket en slavisk/ortodoks-turkisk/islamsk konstellasjon.

    Spørsmålet om kulturell likhet/nærhet er nok betydelig vanskeligere å svare på enn bare å se på kartet.

    Generelt er jeg ganske enig med Vindheim at forskjellen mellom islam og kristendom er ganske liten når man sammenligner med hinduismen og buddismen. For alt jeg vet er kanskje moderne sunnier og moderne protestanter svært like (kulturelt eller mht religionens plass i samfunnet), sammenliknet med slavisk-ortodokse eller strenge katolikker.

  11. Konrad
    Sep 06, 2010 @ 17:53:34

    Fri Tanke har en interessant artikkel om velstand og religion
    http://fritanke.no/NYHETER/2010/Religion_har_minst_a_si_i_hoyt_utviklede_land/

  12. norskgoy
    Sep 06, 2010 @ 23:17:27

    Om man vil ha buddhisme i «nærområdet» er det bare å gå sør for Volgograd, nedover Volga mot det Kaspiske hav. Store områder med buddhismen som hovedreligion.

    Og til påstanden om at hinduismen og buddhismen ikke har sine avarter med flotte og prangende massedrap og forfølgelse…vel, noe relativt.

  13. Jan Bojer Vindheim
    Sep 07, 2010 @ 08:00:16

    Hinduismen aksepterer bruk av vold. Gudinna Kali er f.eks. flink til å drepe demoner. Nå har jeg ikke påstått at hinduer eller buddhister ikke har begått drap eller massakrer. Påstanden om at disse religionene av natur er ikke-voldelige er falsk; både blant hinduer og buddhister fins det tradisjoner for krigermunker. Historien er full av blod i Sørasia som ellers i verden. (Det nærmeste vi kommer en totalt ikkevoldelig religion er antakelig jain-tradisjonen.)

    Min påstand er at hinduer og buddhister ikke av prinsipp har det med å drepe annerledes tenkende.

    I TIbet, Burma og Thailand har buddhistmunker kjempet for nasjonal og kulturell selvstendighet. På Sri Lanka har buddhistmunker støtte hærens undertrykkelse av tamilsk separatisme; ikke fordi de har en annen religion men fordi de har truet den lankesiske nasjonen.

    I India (som ikke har noen statsreligion) forekommer fra tid til annen massakrer og sammenstøt mellom ulike folkegrupper; et kjent eksempel som BJP blir beskyldt for å stå bak fant sted i delstaten Gujarat i 2002; men hinduene påberopte seg ikke noe religiøst påbud om å drepe eller omvende de vantro.

    Det finnes ingen hinduisk misjonbefaling eller jihad-sura.

  14. mardoeke
    Sep 07, 2010 @ 21:43:45

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: