Demokrati på villspor

Rita Ottervik fra AP og Yngve Brox fra Høyre mener begge det er kommunens oppgave å påvirke sammensetningen av neste bystyre.

Det er vel en av demokratiets kjerneverdier at beslutningstakerne skal være utpekt av velgerne gjennom frie og hemmelige valg. Det burde derfor være oppsiktsvekkende at et flertall av de folkevalgte i mange Trøndelagskommuner har pålagt seg og sine ansatte å påvirke sammensetningen av framtidige kommunestyrer og fylkesting til fordel for næringsinteressene i regionen. Jeg skriver det burde være oppsiktsvekkende, fordi lokale media overhodet ikke har nevnt dette pinlige vedtaket.

Overtrampet skjedde i Bystyret i Trondheim i april i år, og noenlunde samtidig i andre kommuner som har sluttet seg til det som så vakkert kalles Regional strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Denne planen er blitt til på initiativ fra Næringsalliansen for Trondheimsregionen som igjen er etablert på initiativ fra Næringsforeningen i Trondheim.

Det er naturlig at en slik forening arbeider for sine medlemmers interesser, og forsøker å få de folkevalgte til å gjøre det samme. Det som skjedde i denne saka var imidlertid at Næringsforeningen fikk kommunene til ikke bare å vedta vanlige floskler av typen Trondheimsregionen skal ha de mest næringsfremmende politikerne i Norge , men dessuten det langt mere konkrete styringssignalet at Kommunene skal arbeide for flere kommunestyremedlemmer fra næringslivet.

Ved behandlingen i Bystyret var det bare 13 representanter (av 85) som stemte mot dette punktet, det var gruppene til MDG, SV og Rødt samt en representant fra SP.

Nå inneholder vedtaket ingen nærmere spesifisering av hvilke organer i kommunene som skal arbeide for å øke næringslivets representasjon, men fra Jon Hoem, som er daglig leder i det interkommunale organet Trondheimsregionen, kom det for få dager siden et brev til de politiske partienes nominasjonskomiteer. Hoem opplyser her at arbeidsutvalget i Trondheimsregionen, sammensatt av politiske og administrative ledere fra de deltakende kommunene, ønsker å orientere de politiske partier om hvordan de skal øke representasjonen fra næringslivet ved lokalvalgene neste år.

Her brukes altså offentlig ansatte til å påvirke sammensetningen av de folkevalgte organer som skal bli deres framtidige arbeidsgivere. Jeg kan ikke begripe at folk kan gjennomføre noe slikt med glatt ansikt. 



Nå er begrepet fascistisk dessverre degenerert til et generelt skjellsord uten konkret betydning, men det kan likevel være på sin plass å minne om a korporativismen var et gjennomgående ideal i fascistisk styring, hyllet av såvel Benito Mussolini og Francisco Franco som av Vidkun Quisling. Korporativ statsstyring innebærer at det opprettes næringsting. Der kan representanter fra de ulike næringsgreinene legge føringer for samfunnsutviklinga. Nå er altså ikke bare Høyre og Frp, men også AP, Venstre, KRF og halve SP inne på de samme tankene, uten snev av motforestillinger.

Jeg tror nok ikke at hverken Yngve Brox eller Rita Ottervik er på gli mot fascistisk styresett, men de er åpenbart kommet i skade for å forandre grunnleggende premisser for demokratiets virkemåte i Norge.