Til lykke med dagen, Gandhi!

Den 2. oktober 1869 ble Mohandas Karamachand Gandhi født i Gujarat i India. Den 2. oktober 2010 kan hans innflytelse fortsatt merkes verden over. Først og fremst er han kjent for sin organisering av ikkevoldelig motstand mot den britiske okkupasjonen av India.

Gandhi døde ikke i tilfredshet over en lykkelig utgang på kampen mot kolonistyret. Han døde dypt skuffet over at det britiske koloniriket i Sørasia var blitt delt i de to statene, India og Pakistan. Det faktum at han ble myrdet (av en hindu-nasjonalist) kort etter at Indias selvstendighet var et faktum illustrerer hvor nært knyttet han ble til Indias frigjøringskamp.

Et vedvarende tema i Gandhis arbeide i India var forsøkene på å oppnå forsoning mellom de to store religionene på det indiske subkontinentet; Hinduisme og Islam. Gandhi var selv hindu, men han innså at dette skyldtes at han var oppvokst i en hinduisk familie. For den som måtte være født i en muslimsk eller kristen familie var det innenfor disse religionene det religiøs livet ville finne sin form.

Gandhi anerkjente alle religioners verdi. Han sørget for at avsnitt fra såvel Koranen og Bibelen som hinduers, sikhers og jainers hellige skrifter ble lest under de daglige bønnemøtene, en tradisjon mange gandhianere har opprettholdt til denne dag.

Vi er alle knyttet sammen i livets udelelige enhet. Dette var selve grunnlaget for hans ikkevold; vold mot et hvilket som helst levende vesen er vold også mot meg. Alle mennesker inngår i det ene livet som kan kalles Gud.

For mange blir en slik erkjennelse bare en vei til personlig frigjøring. For Gandhi var det religiøse liv uløselig knyttet sammen med det politiske. Nettopp erkjennelsen av åndelig fellesskap med alle andre mennesker; var grunnlaget for hans ikkevolds-metoder. Fordi vi har samme åndelige natur blir det mulig å nå fram til ditt indre. Ved å appellere til motstanderens menneskelighet oppnådde Gandhi gang etter gang utrolige resultater.

Det var i Sørafrika Gandhi først utviklet de teknikkene som kalles Satyagraha, eller åndskamp. Blant metodene var streik, demonstrasjoner og ikke-samarbeid med myndighetene. Her inngikk også opprettelsen av mest mulig selvforsynte samfunn der Gandhi og hans medarbeidere bodde sammen.

Gandhi var vegetarianer hele sitt liv, og sluttet etterhvert å bruke noen som helst animalske produkter. Bare etter press fra sin lege gikk han med på å drikke geitemelk. Kostholdet hans besto ellers av frukt og nøtter. Ikke alle hans tilhengere var villig til å følge ham så langt, og da han bestemte seg for å leve i sølibat (etter å ha blitt far til fem barn) forsøkte han uten hell å overtale sine medarbeidere til å gjøre det samme.

Gandhi plukker salt ved Dandi, 5. april 1930


Gandhi møtte også motstand når han insisterte på at kasteløse skulle behandles med samme respekt som kastehinduer. Gandhi var ikke motstander av kastesystemet, men han var motstander av diskriminering og undertrykkelse og så ingen grunn til å nekte å spise eller drikke sammen med de foraktede kasteløse som han ga navnet harijan; guds barn.

Etter at han vendte tilbake til India i 1914, ble Gandhi raskt kjent som en uredd forsvarer for de undertrykte i landet, Det at han levde like enkelt som dem, gjorde at fattige landsbyboere møtte ham med tillit og respekt. Han ledet flere vellykkede streiker og protestaksjoner mot jordeiere og lokale myndigheter og ble i 1920 valgt til leder for den indiske nasjonalkongressen.

En utbredt forestilling går ut på at Gandhis ikkevolds-kamp førte fram fordi det britiske kolonistyret var så humant. Dette er en illusjon. Britisk brutalitet overfor «mindreverdige raser» – som inderne – kjente ingen grenser. En viktig utløsende faktor for Gandhis engasjement var en massakre som fant sted i Amritsar i 1919. Flere tusen indere hadde samlet seg til protest mot britene på en innelukket plass. Britiske styrker åpnet ild mot mengden med maskingeværer, flere hundre ble drept og over tusen såret. Men det som opprørte Gandhi enda mere var at den britiske kommandanten ga ordre om at alle indere måtte krype på magen i hovedgata i Amritsar, fordi en britisk kvinne var blitt drept der.

12. mars 1930 la Gandhi og en håndfull tilhengere ut på den berømte saltmarsjen. I protest mot en ny britisk skatt på omsetning av salt gikk han 400 kilometer fra sin ashram ved Ahmedabad til landsbyen Dandi ved kysten av Gujarat. Tusenvis av mennesker sluttet seg til ham underveis, og han var omgitt av en stor folkemengde da han den 5. april bøyde seg ned på stranda og plukket opp en håndfull salt, i åpen motstand mot saltskatten.

Da Gandhi reiste seg opp med det ulovlige saltet i hånda demonstrerte han at inderne ikke lenger ville finne seg i det britiske herredømmet. Uten de undertryktes aksept var britenes herredømme over 350 millioner indere dødsdømt. Det tok enda 16 år før uavhengigheten var et faktum, men fra den 4. april 1931 var det bare et spørsmål om tid.

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Oct 02, 2010 @ 17:45:22

    Attenboroughs berømte film (med Ben Kingsley) viser britenes brutalitet (som den omtalte massakren), men også lommer av anstendighet (som dommeren som reiser seg da Ghandi kommer inn i retten).

    Hva er din vurdering: Skjønnmaler Attenborough det britiske kolonistyret?

  2. Jan Bojer Vindheim
    Oct 02, 2010 @ 17:55:42

    Det var vel vanskelig for Attenborough å komme utenom en så avgjørende begivenhet som Amritsar-massakren. Men Gandhis poeng,som den nevnte dommeren illustrerer, er at det finnes anstendige mennesker i ethvert system, og at det er mulig å nå fram til dem .

  3. Konrad
    Oct 02, 2010 @ 19:07:43

    Ja. I populærkulturelle fremstillinger av historiske hendelser blir det ofte tatt dramaturgiske grep for å gjøre de historiske fakta «behageligere». F.eks. kan den nevnte kloke dommeren representere den «egentlige» britiskhet for nye generasjoner, mens den brutaliteten og undertrykkingen (som var hovedtrekket) kan bortforklares som «ubritisk».

    I Kevin Costners «Danser med ulver» var dette grepet åpenlyst. Costners figur var den kloke og fordomsfrie (som dagens hvite amerikanere kan identifisere seg med og være stolte over), den kloke og fordomsfrie hvite var på bølgelengde med de kloke indianerhøvdingene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: