Svenska hampan

De norske gjestene studerer en åker full av Fedora 17.

Til tross for at jeg i mange år har interessert meg for hampeplanten og dens kulturhistorie var det først igår jeg fikk se en skikkelig hampeåker på nært hold. Det skjedde i Grästorp i Västra Götaland, der Roger Olofsson, innehaver av firmaet Hampaprodukter tok imot en gruppe interesserte som var fraktet ned fra Oslo av Foreningen for Norske Hampebønder.

Olofsson er en av sju bønder i Grästorp som inngår i en forsøksring for hampedyrking. Han har i år dyrket tre ulike sorter hamp som nå skal få stå til over nyttår før høsting. Fedora 17 heter den lengste sorten, som han dyrker for fibrenes skyld; mens sorten USO 31 gir store mengder oljeholdige frø. Den tredje sorten, Futura 75, blir også svært høy med lange fibre men bærer også mye frø. Problemet er blant annet å finne maskiner som kan høste frøene fra toppen av planten uten å skjære ned fibrene.

Olofsson har eksperimentert mye, og sier – med et snev av ironi – at det er mange som gjerne vil dyrke hamp, når bare han og hans venner har funnet ut hvordan det er best å gjøre det.

Økologisk dyrket hampeolje og hampemel er blant produktene bønder i Grästorp kan by på

Hampen i Grästorp brukes til flere ulike formål. Det er de lange smidige fibrene som er den mest verdifulle delen av plantene, men bruksområdene er mange. På en lokal kafe blir vi servert brød bakt med hampemel fra kjernene på hampestenglene og olje presset av de næringsrike frøene. Hampemel og hampeolje står til salgs i hyllene. Men dette er bare en liten del av avlingen; det meste av kjernemassen går til framstilling av husdyrstrø, som selges både i store kvanta til rideskoler og fjøs og via dyrebutikker i små poser til mere urbane dyr som katt, hund og hamster.

Tradisjonelt har hamp vært dyrket for de lange fibrene, som har vært anvendt til tauverk og grovere tekstiler. Helt siden middelalderen har svenske bønder kommet over norskegrensa med hamp til markeder både på Østlandet og i Trøndelag, men det har også vært dyrket hamp i store deler av Norge i tusenvis av år. Idag er Norge det eneste landet i Europa der det ikke dyrkes hamp, og årsaken er at norske myndigheter frykter hampedyrkinga skal bli et skalkeskjul for narkotikaproduksjon. Den mistanken har visst svenske myndigheter også, for det var først etter at bøndene hadde anket til EU at forbudet mot hampedyrking i Sverige ble opphevet.

Det er lett å gå seg bort i regelverket rundt hampedyrking

I EU har landbruksmyndighetene godkjent et antall sorter som har så lavt innhold av de psykoaktive substansene, først og fremst THC, at det ikke er mulig å framstille marihuana av dem. Olofsson og hans kolleger kjøper frø av slike EU-godkjente sorter fra Frankrike, men svenske myndigheter stoler åpenbart ikke på sine franske kolleger, for frøene må godkjennes en ekstra gang etter ankomsten til Sverige.

Og i Norge søker bønder, forskere og kulturinstitusjoner som Folkemuseet og Maihaugen forgjeves om tillatelse til å dyrke hamp. Regelverket som skulle regulere norsk hampedyrking ligger fortsatt i en skuff på landbruksdepartementet.