Prisen for maten

Lørdag 16 oktober var Verdens Matvaredag, en begivenhet som har gitt økt oppmerksomhet til matvarepolitikk og matvaresikkerhet.

I Norge går en fjerdedel av maten i søpla, i USA er det 40%.

Landbruksminister Lars Peder Brekk brukte dagen til et utspill om at norsk mat er for billig. Dette ble av mange oppfattet som et forsvar for bøndene næringsinteresser. Det var det selvfølgelig, men det kan likevel være grunn til å tenke over ikke bare at lønnsomheten og sysselsettinga i norsk landbruk er minkende, men også det poenget Brekk spesielt trakk fram; nemlig de store mengdene mat som kastes av norske butikker og husholdninger. Det viser seg at hver nordmann kasserer 60kg mat i året.

19. oktober fulgte et nytt utspill om matprisene i Norge; Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen tok nemlig til orde for å bruke prisregulering til å styrke folkehelsa. Han mener avgiftene i sterkere grad må tilpasse slik at det blir dyrt å spise usunt, og billigere å velge sunne matvarer.

Dette er utvilsomt et både viktig og uoversiktlig saksområde. Her berøres helse, næringsinteresser, internasjonal og økonomisk politikk på ytterst kompliserte måter. Uten tvil ville de fleste norske forbrukere ha råd til å betale mer for maten, men generelt høyere priser ville da først og fremst ramme de som allerede har dårlig råd. Slik sett er et differensiert avgiftssystem nok mere sosialt, men det vil ikke løse det generelle problemet med overforbruk av mat

Nå har selvfølgelig norsk overforbruk mange flere dimensjoner enn mat i søpla, og det er lite som tyder på at forbruks-jaget skal avta med det første, men den maten vi spiser i Norge blir i økende grad produsert i helt andre land, og i den statistiske selvforsyningsgraden (som i mange år har ligget rundt 50%) skjuler det seg en betydelig import av kraftfor.

På verdens matvaredag ble det da også rettet fokus mot endringene i den internasjonale matvarehandelen. Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spire overleverte et skriv til utviklingsminister (eller var det miljøminister) Erik Solheim, med krav om strengere kontroll med hvor norsk matvareimport kommer fra. Bakgrunnen var bekymring for de økende oppkjøpene av store jordbrukseiendommer fra andre lands side. Spire brukte betegnelsen jordran om dette fenomenet, som innebærer at avlingene på den aktuelle jorda eksporteres til et annet land, vanligvis det landet der jorde nye jordeierne er bosatt. Det finnes også rikelig med eksempler på at jord ervervet på denne måten brukes til framstilling av biodiesel og annet drivstoff.

Spire ber Solheim skjerpe kontrollen med opprinnelsne til mat som importeres.

Denne problematikken var også tema på et møte arrangert av blant andre Sør-Trøndelag Bondelag på selve matvaredagen under tittelen ”Storskala landbruksinvesteringer i fattige land – landgrab eller vinn-vinn?” . Møtete fant sted på Dokkhuset i Trondheim, og innledere var Sjur Holsen, Kjell Havnevik og Erik Romstad – tre personer med svært ulike vurderinger av spørsmålet.

Journalist Holsen begynte med å påpeke at verdens matvareproduksjon i fem av de siste ti årene har vært mindre enn forbruket. Med en økende global befolkning er vi derfor nødt til å øke produksjonen for å skaffe nok mat til alle. Samtidig ligger f.eks. 1/3 av den fruktbare svartjorda i Ukraina brakk, som følge av ringvirkningene etter Sovjetunionens sammenbrudd. Han mente det ville være positivt om utenlandske investorer bidro til å få denne jorda i produksjon igjen, men innrømmet at situasjonen er mere komplisert andre steder.

Kjell Havnevik, som er afrikaforsker, var langt mere betenkt. Han pekte på at storstilt mateksport uten myndighetenes kontroll setter et lands matvaresikkerhet i fare. Dessuten pekte han på de mange kompliserte juridiske forhold knyttet til landbruket i Afrika, der privat eiendomsrett til jord ikke er regelen men heller unntaket. Han mente at landgrab som fenomen vil få langsiktige negative konsekvenser, slik flere afrikanske regjeringer også hevder.

Den tredje innlederen så derimot lyst på spørsmålet, Økonomen Eirik Romstad fra Ås tilhører den lykkelige gruppen av mennesker som mener markedsmekanismene vil løse de fleste problemer. Utenlandske investeringer er en fordel for jordbruket i fattige land, bare en sørger for at kontraktene som regulerer dette er gode nok. Ikke bare vil de gi arbeid til lokalbefolkningen, men de vil også stimulere og tildels bekoste infrastruktur som veier og elektrisitetsforsyning.

Debatten etter de tre innledningene var relativt kort, og det kom ikke til noen avklaring. instinktivt skulle man tro at Holens både/og tilnærming til internasjonale investeringer av denne typen er rimelig. Det beklagelige faktum er likevel at den typen optimisme som Romstad representerer har atskillig større politisk og økonomisk tyngde enn Havneviks betimelige motforestillinger.

Og bakom synger truselen om global matvaremangel, skjønt den neppe vil redusere de norske søppelbergene med det første.

1 kommentar (+add yours?)

  1. predikeren
    Oct 19, 2010 @ 05:52:16

    Man liker nok ytterpunkter fordi de er tydelige.
    Romstads forslag kunne være sant dersom globaliseringskreftene var opptatt av at fru hvermansen på Toten skulle ha det bra, men drivkreftene i globaliseringen er foreløpig de multinasjonale selskapene,og deres mål er egen overlevelse.
    Det hadde vært noe annet om globaliseringen ble gjennomført av en genial Kristusskikkelse med genuin kjærlighet til enhver Hvermansen.
    Våre vestlige såkalte demokratiske land kan ikke engang skape et forenet Europa, og deres fastholdelse av handelspolitikken med de sterke styringer av råvarepriser til Uland forteller at vi får være glade for at de ikke styrer en globalisering.

    Mat blir sund og god desto nærmere produsenten vi kommer. Dyrk jorden rundt fru Hvermansen og la henne få kjøpe direkte av bonde. Da får alle mat, og de ukjøpte matutvalg i enhver nærbutikk kan reduseres betraktelig.

    Bruk de nyeste oppfinnelser for «utgått på dato lesning» så reduseres svinnet der.
    Ikke vet jeg, men det finnes da sikkert masse en kan gjøre med saken, om det er det man vil.
    Men man vil kanskje bare sope inn billige globaliseringsargumenter?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: