Kan staten utdanne imamer?

Sjiamuslimene venter på den kommende imam, Guds egen representant på jorda. Intet unversitet kan utdanne ham.

Hva islam er og hva muslimer mener er et brennende tema på mange områder i norsk samfunnsdebatt. Det er åpenbart at mange i Norge ønsker og trenger mere og bedre kunnskap om islam. Det er også åpenbart at mange muslimer med utenlandsk bakgrunn trenger bedre kunnskap om religionens plass i det norske samfunnet.

Velmenende politikere som Trine Skei Grande går inn for at norske universiteter skal tilby imam-utdanning. Det er ikke helt klart om hun mener slik utdanning skal være obligatorisk eller frivillig, men det er åpenbart at hun ikke har helt har tatt inn over seg hvor mangfoldig og motsetningsfylt islam er. Heller ikke har hun helt klart for seg hva en imam er.

For sunnimuslimene er en imam en person som leder bønnen i en moské, vanligvis utpekt av forsamlingen, men ikke prestevigd, slik de fleste kristne prester er. For sjiamuslimer er en imam derimot Alis direkte etterfølger, utpekt av Gud og ikke av mennesker. I denne forstand kan selvsagt ingen jordisk makt utdanne imamer.

Prester i Den Norske Kirke representerer både Gud og Staten.

Vi har teologisk utdanning ved flere norske universiteter, først og fremst ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Her utdannes prester som skal tjene i den norske statskirke. Denne kirken har et evangelisk-luthersk grunnlag og representerer bare en bitte-liten minoritet blant verdens kristne. Fordi Den Norske Kirke er dominerende blant kristne trossamfunn i Norge er dette likevel en brukbar ordning, skjønt teologiske motsetninger i praksis har ført til at de aller fleste som ønsker en evangelisk-luthersk presteutdanning i Norge velger det konkurrerende Menighetsfakultetet. Det er altså ikke alle norske kristne som vil ha statlig presteutdanning, selv om vi har en statskirke.

For islams vedkommende er antallet teologiske retninger også stort, og til forskjell fra situasjonen blant norske kristne er det ingen retning som har en slik hegemonisk plass som statskirken. Vel er de fleste norske muslimer sunni, men dette er ingen enhetlig retning med en fasttømret struktur. I tillegg kommer det faktum at muslimene i Norge kommer fra svært ulike kulturelle bakgrunner. Somaliere og pakistanere snakker ikke engang samme språk.

Når norske evangelisk-lutherske kristne ikke klarer å godta en felles statlig presteutdanning, er det nokså blåøyd å forvente at de ulike muslimske samfunn i Norge skal akseptere statsutdannede imamer. Forslaget om offentlig norsk imam-utdanning er derfor dødfødt. Derimot er det viktig å tilby videreutdanningskurs for imamer og andre religiøse ledere som har sin religiøse utdanning fra andre land, der har Teologisk Fakultet ved UiO allerede fått til et meget godt program som må videreføres.

Men den beste måten å styrke innsatsen i norsk forskning på og undervisning i islam, er å styrke fagmiljøene på de høyere undervisningsinstitusjonene. Det kan for eksempel opprettes et eget institutt og forskningsprogram for islam-studier ved universitetet i Oslo, knyttet til det humanistiske fakultetet.

Hensikten med et slikt institutt skal være å skaffe tilveie og formidle kunnskap om muslimsk kultur og historie så vel som om de ulike retningene innen muslimsk teologi og filosofi. Undervisningen må gi kunnskap på et avansert nivå.

Gjennom en slik utvikling kan vi både hjelpe muslimer til å finne sin plass i norsk samfunnsutvikling og øke den almene forståelsen av islam i det norske samfunnet.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Helge Øgrim
    Oct 25, 2010 @ 10:36:42

    Fin post.

    Jeg antar hensiktene med det foreslåtte statskurset for imamer er de aller beste, altså å bidra til at vi får flere muslimske autoriteter med et moderne syn på samfunn og trihet.

    Anser det som helt utenkelig at man skal innføre en autorisasjon av religiøs organisering som krever dette kurset bestått. Det ville gripe inn i trosfriheten og gitt staten innflytelse den ikke bør ha.

    Men, og noen integreringspolitikere har for alt jeg vet allerede tenkt tanken, det ikke overtalelse eller tvang kan avstedkomme, vil penger kanskje underlette.

    Vi har en etter hvert svær rik(!) tradisjon for å knytte grasrot til statsmakt med bevilgninger. Det er en viktig søyle i den norske modellen (norske hus?), enten man regner det som korporativt eller ikke. Derfor ser jeg ikke bort fra at det etter hvert kan oppstå ordninger som økonomisk belønner muslimske menigheter med norskskolerte imamer i nøkkelroller.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: