Aktive og passive hus

Passivhus

I et land som Norge brukes det mye energi på oppvarming av bygninger. Arbeidet for å redusere energibruken i bygningene har derfor fått en viktig plass i miljø- og klimainnsatsen.

Et av de sentrale tiltakene for å redusere energibruken i boliger spesielt er å innføre det som kalles passivhus-standarden. Kort fortalt går dette ut på å øke isolasjonen og innføre mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning. Ved hjelp av slike tiltak blir det anslått at man kan redusere energiforbruket til en fjerdedel av dagens gjennomsnitt og likevel opprettholde en behagelig innetemperatur året rundt.

Passivhus-konseptet ble opprinnelig utviklet av dr. Wolfgang Feist ved Passivhus-insituttet i Tyskland, og har følgende to minimumskrav:

  • 1. Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kWh/m² per år.
    2. Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10 W/m².
  • Det er allerede bygd et betydelig antall hus etter passivhusstandarden i Sentral- og Nordeuropa, etterhvert også i Skandinavia. Her i Trondheim har både rådmannen og den politiske topp-ledelsen entusiastisk gått inn for passivhus-standarden, og den ligger til grunn for Heimdalgruppens nye boligfelt på Granåsen.

    Passivhuset pusjes også entusiastisk av Enova, og er blant annet derfor i ferd med å bli den faktiske standarden for lavenergi-bygg. Dette reflekteres av at det i de tekniske forskriftene til den nye plan- og bygnings-loven legges opp til å lovfeste passivhus-standarden for alt byggeri i Norge etter 2015.

    Så langt skulle en tro at alt er fint fra et økologisk synspunkt, men nei; De radikale arkitektene i GAIA-gruppen som i årevis har arbeidet med utvikling av klima- og miljøvennlige bygninger er ytterst skeptiske til å gjøre passivhuset til enerådende standard.

    Det er viktig å tenke kretsløp i boligbygginga.

    De mener dette vil gi et stivbeint og autoritært regelverk på byggebransjens premisser, som sperrer for andre måter å tenke lavenergibygg på. De tviler dessuten på at den reelle ytelsen til passivhusene kan bli så god som forkjemperne hevder, og peker på at oppnåelse av maksimal effekt stiller urealistiske krav både til entrepenør og til brukerne av boligen – i hele dens livsløp.

    Debatten skjøt fart etter at det ble offentliggjort en svensk studie som konkluderte med at passivhus riktig nok kan ha et lavere energiforbruk enn tradisjonelle hus mens bygningen er i bruk, men at regnestykket blir helt annerledes i et livsløpsperspektiv, der produksjon og destruksjon av bygningsmaterialene er tatt med.

    Slike livsløpsanalyser, også kalt vugge-til-grav studier, er jo et av de virkelig avgjørende framskrittene i forskningen om klima- og miljøbelastning på ulike nivåer. Og når det gjelder byggebransjen, som er en av de viktigste kildene til klimautslipp, viser det seg at nærmere halvparten av utslippene er knyttet til framstilling og transport av byggematerialene og til selve byggeprosessen, mens bruken av den ferdige bygningen bare står for den andre halvdelen. Det er derfor betydelig rom for innsparing gjennom fornuftig valg av byggematerialer. Dette er ikke innberegnet i passivhus-standarden som ensidig legger vekt på hvordan bygningen skal fungere etter at den er oppført.

    Bruk av halm gir god isolerende effekt og små utslipp ved framstilling.

    Men det er heller ikke sikkert at passivhusene holder det de lover i brukstida, blant annet fordi de mekaniske ventilasjonssystemene med varmegjenvinning er veldig fine på tegnebrettet, men fort taper effekt dersom de ikke vedlikeholdes omsorgsfullt. En utilsiktet bieffekt av et slikt regelverk kan bli at f.eks. Turistforeningens hytter som ikke har elektrisitet idag, blir pålagt å montere luftvekslingsanlegg som må drives av dieselaggregater. Dette eksemplet viser nødvendigheten av et fleksibelt reglelverk dersom en skal kunne oppnå optimale resultater.

    Gaia-gruppa mener det i de fleste tilfeller vil være langt bedre å bruke naturlige ventilasjonsystemer og naturlige bygningsmaterialer, i stedet for å innføre de strenge kravene til tette bygningskropper og tilhørende mekanisk ventilasjon som ligger i passivhus-konseptet. Det er utarbeidet et alternativt konsept, kalt aktivhus, som illustrerer den økologiske helhetstenking som ligger til grunn for dette synet.

    Debatten om disse ulike tilnærmingene til lavenergibyggeri raser nå i fagmiljøene. Noen hevder passivhusstandarden er en nødvendig norm, og at eventuelle utilsiktede utslag er slikt man må regne med; mens den økologiske opposisjonen peker på nødvendigheten av mangfoldige tilnærminger, av å legge livsløpsperspektiver til grunn og ikke minst å ha en realistisk forståelse av at det er mennesker som både skal bygge og bo i disse husene.

    8 kommentarer (+add yours?)

    1. Helge Haugland
      Oct 28, 2010 @ 23:57:43

      Hei
      Du har sikkert sett «mot» artikklen i TU men likvel:
      http://www.tu.no/bygg/article263314.ece

    2. Eirik Gram Franck
      Nov 02, 2010 @ 13:46:47

      Hyggelig at du bruker bilde av halmhuset jeg har vært med å bygge. En annen fin ting med halm er at det gir minus i co2 regnskapet. Det binder co2 og lagrer det i veggen. Helt til huset eventuelt må rives. Halm går jo ellers til brensel for eller strø der det frigir den co2 som ble bundet opp.

    3. Eirik Gram Franck
      Nov 03, 2010 @ 15:15:36

      Har sett den og fulgt med på debatten. Har sett endel grelle eksempler på såkalt passivhus. Har jo vært tett opp til Gaia og aktivhus prnsippene.
      Det er faktisk bygd stor moderne hus med passiv ventilasjon. Har til og med hørt om et skolebygg der dette er gjort med varmegjenvinning. Dette har riktignik vifter i reserve dersom det av spesielle grunner blir for dårlig ventilasjon.
      Løsninger er mulig og vedkommende som uttaler seg kan ikke ha satt seg inn i mulighetene.

    4. Helge Haugland
      Nov 03, 2010 @ 23:12:31

      Spennende med passiv ventilasjon!, har du noen linker etc til det skolebygget eller huset?

    5. predikeren
      Nov 05, 2010 @ 06:35:33

      Hvorfor reklamerer man ikke for sterlingmotoren? Den forbedrede utgaven som drives ved temperaturforskjell.
      Jeg skulle virkelig ønske at noen kunne drive import for den.

      http://www.digoo.info/teknologi/2010/09/Hva-er-en-Sterling-motor.html

    6. Jan Bojer Vindheim
      Nov 05, 2010 @ 17:43:55

      Det er mulig sterlingmotoren har sine gode sider, men den sida du lenker til er ikke en av dem. Den later til å være oversatt av Google(?) Kanksje det hadde vært bedre å lenke til den engelske originasida?

    7. Jan Bojer Vindheim
      Apr 01, 2011 @ 08:15:08

      Under debatten om ny barnehage på Myra i går kveld oppsto en interessant debatt om passivhus-standarden. Bystyret valgte ikke å kreve passivhus-standard for barnehagen, men krever et lavenergibygg.

    8. Jan Bojer Vindheim
      Jan 04, 2012 @ 12:13:59

      og her er noen refleksjoner over foholdet mellom sunt innemiljø og strengere klima- og energikrav : http://www.tu.no/bygg/article294423.ece

    Legg igjen en kommentar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

    Twitter picture

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

    Google+ photo

    Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

    Kobler til %s

    %d bloggers like this: