Framtidens byer

Kommende klimaendringer ?

Trondheim er en av 13 byer og byområder som deltar i samarbeidsprosjektet Framtidens byer, et program for klima- og miljøvennlig byutvikling. De første dagene i november var det trommet sammen til en konferanse i Drammen der man skulle utveksle erfaringer og inspirasjon. Flere tusen deltakere møtte fram, deriblant tre regjeringsmedlemmer, haugevis av ordførere og annet fint folk, og noen enkle sjeler som jeg.

Det første foredraget understreket alvoret i klimaspørsmålet. Det var ved Helge Drange fra Bjerknes-senteret i Bergen. Han presenterte ved hjelp av animasjoner både de klimaendringene vi allerede kan observere, og dem vi kan ha i vente.

Barcode i Bjørvika: Et modig eksempel på attraktiv og klimavennlig byutvikling?

Etter at utfordringene var blitt presentert var det tid for et toppmøte; de deltakende byenes ordførere skulle skryte av av de har oppnådd. Her var det stor politisk bredde, men som vanlig på slike konferanser var det hentet inn en ekstern møteleder som skulle holde styr på politikerne. Møteleder Aslak Bonde begynte greitt nok med å understreke betydningen av at politikerne våger å stå fast på upopulære vedtak, men eksemplet han valgte på modig klimapolitisk prinsippfasthet var Barcode-bebyggelsen i Bjørvika i Oslo. På dette tidspunktet lurte jeg på om jeg var kommet på feil konferanse. Få prosjekter viser tydeligere hvor feil man kan tråkke med en fortettingspolitikk når motearkitektur og storkapital får bestemme. Det modige i denne situasjonen hadde selvfølgelig vært å ta avstand fra galskapen. men det hadde hverken Bonde eller Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland fra Høyre forstand eller mot nok til å gjøre.

Ellers var jo toppmøtet preget av en forbausende tverrpolitisk enighet, tilmed Fredrikstads FRP-ordfører Eva Kristin Andersen lovpriste bompenger og andre restriktive tiltak mot uvettig bilbruk. Varaordfører Knut Fagerbakke fra SV, som representerte Trondheim var derimot uvanlig fåmælt. skjønt han kunne hatt mye å fortelle.

Etter det norske ordførertreffet, fikk vi høre den tidligere London-ordføreren Ken Livingstone. Hans varige bidrag til miljøvennlig byutvikling er rushtidsavgift, eller kø-prising, som han fikk innført i London mot sterk motstand, og som nå aksepteres som et godt tiltak av alle politiske leire. I talen sin vaket Livingstone mye rundt i den høyteknologiske modernismens løsningsforslag – han lovpriste storbylivets økologiske fortreffelighet og anbefalte 10 millioner innbyggere som en passende bystørrelse i en bærekraftig verden.

Atskillig mere konkret fornuft og inspirasjon blei det seinere, da vi fikk høre Livingstones rådgiver, Mark Watts legge ut om lokal matproduksjon og økologisk tilpassing i et moderne bymiljø. Om jeg ikke fikk helt troen på Ken Livingstones egen økologiske innsikt, fikk jeg iallfall stor tiltro til hans evne til å velge gode medarbeidere.

Foreløpig er Brøset bare et stort jorde.

På konferansens andre dag kom vi ned på det praktiske planet med eksempler på planlagte og gjennomførte tiltak i den norske virkeligheten, der byene vanligvis ikke har så mange millioner innbyggere. Trondheims eget Brøsetprosjekt ble trukket fram som selve stjerneeksemplet på økologisk byutvikling. Miljøminister Solheim anbefalte folk å besøke bydelen, og avslørte dermed sin manglende detaljkunnskap. Men det gjelder vel i den norske regjering som i Londons byråd at den virkelige innsikten ikke sitter på toppen.

Lavutslippsbyen på Brøset er ennå ikke ferdig planlagt og langt mindre bygd. Prosjektet ble en del av de rød-grønnes Lian-erklæring i 2007, etter forslag fra De Grønne. Det ble raskt fanget opp av forskningsmiljøer ved NTNU, og har idag en solid akademisk forankring. For få uker siden ble fire tverrfaglige prosjektgrupper utpekt til å utvikle visjonen videre. Den økologiske bydelen har tverrpolitisk støtte og vil bli videreført uansett resultatet av neste års kommunevalg.

Det later ikke til at andre byer har like omfattende prosjekter på beddingen, men konferansen i Drammen viste at det er mye som rører seg både i Drammen, og andre steder.

Den tverrpolitiske støtten til Framtidens Byer er gledelig, men det sniker seg en liten mistanke inn om at festtaler og hverdagspolitikk ikke er helt det samme. Det er forholdsvis lett å bli enig om de overordnede målene, men når midlene skal presenteres dukker det alltid opp motstand, også om de økologiske kvalitetene er atskillig mere åpenbare i enn i det famøse Barcode-prosjektet.

1 kommentar (+add yours?)

  1. Ullern
    Nov 06, 2010 @ 15:17:13

    Re Barcode-stripa ved Oslo S ser det ut til at Norge også ønsker seg et innslag av kald, øde, folkelivfri kontorplass-bykjerne – antakelig for å matche de verste sidene av f.eks. New York og London.

    Da kan vi være med «våre nærmeste allierte» på diskusjonene senere om hva vi skal gjøre med problemene…

    Sånn er det for Norge å være verdensberømt i Norge. Vi aspirerer til alt som ligner verdensmakt, men skjønner ikke at med folketall som gir ca. 1.500 Norger i verden er det bare i langrenn vi 1/1500 innimellom kan regne med berømmelse.

    Strebingen etter å herme de nyeste stiler selv om andre har oppdaget ulempene alt – som Barcode-rekken – er tilsynelatende feltet der Norge sikter mot å være verdensmester.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: