Kurdernes vei til EU

Forhandlingene om tyrkisk medlemskap i EU har nå foregått i mange år, uten at et resultat er i sikte. Mange tyrkere har etterhvert kommet i tvil om de egentlig vil inn i et motvillig, muslimfiendtlig EU eller ikke, men én betydelig gruppe tyrkiske statsborgere er ikke i tvil. For Tyrkias 10-20 millioner kurdere tilbyr EU et håp om menneskerettigheter og kulturell likestilling.

Et eventuelt medlemskap i EU forutsetter store endringer i rettsikkerheten og i minoritetenes stilling i det tyrkiske samfunnet. Dette er utgangspunktet for EUTCC, en organisasjon med sete i Bergen som arbeider for at EU skal legge vekt nettopp på menneskerettigheter og rettsikkerhet for det kurdiske mindretallet.

EUTCC avholdt denne uka sin 7. konferanse i EUs hovedkvarter i Brüssel, med støtte fra den venstreorienterte gruppa GUE/NGL og den nyopprettede Kurds Friendship Group i Europa-parlamentet. De første timene av konferansen er tilgjengelige på videolink.

Blant hundretalls deltakere på årets konferanse var en delegasjon fra Sørafrika. Den skulle vært ledet av biskop Desmond Tutu, som imidlertid nøyde seg med å opptre pr. video. Han sammenliknet den fengslede kurderlederen Abdullah Öcalan med den sørafrikanske frigjøringshelten Nelson Mandela, et tema som også ble tatt opp av flere andre innledere.

Temaet for årets konferanse var «Veien til fred», og oppmerk-somheten var i stor grad rettet mot de siste tilbakeslagene i fredsprosessen. Etter at regjeringa Erdogan for to år siden med brask og bram kunngjorde en «kurdisk åpning» skjedde det forsiktige framskritt, som at det ble tillatt å undervise voksne i kurdisk språk (mens undervisning på eller i kurdisk i det offentlige skoleverket fortsatt er forbudt). Det ble også åpnet en statlig TV-kanal med sendinger på kurdisk.

Under press fra militæret og tyrkiske nasjonalister har imidlertid denne prosessen stanset. Idag fyller nok en gang kurdere de tyrkiske fengslene, anklaget for separatisme; det vil si for å ha hevdet sin kurdiske identitet. Tusenvis av barn er blant de fengslede. Hundrevis av kurdiske politikere står for retten i Diyarbakir tiltalt for separatisme, og Tyrkia går rettens vei for å stenge TV-kanalen ROJ TV som står PKK nær. ROJ TV er registrert i Danmark men har produksjonslokaler i Brüssel. Dansk rett avviste for få dager siden å sperre bankkontoene til dette TV-selskapet.

Enigheten på konferansen var stor på tre punkter: først og fremst må Öcalan løslates og regjeringa må inngå forhandlinger med PKK, videre må begge parter stanse væpnede aktiviteter, dessuten må sperregrensa ved de kommende parlamentsvalgene senkes fra dagens 10 %. Dersom disse skrittene tas er det fortsatt mulig å sikre Tyrkias EU-medlemskap, hevdet EUTCCs leder Kariane Westerheim. Og som flere konferansedeltakere påpekte: Demokratiske rettigheter for Tyrkias kurdere vil også innebære utvidede demokratiske rettigheter for andre tyrkere.

Flere av deltakerne understreket også det vilkårlige i PKKs plassering på EUs terrorliste. Denne oppføringa er politisk begrunnet og har ingen objektiv begrunnelse i PKKs virksomhet, siden den utelukkende har vært rettet mot politiske og militære mål, ble det hevdet.

Hasankeyf, som trues med neddemming, har en titusenårig historie.

Samtidig som PKKs venner var samlet i tredje etasje foregikk det en beslekta konferanse to etasjer høyere opp i Europa-parlamentets gigantbygning. Her diskuterte De Grønnes Gruppe truede elver i Tyrkia, med Ilisu-demningen som hovedfokus.

Den planlagte demningen i Ilisu inngår i en serie vannkraftprosjekter som vil forandre elvelandskapene i Mesopotamia fullstendig og samtidig rasere en rekke urgamle kulturminner. Spesiell oppmerksomhet har vært rettet mot den 10 000 år gamle kurdiske byen Hasankeyf, som ifølge planene vil bli demmet ned. Mange kurdere anser disse planene som et direkte angrep på kurdisk kultur.

De Grønne legger også vekt på andre aspekter, som truslene mot biologisk mangfold og verdien av de sårbare økosystemene i øvre Mesopotamia. I tillegg kommer politiske reaksjoner fra Syria og Irak mot redusert vannføring i Eufrat og Tigris.

Aktivister og pressgrupper har altså mange argumenter når de stikker kjepper i hjulene for utbyggerne, blant annet ved påvirke banker og finansinstitusjoner til å trekke seg fra prosjektet. Dette er et arbeide som fortsatt pågår, man kan delta via en av de mange nettsidene som støtter kampanjen.

TO artikler fra EUTCC-konferansen:
Vladimir van Wilgenburg:
Kurdmedia:

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. Konrad
    nov 21, 2010 @ 19:13:10

    Press for å bedre institusjoner, bedre rettssikkerhet, menneskeretter og styresett er en viktig gevinst av EU, såvidt jeg har forstått er dette betingelser for å bli medlem. Selv en EU-motstander som meg kan innrømme disse gode sidene ved EU.

    Det er også interessant fordi det viser at landene kan rydde opp bare de får et visst press på seg (eller en gulrot). Det er ikke en naturlov at Balkan og Midtøsten har korrupte og tvilsomme regimer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: