Halvveis til Brøset

Planene for den klimanøytrale bydelenBrøset begynner å ta form.

Tidligere i høst ble det oppnevnt fire prosjektgrupper som i januar skal levere hvert sitt forslag til utforming av morgendagens Brøset. I disse dager har det vært arrangert en midtveis-konferanse, der de fire teamene har lagt fram sine foreløpige resultater til bedømming av ulike fagpanel. Og la det være sagt med en gang: dette er spennende.

De fire gruppene hadde valgt svært forskjellige løsningsmodeller, men det var selvfølgelig også mye felles. Konsulentselskapet Cowi hadde tatt utgangspunkt i den blågrønne strukturen – altså de fysiske forhold på området. COWI ser for seg at de to bekkene gjennom området, ravinene, skal bli en viktig grunnfaktor. Den vestligste av dem er tenkt utformet som et levende vannspeil med brygger og annet uteliv. Mellom og rundt disse to ravinene ønsker gruppa å gi plass til 2800 boenheter med variert utforming.

Området er tenkt knyttet til omgivelsene med gode gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. De eksisterende bygningene (Reitgjerdet sjukehus) skal bygges om til boliger og ulike fellesfunksjoner.

Den neste gruppa, som omfatter Code arkitekter og Framtiden i våre hender hadde kanskje det spenstigste forslaget. De hadde tatt utgangspunkt i de framtidige beboernes livsstil, og så for seg en bydel med stor egeninnsats både under byggefasen og seinere. Det var lagt opp til sjølbygging basert på elementer fra et eget snekkerverksted på området og mye lokal matproduksjon. De ser for seg at boligene skal være små, men at området skal omfatte mange fellesrom som beboerne ville kunne bruke til overnatting for gjester, til selskap og kanskje tilmed som tenåringshybler.

Alle boligene skal i denne visjonen ha egen inngang på bakkenivå, men teamet tenkte ikke å innpasse mer enn 1500 boenheter på området. Hovedtanken bak deres prosjekt var å utvikle et så mangfoldig lokalt miljø at beboerne ville tilbringe mest mulig tid der, og ikke ha behov for å oppsøke opplevelser andre steder.

Det tredje prosjektteamet holder til i firmaet Asplan Viak. De ser for seg en mer innelukket bydel. Bebyggelsen er konsentrert innenfor ravinene og omgitt av en bred grønnstruktur. Kjernen i bebyggelsen er tenkt som et kollektivknutepunkt og et torg med ulike fellesskapsfunksjoner både for beboerne i selve området og for folk fra andre bydeler.

Blant de mer visjonære aspektene ved dette forslaget er tanken om et underjordisk varmelager under den sentrale allmenningen der sommervarmen kan tas vare på til bruk om vinteren.

Det siste prosjekt-teamet var fra det danske firmaet SLA som i større grad enn de øvrige prosjektforslagene la vekt på tilpasning til den omkringliggende bystrukturen, blant annet gjennom kollektivtransporten. De understreket også behovet for en dynamisk struktur som kan tilpasse seg beboernes ønsker og endrede forutsetninger underveis. I likhet med de øvrige forslagene la også SLA sin versjon stor vekt på å bevare sentrale aspekter av naturmiljøet, den topografiske kapital.

Samtlige innspill la vekt på at den fysiske strukturen ikke kan styre beboernes livsstil, men bare legge til rette for de gode og miljøvennlige valg. Det var ulike forslag til håndtering av biltrafikk og parkering, så vel som tilrettelegging for parsellhager, lokale småbedrifter osv. Alt dette innenfor rammen av en felles forståelse av rammebetingelsene for utvikling av en klimavennlig livsstil.

Hvordan man kan måle klimavennligheten var tema for et avsluttende innlegg fra Christian Solli ved Misa, en bedrift som spesialiserer seg på klimaanalyser.

Christian presenterte Misas metode for beregning av klimautslipp og påpekte at de største utslippene fra beboerne på det framtidige Brøset vil finne sted utenfor planområdet.

Videre pekte han på den såkalte ”rebound”-effekten; dvs. det faktum at penger som spares et sted brukes et annet sted. Dersom beboerne på Brøset får et lavt forbruk av for eksempel elektrisitet får de penger til rådighet, som de vil bruke på andre, sannsynligvis klimanedbrytende, formål.

Engasjementet hos prosjektgruppene og de øvrige frammøtte var stort, og mange flere spennende ideer enn jeg her har nevnt ble kastet fram. Ikke minst var mange opptatt av hvilken smitteeffekt Brøsetbyen vil få for det større bysamfunnet den skal inngå i.

Hvordan samfunnet omkring vil utvikle seg i løpet av den tid som går før spaden kan stikkes i jorda på Brøset veit vi ikke mye om, men nå skal prosjektgruppene fortsette sitt arbeide for å nå fram til enda bedre forslag, innen det avsluttende seminaret i januar. Og så begynner arbeidet med å realisere lavutslippsbyen …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: