Over til De Grønne

For få dager siden spanderte Adresseavisa forsida og to sider lenger bak på Hilde Opokus overgang fra SV til de Grønne. Opoku forteller at hun etterhvert har blitt fremmed for deler av SVs teoretiske grunnlag, spesielt i skolepolitikken.

Siden valget i 2003 har hun vært leder for oppvekstkomiteen i Bystyret, men SVs politikk stemte etterhvert ikke med den virkeligheten hun sto overfor som mor og som skolepolitiker. SV ledelsen ønsket ikke at hun skulle ta opp ubehagelige sannheter i oppvekstpolitikken som kunne bryte med partiets innsats for institusjonalisering av barndommen.

Opoku har et sterkt miljøengasjement, hun har vært nestleder i Framtiden i våre Hender og fylkesleder for Grønn Hverdag. Hun har lenge hatt respekt for De Grønnes politikk på lokalplanet, men først da hun skjønte at partiet har rikspolitiske ambisjoner vurderte hun for alvor et partibytte.

Men det var da SV i Trondheim ikke fant plass til henne på kommunelista at hun kontaktet de Grønnes lokale frontfigur Harald Nissen. Den 26. november kunne så trønderhovedstadens avis bringe nyheten om hennes overgang til MDGs bystyregruppe, som dermed har vokst fra 2 til 3. De rødgrønne koalisjonspartnerne har registrert overgangen med fatning, mens Kristian Dahlberg Hauge fra Frp og Merete Ranum fra Høyre benytter anledningen til å komme med halvspydige kommentarer.

Adresseavisa spekulerer i om Opoku vil få førsteplassen på MDGs liste, men nominasjonskomiteens leder Harald Nissen (som skal flytte til Oslo og derfor ikke er valgbar i Trondheim) avslører bare at hun er aktuell «høyt oppe på lista».

For De Grønne i Trondheim er overgangen en svært gledelig nyhet, men den er ikke enestående. Miljøpartiet De Grønne har i det siste vokst sterkt over hele landet. Det er dannet en rekke nye lokallag, og flere av dem har tidligere medlemmer av andre partier i ledelsen. En rekke tidligere SVere jobber nå i Miljøpartiet De Grønne sammen med tidligere tillitsvalgte fra blant annet Kristelig Folkeparti og Venstre.

Da Miljøpartiet De Grønne vokste fram for over 20 år siden var det i kjølvannet av de grønne partienes suksess i land som Tyskland og Sverige. Der har De Grønne lenge vært etablert som radikale alternativer og har en høy velgeroppslutning. I Norge har det gått dårligere, partiet har bare klart å klore seg fast i noen få kommunestyrer.

De Grønne har en radikal profil som vanligvis gjør det naturlig å samarbeide med sosialistiske partier, men vi skiller oss også fra sosialistene på en rekke punkter. Dette gjelder innen skole- og sosialpolitikken, som Hilde Opoku peker på, men det gjelder særlig i forholdet til vekstpolitikken generelt. Riktignok har De Grønne et bankende hjerte for de svakeste i samfunnet, men vi aksepterer ikke et mål om kontinuerlig vekst i disponibel realinntekt for vanlige lønnstakere.

De Grønne bygger sin politikk på økologi, og har som mål å tilpasse menneskehetens materielle forbruk til det en begrenset planet kan tåle, ikke å stimulere det hinsides enhver fornuft. For å nå dette hovedmålet ser vi ut over de politiske blokkgrensene og søker allierte der de er å finne. Vi er derfor en like naturlig havn for frustrerte sentrumsvelgere som for skuffede sosialister på venstresida.

Den organisatoriske veksten i Norge faller sammen med sterk framgang for våre grønne søsterpartier over hele verden, vi håper derfor at Miljøpartiet de Grønne omsider kan få et gjennombrudd i norsk politikk ved lokalvalgene i 2011. Regjeringsslitasje har fjernet mye av optimismen i SV, og for Krf-ere og Venstrefolk er tanken på å bli støttespillere for Høyre og Fremskrittspartiet ikke særlig fristende.

Det er fortsatt plass til flere i Miljøpartiet De Grønne.

6 kommentarer (+add yours?)

  1. Einar lundemo
    Nov 27, 2010 @ 12:00:56

    Trondheim er ikke en miljøby – og slettes ikke miljøhovedstad. Her er nok av utfordringer. : )

  2. Merethe Baustad Ranum
    Nov 27, 2010 @ 14:54:06

    Hei, Jan.

    Til dette med «halvspydige kommentarer»:

    Jeg forsøker i mitt blogginnlegg å løfte en problemstilling som jeg vet berører mange av oss politikere.

    Jeg kjenner ikke til de interne forhold ene i SV, og går ikke konkret inn i den saken.

    Jeg kjenner for øvrig Opoku som en dyktig politiker, og ønsker henne lykke til videre.

    mvh

    Merethe B. Ranum

  3. Jan Bojer Vindheim
    Nov 27, 2010 @ 17:08:51

    Hei Merete.

    Jeg innrømmer at formuleringa om halvspydige kommentarer nok var mere myntet på Kristian enn på deg.

    Men jeg reagerer i alle fall på at noen av dine kommentatorer insinuerer at politikere som skifter parti etter ikke å ha blitt renominert ikke fortjener respekt.

    Jeg finner det helt naturlig at spørsmålet om partiskifte blir aktualisert etter man opplever bli tilsidesatt i en nominasjon.

    For å være konkret, så avviser jo ikke Hilde Opoku hele SVs politikk eller sin egen tidligere innsats innafor dette partiet, men finner at muligheten for videre politisk innsats der i gården er blitt stengt for henne fra SVs side.

    jbv

  4. Merethe Baustad Ranum
    Nov 27, 2010 @ 18:48:08

    Men jeg regner med at verken du eller jeg kan holdes ansvarlige for de kommentarene vi får?

    Det kan være mange grunner til å skifte parti, politiske så vel som at man ikke lenger føler seg hjemme i den partikulturen man forlater. Jeg tror det siste er mer vanlig enn det folk flest får med seg. Mange går også ut av politikken uten å skiffte parti. Jeg har har ingen disrespekt for folk som tar et slikt valg. Jeg tror tvert i mot at det skal mot til, og er sikker på at det ikke er en lett avgjørelse for noen. Har man et stort samfunnsengasjement og politisk talent, er det synd om det skal gå til spille pga interne maktkamper el. l.

    Det jeg diskuterer i min blogg er ikke det å skifte parti, men politikkens mindre flatterende sider, behovet for å forsvare seg og det problematiske med å ta diskusjonene ut media.

    Vi har vel alle gjort våre ulike erfaringer. Jeg tror derfor det er viktig at vi som står midt opp i det kan ta opp denne typen problemstillinger, uten å bli mistenkt for å ha andre motiver enn det vi faktisk har.

    Merethe B. R.

  5. Jan Bojer Vindheim
    Nov 27, 2010 @ 20:28:29

    Det må absolutt være lov både å skifte mening og å skifte parti, uten å bli tillagt skitne motiver.

  6. Gaupa
    Dec 04, 2010 @ 17:32:00

    Nå har jeg vanskelig for å se at det kan kalles å «snu kappa etter vinden» å bytte til et miniparti som ikke er representert på stortinget, og som ikke har mer én sikker listeplass –

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: