Kristne i Irak

Residents carry coffins of victims killed in an attack on the Our Lady of Salvation church, during a funeral at St. Joseph Chaldean church in Baghdad

Angrepet på en kristen katedral i Bagdad for noen uker siden, viser nok en gang den hensynsløse voldsbruken hos enkelte muslimske ekstremister. Den al-Qaeda- dominerte grupperinga «Iraks muslimske stat» har tatt på seg ansvaret for udåden, og det er ingen grunn til å tvile på at den er ansvarlig. (Heller ikke er det grunn til å tvile på deres ansvar for de påfølgende angrepene på sjiamuslimske moskeer i Bagdad.)

Angrepene stiller også framtida for Iraks kristne og andre religiøse minoriteter i relieff. Disse gruppene er under sterkt press, men ikke først og fremst fra det sjiamuslimske flertallet. Det er ekstremister fra den sunni-muslimske araberbefolkningen som står bak. Det sjia-muslimske flertallet har svart på angrep med sine egne militser og massakrer på sunni-arabere, men har gjort lite for å forsvare de kristne.

Iraks Muslimske Stat har dessuten sendt ut en erklæring der de truer alle Iraks kristne med døden dersom de ikke forlater landet.

Det kan være verdt å merke seg at mens kristne, mandeere og yezidier flykter fra de arabiske områdene i Irak, blir de mottatt med åpne armer i de tre irakiske provinsene som utgjør Kurdistan. For den kurdiske ledelsen er det nemlig viktig å vise at regionen ikke bare er for (sunnimuslimske) kurdere, men også for turkmenere, assyrere og andre ikke-arabiske og ikke-muslimske minoriteter. Det er derfor egne plasser for assyrere og turkmenere i det kurdiske parlamentet, og den kurdiske regjeringa bruker en god del penger på å bygge og bevokte assyriske og kaldeiske kirker. Det er investert betydelige midler i yezidiers og andre kurdiske religiøse minoriteters helligdommer, om enn ikke nok til å tilfredsstille de mest høyrøstede representantene for disse minoritetene.

Assyrisk katedral i Dohuk

Nå er det fra gammelt av mange kristne i kurdiske byer som Erbil og Dohuk, og det er først og fremst til disse byene de kristne flyktningene fra Arabistan kommer. Irakisk politikk retter likevel i større grad søkelyset mot en del landsbyer på Ninevah-sletta som er befolket av assyrere. Disse landsbyene ble opprettet av britiske myndigheter på 1920-tallet for å huse assyriske kristne som flyktet fra etnisk rensing i Tyrkia. I det aktuelle området er det også en konsentrasjon av kurdiske minoritetsgrupper som yezidier og shabaker. Formelt inngår Ninevah-sletta i den irakiske provinsen Ninevah, men i praksis er den under kontroll av kurdisk peshmerga-milits. Flere kristne grupper går nå inn for å gjøre dette området til en selvstyrt kristen region, innenfor Kurdistan.

Dette er viktig fordi det berører den alvorligste konflikten mellom kurdere og arabere, nemlig den formelle grensedragningen mellom Kurdistan og arabisk Irak. Den irakiske grunnlovens §140 fastslår at det skal avholdes folkeavstemninger der innbyggerne i omstridte grenseområder skal avgjør om de vil tilhøre Kurdistan eller Arabistan. Arabiske og turkmenske krefter har arbeidet hardt for å forhindre slike folkeavstemninger, som i de fleste tilfeller må antas å gå i kurdisk favør.

Rosinen i den etnisk/geografiske pølsa er provinsen og byen Kirkuk. Kurdiske krav om å innlemme Kirkuk i Kurdistan er et av de viktigste uløste spørsmålene i irakisk politikk. Dersom en finner en løsning for Kirkuk som er akseptabel for alle parter vil det antakelig bli atskillig lettere å løse de mindre betente konfliktene knyttet til de øvrige omstridte områdene, der Ninevah-sletta inngår.

Kravet på Kirkuk har inngått i kurdisk agitasjon så lenge staten Irak har eksistert. Oljeindustrien gjort spørsmålet ekstra komplisert, og fordrivelsen av kurdere fra byen under Saddam Husseins anti-kurdiske kampanjer har etterlatt dype sår. Kirkuk er derfor et viktig symbolspørsmål for kurderne, som det er tverrpolitiske enighet om og som kurdiske ledere ikke kan vike på. Mange av kurdernes internasjonale støttespillere, som Michael Gunther og Joost Hiltermann har oppfordret til kompromiss om Kirkuk, og interessant nok kommer det fram i et av de nylig offentliggjorte Wikileaks-dokumentene at enkelte kurdiske ledere leiker med tanken om kompromiss i det stille.

Dersom situasjonen forverrer seg i Arabistan, må vi forvente at stadig flere irakiske kristne velger å flykte. Hvor mange av disse som velger å slå seg ned i Kurdistan gjenstår å s

1 kommentar (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Dec 06, 2010 @ 08:16:32

    og her diskuteres en eventuell assyrisk provins:
    http://www.assyrianvoice.net/forum/index.php?topic=40040.0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: