Fredspris til besvær

Liu Xiaobo - en beundringsverdig og modig dissident; men har han arbeidet for nedrustning, voldgift og forbrødring?

Den årlige utdelinga av Nobels Fredspris finner sted den 10 desember med en storslått seremoni, og en egen konsert som sendes på TV over hele verden.

Kina liker ikke at Nobelkomiteen har gitt årets fredspris til dissidenten Liu Xiaobo. Det kan man forstå, for prisen stiller i relieff gapet mellom økonomisk utvikling og menneskerettigheter. Det er selvfølgelig også interessant at enkelte individer og grupper som gjerne regnes som venstrevridde, forsvarer den kinesiske «kommunist»-regjeringa mot anklagene. De hevder at man ikke må legge en vestlig menneskeretts-mal på et land som kjemper mot fattigdommen, slik Kina gjør.

På denne bakgrunnen er det nok å bevege seg på tynn is å kritisere Nobelkomiteens avgjørelse, men her kan det vær lurt å skille mellom snørr og barter. Det er fullt mulig å støtte Liu Xiaobo og hans innsats for demokrati i hjemlandet, men likevel mene at Nobelkomiteen bryter med det mandat den har fått gjennom Alfred Nobels testamente.

Bertha von Suttners arbeide ga støtet til fredsprisen.

Nobel bestemte under påvirkning blant annet av fredsaktivisten Bertha von Suttner å dele ut en pris til den som arbeidet mest og best for å løse konflikter gjennom forhandlinger, for å redusere stående hærer og for nasjonenes forbrødring.

Nobelkomiteen og mange andre argumenterer med at virkeligheten har forandret seg, og at det i dagens situasjon er viktig for freden å arbeide for miljø og utvikling og mange andre gode formål. Det kan så være. Både Liu Xiaobo og mange andre prisvinnere har gjort og gjør et viktig og uegennyttig arbeide, men Alfred Nobel testamenterte ikke sine penger til en pris for miljø eller menneskerettigheter. Han ville gi en pris for fredsarbeide.

Nobelkomiteen har i mange år gitt prisen til helt andre formål, og verden mangler derfor idag – til tross for Nobels uttrykte vilje – en pris for fredsarbeide. Dette har ikke minst den utrettelige Fredrik Heffermehl har påpekt i artikler og bøker.

Mange av tildelingene har, særlig i seinere år – vært omstridte. Noen har vært direkte pinlige. Den kinesiske kritikken av årets tildeling får økt slagkraft fordi så mange tidligere priser kan oppfattes som premier for støtte til amerikansk utenrikspolitikk, tildelt av parlamentet til en av USAs mest lydige allierte.

Og når vi ser for eksempel kritikken av Mohammed Yunis og Grameen bank, kan det vel også være grunn til å mene at den såkalte alternative nobelprisen, Right Livelihood Award. har vært langt flinkere til å belønne innsats for en bedre verden enn Det Norske Stortings Nobelkomite har vært.

Under Thorbjørn Jaglands ledelse har Nobels fredspris blitt en pris for oppfølging av arbeiderpartiets utenrikspolitikk. Vi trenger en ny fredspris.

Advertisements

6 kommentarer (+add yours?)

  1. Øyvind Strømmen
    Dec 10, 2010 @ 15:25:09

    Forbrøding har han – slik Nobelkomiteen forstår omgrepet, og vel eigentleg har forstått det minst sidan Ossietzky – arbeidd for. Det heldt for meg.

  2. Fredrik S. Heffermehl
    Dec 10, 2010 @ 16:50:09

    Til Strømmen: du gjør samme feil som Nobelkomiteen, løsriver og bokstavfortolker et begrep og leser det med vår tids forståelse. Jeg har påvist at Nobel opprettet en pris, ikke for «fred», men for «fredsforkjempere» – Stortinget definerer sitt eget fredsbegrep og bruker det til å lage sin egen pris, mens mandatet og den juridiske forpliktelsen var å sette seg inn i hva Nobel ville. Hans idé er den største og viktigste som er tenkt, nemlig at man må avløse mistenksomhet, maktspill og vold med samarbeid, rettsorden og nedrustning.

    Enten de liker det eller ikke – forsvarsvennene i komiteen sitter der i strid med loven. Stortingets plikt er å utnevne en komité som går helhjertet inn for Nobels idé om global nedrustning som et nødvendig tiltak til menneskehetens beste. Komiteen må snarest nedlegge sine verv, forsvarsvennene må vike plass for fredsvennene. Eller anser Jagland seg hevet over loven? (hans hovedoppgave i Europarådet er å fremme demokrati og «the rule of law».

  3. Øyvind Strømmen
    Dec 10, 2010 @ 23:18:14

    Hei Fredrik,

    forskjellen i våre syn består i – skulle jeg tro – ligger i at jeg mener at Nobelkomiteen gjør rett i å ta utgangspunkt i vår egen tid når det gjelder forståelse av statuttene. Jeg mener også at de gjorde rett i å gi prisen til Ossietzky den gang da. Hva Alfred Nobel hadde ment om den utviklingen er vi dessverre ikke forunt å få vite.

    Når det gjelder komiteens sammensetning er jeg imidlertid enig i at den ikke burde bestå at dagens medlemmer.

    Hva Jagland mener og ikke mener må han nesten få svare på selv; men jeg er dessverre ikke helt overbevist om at han leser Jans blogg.

    mvh

    Øyvind

  4. Konrad
    Dec 11, 2010 @ 17:31:20

    Jeg er stort sett enig med Heffermehl om at Nobelkomiteen har laget et så utvidet begrep om fredsforkjempere at prisen kan gis nesten for hva som helst. Noen norske næringslivsledere ville gi prisen til Kina fordi de har lykkes å løfte flere 100 mill ut av fattigdom, det er faktisk mer fornuft i dette enn å gi prisen for planting av tre, i det minste fullt på høyde med Yunus/Grameen bank.

    Prisen til Ossietzky (kan sammenlignes med Liu Xiabo) var nok riktig fordi han motarbeidet et krigersk regime.

  5. Øyvind Strømmen
    Dec 19, 2010 @ 03:17:39

    Konrad:

    Det finnes mengder av eksempler der jeg mener at tildelingene kan kritiseres. Det er en annen sak.

    Ved gjennomgang av Heffermehls liste av «nobelpriser» og «komitepriser» blir det likevel flere ganger til at jeg undrer meg over hva som -egentlig- er den avgjørende forskjellen mellom noen av dem han grupperer på hver kant. Kritikken av tildelingen til Martti Ahtisaari synes jeg f.eks. blir heller pussig, også i lys av at Jimmy Carter tydeligvis fikk en «nobelpris» og ikke en «komitepris». Kontrasten Jimmy Carter og Mairead Corrigan – der sistnevnte fredsaktivist ikke når gjennom Heffermehls nåløye – har jeg også problemer med å forstå.

    Og hvordan ser egentlig Heffermehl på tildeling av Nobels Fredspris til Henri Dunant i 1901?

    Ellers har du selvsagt rett i at Ossietzky kjempet mot et krigersk regime. Sammenlignet med Hitler-Tyskland blir de fleste regimer i dagens verden ganske fredsæle. Men det sier ikke så forferdelig mye det heller. Og om Kinas kriger føres på mer stillferdige måter er de ikke fraværende.

  6. Jan Bojer Vindheim
    Dec 10, 2011 @ 12:24:35

    Slektning av Alfred Nobel kritiserer den retningen prisutdelingene har tatt:
    http://www.aftenposten.no/meninger/I-strid-med-Nobels-vilje-6717623.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: