Allkunne viser fåkunne.

Daglig leder for Allkunne er Audhild Rotevatn. Hun har rota det bra til for seg.
Bilde: Stig Vågnes, Wikimedia Commons

Det nynorske nettleksikonet Allkunne truer med rettssak mot Nynorsk Wikipedia etter å ha funnet likheter mellom noen av sine artikler og tilsvarende artikler på Wikipedia.

Nå er det ingenting som tyder på at Allkunne kommer noen vei med søksmålet sitt, det blir bare advokatmat her og i USA, men institusjonen Allkunne har håndtert denne saka på en utrolig klønete måte, og har dermed kommet i skade for å avsløre manglende gangsyn og et utrolig lavt kunnskapsnivå på eget fagfelt.

Norge er et land med to offisielle skriftspråk og hadde i forrige århundre verdensrekord i leksikonproduksjon. Det er derfor ikke underlig at vi i internettets tidsalder har flere nettbaserte leksikon. Det tradisjonsrike Store Norske Leksikon har hatt en turbulent historie på nettet. De opprinnelige eierne, storforlagene Aschehoug og Gyldendal mente det ble for dyrt å ajourføre et nettbasert leksikon og truet med å nedlegge det hele; Kulturdepartementet ville ikke hjelpe til og SNL og måtte til slutt reddes av stiftelsen Fritt Ord

Cappelens leksikon er gratis tilgjengelig men har et begrenset tilfang av ganske korte artikler med dårlig oppdatering.

Det nynorske leksikonet Norsk Allkunnebok, er på sin side erstatta av nettstedet Allkunne, deleid av Det Norske Samlaget. Med en statstøtte på 1,5 millioner kroner pr. år har Allkunne slitt både med å produsere stoff og med å få besøkende på nettstedet sitt.

I motsetning til disse profesjonelle og tungdrevne leksikonutgavene står de to norskspråklige utgavene av det brukerstyrte leksikonet Wikipedia. Wikipedia på bokmål og nynorsk har hundretusener av oppdaterte artikler og besøkes av hundretusener av lesere hver eneste dag. Wikipedia er blitt en viktig informasjonskilde for svært mange nettbrukere i Norge som i andre land.

Dette har Wikipedia oppnådd uten å ha et profesjonelt apparat som styrer og kontrollerer artikkelinnholdet. Selve grunnprinsippet for Wikipedia er at ingen får betalt og at ingen har copyright. Alt stoffet produseres på dugnad og er fritt å bruke for enhver. Dugnadsmodellen fører til at Wikipedia oppdateres daglig og er langt bedre enn andre leksikonutgaver på aktualiteter. Også når det gjelder fagstoff har det vist seg at Wikipedia har en høy kvalitet. Den åpne adgangen til å produsere og revidere innhold er selve forutsetningen for at nettleksikonet kan være så oppdatert og frodig, og til nytte for så mange.

Det er selvsagt beklagelig dersom materiale fra Allkunne er blitt kopiert inn i Wikipedia-artikler. En av dugnadsmodellens svakheter er at ingen hindrer deg i å legge ut plagiert stoff. Som oftest vil likevel åpenbare plagiater bli plukket raskt ned (noe jeg oppdaget da jeg kopierte en av mine egne nettsider inn i en wikipedia-artikkel).

Dersom Audhild Rotevatn (eller andre tilknyttet Allkunne) oppdager overtramp kan de der og da fjerne eller omskrive den provoserende artikkelen og legge inn en begrunnelse, slik hundrevis av andre bidragsytere på Wikipedia gjør hver eneste dag. Eventuelt går det an å legge en melding på nynorsk Wikipedia sitt åpne diskusjonsforum.

Ingen av disse framgangsmåtene ble valgt. I stedet ble det kontaktet et advokatkontor som sendte et trusselbrev til wikipedia med krav om erstatning. Åpenbart har man trodd at wikipedia har en redaktør som kunne stilles rettslig ansvarlig for det norskspråklige innholdet. Slik er det imidlertid ikke. Wikipedia er en åpen publiseringskanal uten redaktøransvar, og eventuelle erstatningssøksmål må gå via rettsystemet i USA, der stiftelsen Wikimedia Foundation er registrert.

I mellomtida er de påstått plagierende wikipedia-artiklene fjernet eller omskrevet av flittige wikipedia-folk, noe som ville ha skjedde langt tidligere dersom Rotevatn og hennes medarbeidere hadde tatt kontakt med Wikipedia straks de oppdaget det forholdet de klager over. Det har de åpenbart ikke skjønt.

Hverken de ansvarlige på Allkunne eller Advokatene Rognlien, Djønne & Co later til å ha forstått hvordan wikipedia fungerer. De forstår rett og slett ikke internettets funksjonsmåte. Dette er selvfølgelig trist, og mest trist for Allkunne. Rett nok har de nå fått noen ekstra treff på nettstedet sitt, men de har samtidig avslørt hvor fullstendig hjelpeløse de er når det gjelder den moderne medievirkeligheten de er satt til å betjene.

Allkunne har, dessverre, vist seg som en fasade for fåkunne.

About these ads

21 kommentarer (+add yours?)

  1. Harald
    jan 07, 2011 @ 17:29:20

    Betydningsfull juridisk detalj:
    Artiklene er ikke «uten copyright»! Creative commons-lisenssystemet innebærer at en bruker gjeldende opphavsrett for å gi forhåndssamtykke til gjenbruk innenfor rekkevidden av den CC-lisensen en har valgt. Artiklene har opphavsrettsbeskyttelse, men opphavsmann velger å bruke sin enerett til å råde over verket til å gi allmenheten en lisens til å gjenbruke materiale.

  2. Sondre
    jan 07, 2011 @ 17:31:19

    Gode poenger, Jan!

  3. Anonymous
    jan 07, 2011 @ 17:32:51

    Symptomatisk for Wikipedia-miljøet, du «glemte» å oppgi lisensen for bildet du bruker i denne bloggen og du «glemte» å kreditere han som har opphavsretten, slik han har krav på etter lisensen og etter loven. Med andre ord: Opphavsrettsbrudd også her!

  4. Jan Bojer Vindheim
    jan 07, 2011 @ 17:43:42

    Nå har jeg lagt inn Stig Vågnes som ophavsmann for bildet av Audhild Rotevatn. Hvorvidt det er en særegenhet hos folk som bruker sin tid på å bidra til Wikipedia at de sløyfer slikt er jeg derimot ikke så sikker på.

    Ponget til Harald er jo også relevant: Vi som laster opp bilder til Wikimedia kan kreve å bli kreditert når bildene brukes utenfor Wikipedia, slik Stig Vågnes nå er blitt, og slik jeg selv har blitt fra tid til annen. Når det gjelder teksten i leksikonartiklene er det derimot ingen copyright. Det er jo knapt mulig å nøste ut noen opphavsperson når flere redaktører har gjort sitt.

  5. Anonymous
    jan 07, 2011 @ 18:00:04

    Om bildet: du illustrerer i allefall en del av poenget til Allkunne: I Wikipedia-miljøet tar man det man finner på Internett, viderepubliserer det uten tanke på opphavsrett og så lar man det stå til. Hvis du nå tar deg tid til å lese lisensbeskrivelsen leser du nederst: «Notice — For any reuse or distribution, you must make clear to others the license terms of this work. The best way to do this is with a link to this web page.» Dette gjenstår fortsatt og du driver opphavsrettbrudd!

    Angående det andre avsnittet ditt i kommentaren om copyrigth: påstanden din ser tvilsomt ut, i utgangspunktet gjelder det som står i lisensteksten. Anonym kommentar? Ja, akkurat som de fleste i Wikipedia-systemet er jeg anonym.

  6. Harald
    jan 07, 2011 @ 18:08:58

    Når deg gjelder bilder skal «§ 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.» Et bilde kan jo bare være tatt av én person, men fotografen kan ilegge CC-lisens slik at andre kan gjenbruke det, slik du har gjort i denne artikkelen.

    En samskrevet tekst er mer komplisert siden flere har rettigheter, derfor er lovens «default»-regler mer kompliserte:
    «§ 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap. Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til.» Ved lagring av teksten går forfatterne derfor med på standardavtale. På engelsk er den

    «You irrevocably agree to release your contributions under the CC-BY-SA 3.0 License and the GFDL. You agree that a hyperlink or URL is sufficient attribution under the Creative Commons license»

    og norsk

    «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL. Du går også med på å bli angitt som en opphavsperson av gjenbrukere, som et minimum, gjennom en hyperlenke eller URL til artikkelen du bidro til. Se bruksvilkårene for flere opplysninger.»

    Så det er fordi teksten er beskyttet av opphavsrett (eng: copyright) at det er mulig at materialet kan kopieres/gjenbrukes.

  7. Jan Bojer Vindheim
    jan 07, 2011 @ 18:20:21

    Som bidragsyter til Wikipeda anser jeg tekstene som frie i det øyeblikket jeg har publisert dem. Når det gjelder fotografier setter jeg pris på at mitt navn blir nevnt når de gjenbrukes, og det har faktisk skjedd noen ganger.

    Det er feil når anonymusen påstår at jeg har brukt bildet til denne artikkelen uten tanke på opphavsrett. Kilden var oppgitt, og nå står også fotografens navn der.

    Men det større spørsmålet – som begynner å nærme seg fildelingsproblematikken – er hvor relevante dagens bestemmelser om opphavsrett er i internettets tidsalder.

    Og den debatten blir vi nok ikke ferdig med på en stund.

  8. Anonymous
    jan 07, 2011 @ 18:45:16

    Så det er det du mener, at opphavsrett kanskje ikke er relevant lenger? Nei, du demonstrerer jo at du ikke forstår hvordan bilder med Creative Commons lisens skal brukes, hvordan kan du forstå relevansen med opphavsrett?

    Og når du blander inn begrepet fildelingsproblematikk blir det litt håpløst, men jeg skjønner tegningen: Siden fildeling med spredning av opphavsrettet materialer fungerer så bra, hvorfor skal Wikipedia bry seg med opphavsrett for innholdet som tas inn? Det er jo ikke rart at produksjonen på Wikipedia er så enorm, det er jo så enkelt i våre dager å kopiere, automatisk justere litt så så ikke plagiering oppdages med de vanlige verktøy, oversette litt med google translate fra andre språk – ja da har Wikipedia en produksjon som ingen statsstøttede institusjoner eller seriøse private for den del kan konkurrere mot.

  9. Jan Bojer Vindheim
    jan 07, 2011 @ 18:51:24

    En annen side ved internettet er jo muligheten for anonyme kommentatorer til å avspore debatter. Wikipedia er da faktisk veldig nøye med rettigheter på bilder, langt mere nøye enn det jeg er på denne bloggen for eksempel.

  10. Anonymous
    jan 07, 2011 @ 18:55:01

    Nå er du useriøs, det får være nok.

  11. alibaba
    jan 07, 2011 @ 21:11:06

    Jan skriver om Wikipedia og opphavsrett, uten å presisere m-e-g-e-t t-y-d-e-l-i-g at han respekterer opphavsretten alltid, i alle sammenhenger, uten unntak. Jan oppgir ikke opphavsperson til bildet han har brukt. Ergo: Jan er en tyv, en skurk. Har man to punkter, kan man trekke ei linje, og har man ei linje, så ser man tendens. Vi ser hvor det bærer. Ja, og Mor Nille er en stein.

    Det viktigste er ikke at man trekker riktig konklusjon, eller prøver på det. Det viktigste er at man trekker konklusjoner. Helst så mange som mulig, ut fra færrest mulige grunnlagspunkter. Den som konkluderer, mener, og å mene noe er viktig. Å tenke, vurdere att og fram, prøve å se ting fra flere sider, gjør vondt. Dessuten er det sikkert politisk korrekt. Det skal man ikke gjøre.

    Ikke besudle konklusjonene mine med fakta!

    (Meningsløst rør dette her? Nei. Kanskje noen faktisk ser poenget.)

  12. Happymous
    jan 09, 2011 @ 04:18:33

    Hehe. Takk for enda en god artikkel, Jan.

  13. Nikolai Sandved
    jan 09, 2011 @ 20:22:43

    Takk for fin artikkel Vindheim. Det er skremmende åp se hvor kunnskapsløse folkene på Allkunne ser ut til å være når det gjelder dette temaet. At advokatene deres ikke har bedre tak på stoffet er jo enda mer skremmende.

  14. Hans A Rosbach
    jan 09, 2011 @ 20:47:16

    Det er ikke til å unngå at det fra tid til annen er noen som kopierer inn noe som ikke skulle vært lagt inn. Selvsagt skal denslags slettes så raskt som det oppdages. Det er da også praksis. Allkunnes måte å håndtere saken på er trist. Trist fordi selv om Allkunne ser på nynorsk Wikipedia som en konkurrent er også nynorsk Wikipedia en liten aktør som selv står i skyggen av en storebror. Og hvis man ser på det totale besøket på Wikipedia fra Norge, så er norsk språk totalt under halvparten. Wikipedia som en av de aller mest besøkte ressursene på nettet må ha norske versjoner hvis norsk språk skal ha sin plass også på det nettet som dag for dag blir viktigere.
    Slagsmål mellom viktige ressurser er ikke veien å gå, vi må innse at også «konkurrentene» er viktige.

    Jeg antar dette skyldes manglende kunnskap om Wikipedia fra Allkunnes side. Deres sammenblanding med fildelimg kan tyde på svært manglende kunnskap.

  15. Jan Bojer Vindheim
    jan 09, 2011 @ 21:40:31

    Det er klart vi har bruk for begge deler. De to arbeidsmåtene har ulike fordeler og bør kunne utfylle og supplere hveradre.

    Som bidragsyter til både SNL og Wikipedia ser jeg at styrken til Wikipedia først og fremst ligger i hurtighet og teamarbeid.

    Styrken til et redigert leksikon som SNL (eller Allkunne), som først legger ut stoff etter en forsinkelse som skyldes redgering, ligger i hovedsak i pålitelighet og faglig kompetanse.

  16. Astrid
    jan 10, 2011 @ 00:57:02

    Ja, vi trenger begge deler. Jeg er likevel skuffet over den opptreden jeg har sett fra flere innen forlagsverdenen i forhold til Wikipedia. Den vitner for min del om at de ikke har klart å gripe fatt i essensen, eller ikke ønsker å forstå.

    Mht det du skriver om redigerte leksikon er jeg litt mer skeptisk. Dersom pålitelighet og faglig kompetanse leder til manglende / dårlig kildekritikk er vi ute å kjøre. Slik som oppdateringen av SNL ikke fungerer, er faren for utdatert informasjon stor, og når i tillegg en del redaktører tydelig representerer én bestemt fløy i det de skriver kan vi ende opp med kraftig vinklede artikler. Det er ikke et generelt oppslagsverk som f.eks. SNL verdig. Slik sett er nok muligheten for artikler som representerer et (noe) bredere syn mer tilstede i en Wikipedia-modell.

  17. Jan Bojer Vindheim
    jan 10, 2011 @ 08:35:30

    Enig i at Wikipedia burde hatt større respekt og anerkjennelse, men skjønner ikke helt hvorfor du mener SNL praktiserer dårlig kildekritikk. Derimot er det åpenbart at modellen med profesjonell redaksjon ikke gir rask oppdatering – særlig ikke når det mangler finansiering. ;-)

  18. Astrid
    jan 10, 2011 @ 11:37:05

    Jeg mente ikke at det fra SNLs side opprinnelig var dårlig kildekritikk, men at den meget langsomme oppdateringen ikke gjør at brukere kan la være å være kritiske når de benytter oppslagsverket som kilde. For en del brukere er et slikt kvalitetsstempel som det SNL fra gammelt av hadde mer eller mindre det samme som at en ikke trenger se kritisk på artiklenes innhold.

    Videre kan fagfolk meget vel ha en slagside i forhold til det de skriver. Teoretisk sett kan det være at en mormoner er den beste til å skrive om det trossamfunnet, men er personen (hvor godt utdannet den enn er) i stand til samtidig å ha et litt mer kritisk syn på trossamfunnets historie? Er en rosenterapeut den beste til å skrive om den terapiformen, eller en arbeiderpartimann automatisk den beste til å skrive om Gro Harlem B? Dette er for meg en gråsone, og spesielt der artikkelskribenten skjules i samlesekken kalt «redaksjonen». I verste fall er det en «bukken som passer havresekken»-situasjon.

  19. Kjell Tore Hardtvedt
    jan 17, 2011 @ 04:49:50

    Auda. Litt mangel på lovkunne her. Det er ikke riktig at Wikipedia ene og alene er underlagt lovene i staten Florida. Det er conflicts of laws som gjelder Wikimedia Foundation, derutover tilhører selve serveren ISP-en Wikimedia European networks i Nederland, domenet er kontrollert av Wikimedia Foundation, Inc. i California, mens wikipedia.no kontrolleres av Wikimedia Norge (993 101 583, Lars Åge Kamfjord). Derutover har kan saken anlegges i Norge om den har tilstrekkelig tilknytning til landet (noe jeg vil anta den har), jf. Tvistelovens § 4-3, mens skaden har også har skjedd her, som igjen taler for valg av norsk verneting, jf. § 4-5 (3). Om Wikimedia Foundation hadde godtatt det er selvfølgelig en annen sak — som oftest vil man saksøke ved saksøktes hjemting, men amerikanske domstoler er ofte tilbøyelige til å anerkjenne og eksekutere utenlandske kjennelser, uten at jeg skal gå god for hva retten ville komme til ved et anerkjennelsessøksmål i Florida (eller andre steder Wikimedia Foundation måtte ha midler). Uansett, norske domstoler er ikke nødvendigvis uten kompetanse, og norsk lov er ikke nødvendigvis uten interesse.

  20. Lars Åge Kamfjord
    jan 17, 2011 @ 10:43:49

    Alle hendelser har foregått på no.wikipedia.org og nn.wikipedia.org, og wikipedia.no er kun en videresending til wikipedia.org. For «organisasjonen» Wikipedia, så er det kun en juridisk enhet innblandet, og det er Wikimedia Foundation i USA (og det faktum at de kunne sørge for det var også årsaken til at Nederland ble vedtatt som vertsland for de europeiske serverne).

    Norsk lov vil gjelde for de enkeltpersoner som er involvert, mens de har oppholdt seg i Norge. I dette tilfellet er det en IP-adresse tilhørende Telenor som har gjort direkte avskrift, og en enkeltbruker som Allkunne tolker har brutt opphavsretten. Det er de som eventuelt må saksøkes, men det har ikke Allkunne vært interessert i.

  21. Jan Bojer Vindheim
    jan 17, 2011 @ 12:13:51

    Disse juridiske spissfindighetene ser nå heldigvis ut til å være mindre relevante, siden Allkunne trekker søksmålet. Det gjenstår, som Kristine Løwe påpeker, et gap i virkelighetoppfatning mellom den dynamiske prosessen som er wikipedia og den gamle leksikonprosessen som Allkunne m.fl. representerer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 65 andre følgere

%d bloggers like this: