De Grønne ved makta

Valgkamp-illustrasjon fra 1989

De Grønne har vært innvalgt i Bystyret i Trondheim siden 1991.  Når det nå ser ut til å løsne for De Grønne blant norske velgere på landsbasis, er det på tide å se på hvordan minipartiet har klart seg i Trondheim, der MDG siden 2003 deltar i den styrende rød-grønne alliansen.

De første åra var MDG en del av opposisjonen mot det borgerlige flertallet.  I denne perioden var det kampen for Svartlamon som var De Grønnes viktigste sak, ei sak som ble ført til seier i år 2000 da AP og KrF bestemte seg for å støtte videre utvikling av bydelen som boligområde.

De Grønne var fra 1991 til 2003 representert av Jan Bojer Vindheim, som fra sin plass i Byutviklingskomiteen satte miljøvern og klima på dagsorden i Trondheimspolitikken. De Grønne bidro til å sikre fortsatt drift av Gråkallbanen, byens gjenværende trikkelinje, og var en viktig pådriver for innføring av kildesortering av avfall. «Den Grønne», som det ofte het, engasjerte seg dessuten i innvandringspolitikk og dyrevern.

Listetoppene i 1995: bak Ravi Kanagaratnam, Harald Nissen og Margarethe Falck, foran Jan Vindheim, Lotte Bolkan og Gunnar Klepp.

I løpet av disse åra fant MDG en naturlig plass på venstresida, med nære kontakter til SV og RV, men også med borgerlige partier som Venstre og KrF.

Om MDG klarte å markere seg med sin ene representant også under borgerlig styre, var det først etter at Arbeiderpartiet hentet MDG inn i den rød-grønne koalisjons-varmen miljøpartiet kunne påvirke utviklinga av trøndersamfunnet mere direkte. Da samarbeidsforhandlingene etter valget i 2003 var påbegynt, viste det seg at mandatet var gått over til Svartlamo-aktivisten Harald Nissen. Dette skiftet var spesielt viktig fordi det nå ble klart at MDG ikke bare var et enmanns-parti.

Nissen utvidet arbeidsområdet for partiet, han ble nestleder for kulturkomiteen, mens Vindheim fikk oppgaven med å lede det første kommunale klimautvalget i Norge.

Innenfor det rød-grønne samarbeidet valgte De Grønne å følge koalisjonspartnerne i generelle saker som helse og utdanningspolitikken, og prioriterte fattigdomsbekjempelse og sosialpolitikk i tillegg sine hjertesaker innen miljø og kultur. På denne måten fikk vi ikke bare styrket det kommunale klima- og miljøarbeidet, vi sørget også for nye tilbud til bostedsløse.

Nissen ble raskt en profilert støttespiller for profesjonelt kulturarbeide og fikk vedtatt en helhetlig plan for kunst og kultur i Trondheim. Denne planen har sikret støtte til prosjekter som Pstereo-festivalen og den elektroniske kunst-biennalen MetaMorf. Realisering av ny ishall i byen kan også tilskrives De Grønnes innsats.

Listetopper i 2003; Merethe Nilsen-Nygård, Jan Vindheim, Harald Nissen

Ved valget i 2007 kunne vi øke mandattallet fra en til to. Lademoen stemmekrets, der Svartlamon ligger, har alltid vært De Grønnes sterkeste feste, og partiet fikk ved siste kommunevalg over 10 prosent av stemmene der; men i motsetning til valget i 1991 da det var stemmene fra Svartlamon som vippet partiet inn i bystyret under fintellinga, ville partiet i 2007 oppnådd to mandater i bystyret uten eneste stemme i Lademoen. Dette viser at de Grønnes budskap ikke på noen måte er begrenset til interessekamp for en liten utgruppe av aktivister.

I inneværende periode har De Grønne kunnet høste fruktene av sin langvarige innsats i klima- og miljøspørsmål i form av en ambisiøs klimahandlingsplan, og en «Miljøpakke for transport» som har lagt grunnlaget for utvikling av et miljø- og klimavennlig transportsystem i byen. Størst prioritet vil nå være å skaffe flertall for å bygge en bybane, i første omgang til den nyskapende økologiske bydelen på Brøset, som også er vedtatt etter initiativ fra MDG.

Plakat fra 1989

Med vår beskjedne oppslutning er det avgjørende for De Grønne å kunne være del av et flertall med vilje til å lytte og til å gjennomføre de tiltakene vi har ivret for. Samarbeidet i koalisjonen har ikke vært uproblematisk, men stort sett har det fungert bra. MDG har arbeidet for kompromisser der det har vært mulig, og Adresseavisen har derfor kunnet karakterisere Harald Nissen som «olje på vannet i det rød-grønne samarbeidet».

Etter tjue år er Miljøpartiet De Grønne en vel etablert aktør i det politiske landskapet i Trondheim. De Grønne har med sitt grunnleggende bærekraftperspektiv vist seg i stand til å arbeide målrettet ikke bare med miljøsaker, men også med blant annet kultur, idrett og sosialpolitikk.

Etter lokalvalgene i høst er det grunn til å håpe at De Grønne også gjøre seg gjeldende i Oslo, Bergen og mange andre norske kommuner. Norske velgere fortjener et reelt miljøpolitisk alternativ, og de politiske miljøene i vårt lille land har sannelig bruk for en oppstrammer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: