Goa

Anjuna BeachSå er jeg kommet til Goa, og her er det ihvertfall varmt nok. I varmen søker store og små indere til skyggen sammen med bikkjer og katter, elefanter og esler, geiter og kyr.

Goa er en tidligere portugisisk koloni. Jeg har fått rom i en gammel villa landsbyen Anjuna, proppfull av antikke møbler og kunstverker. Men det er ingen tvil om at dette er India, til tross for at kirkene ligger tettere enn hindutemplene.

De smale veiene rundt Anjuna er proppet av halvnakne vesterlendinger som raser fram på scooter og motorsykkel, de støvete gatene ved Baga og Calangute er fulle av feite og halvnakne vesterlendinger som vralter rundt til fots. Selv foretrekker jeg å rusle rundt i stille bakgater der blomster i mange farger henger duftende over hagegjerdene og fremmede fugler synger i trærne. Det går også bra å sitte på stranda ved Anjuna og se ei rød sol forsvinne ned i havet, mens en lett bris forgjeves prøver å virke avkjølende.

I Norge har vi de siste åra fått en del bøker som plasserer de norrøne gudene i en fantasy-setting med spor av Lord of the Rings og Star Wars. Her i India finnes det etterhvert mange forsøk på å sette subkontinentets mytologiske tradisjoner inn i et slikt moderne språk. Et av de siste skuddene på denne stammen er en serie romaner om Shiva under forfatternavnet Amish.

Det hittil eneste bindet «The Immortals of Meluha» er blitt en bestselger i India, der de gamle gudene er nærværende på en helt annen måte enn i Norge. Boka har hyppige, underfundige referanser til dagens politikk med muslimske terrorister og religionskriger, men er dessuten etter det jeg veit det første skjønlitterære forsøket på å vise hvordan livet var under Induskulturen. Som god inder mener Amish at Induskulturen var vedisk, et standpunkt som i Vesten blir ansett som historieforfalskende hindu-sjåvinisme.

Mens Shiva altså er en levende romanfigur er han også en levende Gud, hvis bilde finnes såvel på t-skjorter og taksier som i templer og helligdommer. Her i Anjuna har hippie-estetikken utviklet en ikonisk Shiva med chillum, hyllet i en røyksky.

Vestlige forsøk på å forstå indisk religiøsitet tar gjerne utgangspunkt i å gjøre hinduisme til en «religion» etter mønster av kristendommen, med hellige tekster etter mønster av Bibelen. Slike forsøk kan nok tilfredsstille systemtenkerne, de er mindre mettende for den som har en religiøs hunger.

Religion er i India ikke så mye trosmønster som livsstil, overgangene mellom religioner blir derfor ofte glidende. Blant Shivas tilhengere finnes asketiske sadhuer og berømte filosofer.

guru Dattatreya

Den store religiøse fornyeren, Shankara, sier følgende:

«Jeg er hverken kjærlighet eller hat, hverken begjær eller tiltrekning, hverken stolthet eller skryt. Jeg er hverken dyd eller lengsel, hverken følelse eller frelse. Jeg er Shiva og bare Shiva, den evig bevisste fryd.»

Sadhuene paa sin side lytter til sin evige Guru Dattatreya som sier:

«Hvordan kan jeg kalle dette for ett, hvordan kan jeg kalle dette mangfoldig?
Hvordan kan jeg kalle dette for evig eller forgjengelig?
Jeg er den evige kunnskapen ensartet og altseende som himmelhvelvingen.»

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: