Blomstring på Lamon

Svartlamon 1997.


Denne helga samles Miljøpartiet de Grønne til landsmøte i Trondheim, nærmere bestemt i verkstedhallen på Svartlamon. I denne bydelen er det sannsynligvis et flertall av de 200 bosatte som stemmer på MDG; i stemmekretsen Lademoen, der Svartlamon inngår, var iallfall oppslutningen ved forrige kommunevalg på 10,4 %.

Svartlamon er en spesiell bydel. Kunstnere og andre med alternative livsholdninger bosatte seg på 1989 og 1990-tallet her i rivningstruede hus. Først gjennom en langvarig og ofte opphetet kampanje der MDG var en viktig aktør, fikk beboerne en avtale med kommunen, der området utpekes til ”byøkologisk forsøkområde”.

Den sterke lokale oppslutningen sier også noe om MDGs problemer med å slå igjennom i større skala. Partiet blir oppfattet som et parti for spesielle grupper. ”Det holder ikke med et parti som bare slåss for spesielle bydeler” sa en velger til oss. Det viser seg da også at den lokale symbiosen mellom alternativmiljøer og grønn politikk skyldes spesielle forhold og derfor ikke har latt seg kopiere med samme suksess andre steder i Norge.

De Grønne i Trondheim har vært representert i bystyret i siden 1991,  er  en del av den styrende rødgrønne koalisjonen, og har etter hvert klart å bryte av gettoen på Svartlamon – ved kommunevalget i 2007 ville vi fått 2 mandater også uten de drøye 200 stemmer fra Lademoen – men både her og i landet for øvrig er det et viktig mål å oppnå troverdighet i bredere velgergrupper.

Å oppnå bred oppslutning er et fornuftig mål, men en strategi for å nå ut til massene vil være full av fallgruver. Det er fort gjort å bli så glatte og alminnelige at særpreget forsvinner, og støtten fra særgruppene blir borte uten at vi likevel får så mange nye tilhengere. Vi må derfor prøve å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må på den ene sida beholde det særpreget som gjør oss populære i spesielle grupper og på den  andre sida forsøke å formulere en politikk som når bredere ut.

Årets landsmøte blir det største i partiets historie. Nye og gamle partimedlemmer møtes, mange for første gang. Holdninger og forventninger vil ganske sikkert vise seg å være ulike. Landsmøtets oppgave blir å samle partiets foran høstens valg.

Med et femtitalls kommunelister i tillegg til lister i alle fylker ligger Miljøpartiet de Grønne  an til å gjøre sitt beste valg noen sinne. Våre nye medlemmer bringer med seg  håp og forventinger. Vi som har vært med noen år har erfaringer og kunnskaper  som kan vise seg nyttige.

Miljøpartiet de Grønne  kan se fram til valget med optimisme, men vi bør ikke glemme at vi skal gjennom en valgkamp før vi kommer dit. Velgerne kommer ikke rennende av seg selv. Noen må gjøre en innsats for å overbevise dem om at det er bryet verdt å oppsøke et valglokale og finne fram s stemmeseddelen til Miljøpartiet de Grønne. Det er på tide å brette opp ermene.

About these ads

Én kommentar (+add yours?)

  1. Ullern
    apr 03, 2011 @ 22:25:57

    All lykke til med landsmøtet!

    Alle fakta om biosfærens tilstand og viktighet for oss mennesker, tilsier at Miljøpartiet De Grønne (MDG) burde være landets ubestridt største parti. Likevel er norsk realitet at dere neppe – med dyp respekt for øvrig – vil klatre over sperregrensen nasjonalt særlig ofte.

    Det er simpelthen fordi et parti med et program som viser nødvendigheten av å redusere forbruks-velferdsgoder aldri vil kunne konkurrere med partier som appellerer til enkel egoisme, i alle de forskjellige former.

    Vårt valgsystem er dessverre bygget på en nå foreldet forestilling om at summen av egoismene vil representere det felles beste. Den bakenforliggende tanken har vært at overbyggende ansvarlighet ville oppstå til å styre delegoismene henimot fellesgode retninger. Konteksten rundt den forestillingen er så endret med Norges sammenbinding med resten av verden teknologisk, praktisk og politisk, at forestillingen om formene ansvaret kan ta og få via valgsystemet, er kraftig foreldet.

    Trass i stadige utbygginger av nærdemokrati siden Grunnloven 1814 og kommunelovene (Formannskapslovene) av 1837 og senere, er den grunnleggende svakheten ikke endret: at Grunnloven ikke definerer noe formål med ‘sam-funnet’ – dette vi har «funnet sammen» – annet enn paragraf 2 sin henvisning til «Den evangelisk-lutherske religion» og (de temmelig foreldete) formuleringene av oppfatninger om «meningen med livet» i den.

    I inneværende Stortingsperiode er vedtatt et forslag til ny § 2 i Grunnloven: «Værdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.» Denne verdi- og formålsdefineringen vil bekreftes med vedtak i neste Stortingsperiode 2013-2017 – med mindre 3/4 flertall da ikke oppnås. Intet tyder hittil på annet enn vedtak.

    Et formål med samfunnet – noe parallelt til USAs uavhengighetserklærings formulering: «life, liberty and the pursuit of happiness» eller deres grunnlovs om å «promote the general welfare» og «blessings of liberty», samt den franske grunnlovs menneskerettserklæring om folk «libres et égaux en droits … sur l’utilité commune», dvs. at folk skal ha «Frihet, Likhet, Solidaritet (Fellesnytte)» – MANGLER dermed å beskrives eksplisitt i norsk Grunnlov. Det mangler også i den nye paragraf 2.

    Den nye formålsparagrafen for Norge henviser isteden tåkete til innholdet i vår «Arv». Vår «Arv» er dessverre temmelig egoistisk.

    Den Europeiske MenneskerettsKonvensjon (EMK) av 1950, med dens fine formuleringer, er tatt inn i Norges Lover siden 1999. Den skal «gå foran» andre lover, men nødvendigvis etter Grunnloven. I EMK henvises videre til FNs Menneskerettserklæring og dermed dens artikkel 3, om at «Enhver har rett til liv, frihet, og personlig sikkerhet», som «grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden».

    Alt dette er veldig fint og bra. Men det blir for tungvint å vise til i dagliglivet. Det er også for vanskelig til å lære opp alle godt nok i, til å alltid kunne vise til fort og greit. Det viser nær 200 års erfaring med Grunnlovens verdi- og formålsbestemmelse.

    Motsatt blir «vår arv», uansett hvor «kristen og humanistisk», for uklart til å huske betydningen av i enhver situasjon og tilstand – slik vi sårt trenger.

    Til sammenligning er HELE den franske «Menneske- og borgerrettserklæringen» i 17 artikler fra 1789, på 1 – en – side. DE gutta visste hva de gjorde!

    Vi trenger noe kort og klart – innimellom det vide begrepet «arv» og den omstendelige EMK.

    Et enkelt og konkret formål – lett å huske i hastverk – for det norske samfunnet bør derfor inn i Grunnlovens § 2. Siden alt vår «arv» bygger på er oppsummert og i dag bygget på den franske menneske- og borgerrettserklæringen, FNs samt EKM, kunne vi lett hente en tilleggsformulering om «vår arv» derfra.

    F.eks. kunne vi formulere det som: «vor … Arv – om Frihed, Fred og Glæde for alle, i Gjensidighed». Noe sånt.

    Gjensidighets-klausulen må med, siden den sikrer underbetydningen: «så lenge det er forenlig med andres rett til det samme». Poenget er å være konkret, uten gjøre det for langt – for vår stakkars, alltid nær overbelastede oppmerksomhet.

    Med et slikt solid, enkelt grunnlag å bygge på og vise til ville MDG kunne oppnå underverker! Men neppe uten.

    Andre norske velgeres «arv» av innarbeidet egoisme vil holde MDG under sperregrensen nasjonalt. Det norske folk som gruppe er ganske enkelt ikke opplyst intelligente nok til å skjønne verdiene av MDG.

    Likevel har MDG en STOR og overordentlig viktig rolle og oppgave i det norske samfunnet. Det er som kronisk PÅMINNER om de faktiske, nå skremmende destruktive miljøforhold vi lever under.

    Min personlige takk til alle dere i MDG som orker å arbeide for miljøverdiene, midt i selvmotsigelsen det er å fremme disse formålene innen et valgsystem som virker mot nettopp disse formålene:

    Takk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 59 andre følgere

%d bloggers like this: