«Det kan bli vanskelig …»

Proporsjonene i hvordan ulike fenomener presenteres i media kan av og til virke litt underlige. De siste dagene har en NTB-melding gått runden i norsk presse med et budskap om at det, på grunn av økte utslipp av klimagasser, ”kan bli svært vanskelig å nå 2-graders målet”. Dette er jo svært beroligende, sammenliknet med  truslene fra  flått-bitt og   slangeagurk  som daglig  presenteres med krigstyper på forsidene.

Et nærmere studium av kildene viser imidlertid  at det ikke bare kan bli vanskelig. Utviklinga er nå kommet så langt at det sannsynligvis er umulig å begrense den globale temperaturstigningen til 2 grader i dette århundret. Økonomen Nicholas Stern sier for eksempel til The Guardian at det nå er mer enn 50 % sannsynlighet for at temperaturstigningen blir på mer enn 4 grader.

Nå er det ikke noe nytt at media overdriver de nære og umiddelbare farene og overser de dypere krisene vi står overfor, men det er likevel påfallende at flåttbitt systematisk og over tid skal utløse større overskrifter enn  klimaendringer. Vel er det ukult å advare om katastrofer og moralistisk å snakke om den enkeltes personlige ansvar, men nedprioriteringa av klimaspørsmålet henger nok også sammen med eksistensielle valg som kan være vanskelige selv for den mest samfunnskritiske journalist. Det er nemlig slik at veksten i utslippene av klimagasser følger direkte av valg vi tar i hverdagslivet.  Utslippene forårsakes av vår egen livsstil.

The Guardian skriver på lederplass at det nå bør være åpenbart at vi må bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og klimautslipp hvis vi skal ha håp om å unngå en katastrofe, men at  den politiske viljen til å gjøre dette er fraværende. Jens Stoltenberg forkynte nylig triumferende at den økonomiske veksten i Norge allerede er frikoblet fra veksten i klimautslipp. Rent bortsett fra at Stoltenberg i sitt regnestykke ikke tok med de utslippene i andre land som følger av den voksende norske vareimporten, så er hans påstand nå grundig gjort til skamme av de siste målingene fra SSB.
Den ubehagelige sannheten er selvfølgelig at ubegrenset økonomisk vekst ikke er mulig på en begrenset planet. Dette har vært kjent lenge, men er like lenge blitt oversett og bortforklart, ikke bare av Jens Stoltenberg og hans regjeringskolleger, (vi minnes med gru Kristin Halvorsen løfte om å ta en ekstra shoppingrunde for å avverge den økonomiske krisa for et par år siden), men av alle som anser økt disponibel reallønn  hvert eneste år som en selvfølge.

Det har vært lansert mange ulike forslag til hvordan vi kan beholde vår høye levestandard (les: vårt uhorvelige forbruksnivå) uten å bidra til plagsomme klimaendringer. Dessverre ser det ut til at det er atskillig morsommere å fortsttte for full fart på samme kurs som nå.

De etablerte politiske partiene har hverken mot eller vilje til foreslå de nødvendige tiltak, heller ikke har de fantasi nok til å tenke dem ut. Det er derfor den grønne politiske bevegelsen seiler fram over hele verden. Velgere er nemlig villige til å stemme på en ny politikk, hvis det er noen som tilbyr den. La oss derfor håpe at det  grønne alternativet får den  oppslutning  dte fortjener ved høstens valg her i Norge, og at de grønne folkevalgte deretter vil klare å få gjennomslag for de nødvendige politiske endringene .

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: