Avblås krigen mot narkotika

Stoltenberg, Papandreou og Annan krever endringer i narkotikapolitikken.

I ei uke da norske media forteller os  at metadonbrukere bør forbys å bli gravide, at småpushere bør forvises fra storbyene vår og at hasjrøykere må jages vekk fra parkene, er det på sin plass å gjengi hovedkonklusjonene fra den rapporten om internasjonal narkotikapolitikk som idag ble offentligjort i New York, undertegnet av blant andre Kofi Annan, George Papandreou og Thorvald Stoltenberg:

————

Den globale krigen mot narkotika har slått feil, med ødeleggende konsekvenser for individer og samfunn over hele verden. Femti år etter innføringa av FNs Single Convention on Narcotic Drugs, og førti år etter at president Nixon lanserte den amerikanske regjerings krig mot narkotika, er det påtrengende behov for grunnleggende reformer i politikken som styrer kontroll med rusmidler, både nasjonalt og globalt. Enorme utgifter til kriminalisering og undertrykkende tiltak rettet mot produsenter, distributører og forbrukere av illegale rusmidler har åpenbart ikke lyktes i effektiv begrensning av tilbud eller forbruk. Tilsynelatende seire som eliminerer én kilde eller ett distribusjonsledd oppheves nesten umiddelbart ved at nye kilder og nye distributører dukker fram. Repressive tiltak rettet mot forbrukerne hindrer bedre tiltak for folkehelse som kan redusere HIV/AIDS, overdosedødsfall og andre  skadelige følger av rus-bruk. Offentlige utgifter til mislykkede tiltak for å stanse tilførsel eller til innesperring, fortrenger mere kostnadseffektive og bevislig mere effektive investeringer i tiltak for å begrense etterspørsel og skade.

Våre prinsipper og anbefalinger kan oppsummeres slik: Stans kriminalisering. marginalisering og stigmatisering av mennesker som bruker narkotika men ikke skader andre. Vanlige misforståelser om narkotikahandel, narkotikabruk og avhengighet må utfordres. Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis, men vi oppfordrer også til andre eksperimenter med avkriminalisering og lovregulering som kan nå disse målene og inspirere andre til etterfølgelse.

Tilby helsetjenester og behandling til dem som trenger det. Pass på at ulike behandlingsformer er tilgjengelige, ikke bare behandling med metadon og buprenorfin men også slike programmer med utskriving av heroin som har vært vellykkede i Canada og mange europeiske land. Sørg for tilgang til reine sprøyter og ander skadereduserende tiltak som har vist seg å redusere overføring av HIV og andre  sjukdommer som overføres gjennom blod, i tillegg til å redusere dødelige overdoser.

Respekter menneskerettighetene til folk som bruker rusmidler. Avskaff overgrep under dekke av behandling – for eksempel innesperring, tvangsarbeid eller psykologisk mishandling – som strider mot menneskerettighetene eller undergraver retten til selvbestemmelse.

De ovennevnte prinsippene må også legges  til grunn overfor mennesker som er innblandet i nedre ledd av narkotikamarkedene, slik som bønder, kurerer og små-forhandlere. Mange av dem er selv ofre for vold eller overgrep eller er  avhengige av stoffer. Arrestasjon og innesperring av titalls millioner slike mennesker har de siste årtiene fylt fengslene og ødelagt liv og familier, uten å redusere tilgangen på illegale stoffer eller makta til kriminelle grupper. Det later nesten ikke til å være noen ende på antallet mennesker som er villige til å delta i slike aktiviteter for å bedre sine liv, forsørge sine familier eller på annen måte unnslippe fattigdom.

Ressurser ment til kontroll av rusmidler kan bedre brukes på annen måte. Invester i aktiviteter som kan forhindre både at unge mennesker i det hele tatt inntar stoffer og at de som likevel tar dem unngår mere alvorlige problemer. Se bort fra lettvinte «bare si nei»-tilnærminger og «nulltoleranse»-politikk til fordel for opplysningskampanjer basert på troverdig informasjon og forebyggingsprogrammer som setter fokus på sosiale ferdigheter og påvirkning fra jevnbyrdige. De meste vellykkede forebyggingsprogrammene kan være de som retter seg mot spesielt utsatte grupper.

Undertrykkende tiltak må rettes inn mot voldelige forbryterorganisasjoner, men må gjøre dette på en måte som undergraver deres makt og rekkevidde og samtidig prioriterer reduksjon i vold og overgrep. Tiltak for å opprettholde lov og orden bør ikke først og fremst rettes inn mot de illegale markedene, men heller ta sikte på å redusere deres skadevirkninger på individer, samfunn og nasjonal sikkerhet.

Begynn å omskape den globale forbudspolitikken på narkotikafeltet. Erstatt ruspolitikk og strategier drevet av ideologi og politisk  nyttetenking med økonomisk ansvarlig politikk og strategier basert på vitenskap, helse, sikkerhet og menneskerettigheter – og innfør egnede kriterier for å kontrollere disse.

Revurder de klassifiseringer av rusmidler som har ført til åpenbare feilgrep i kategorisering av cannabis, cocablader og MDMA. Sørg for at de internasjonale avtalene fortolkes eller revideres slik at de tillater robuste forsøk med skadereduksjon, avkriminalisering og lovlige reguleringer.

Fjern lokket på debatt og reform. Det er på tide å handle.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Anita Nyholt
    Jun 04, 2011 @ 12:25:17

    Argumentene til forbudstilhengerne bygger på selektiv bruk av statistikk, frykt og følelser: http://anitanyholt.no/samfunn/visjonen-om-nulltoleranse

    Forskningsbaserte beviser må veie tyngre enn forbudstilhengernes frykt og fordommer, i lengden: http://anitanyholt.no/samfunn/human-narkotikapolitikk

  2. Rikard Fjellhaug
    Oct 05, 2012 @ 13:06:51

    Veldig bra skrevet og vel-artikulert. har du lest noe av aka Jared Diamond? siste bok er Collapse, How societies choose to Fail or Survive. Der nevner han en av de fem store problemer som kan lede til et samfunns kollaps. En av dem er kulturelle begrensinger eller tabuer.
    Det kan virke som dagens narkotikapolitikk faller under kulturelle begrensinger eller kulturelle tabuer. Med det Mener Diamond at kulturen eller tabuer hindrer samfunnet og ta effektive grep og tilpasse seg negative trender, selv om et tilpasning hadde gagnet samfunnet forøvrig.
    Han nevner lite om narkotika spesielt, men trekker opp de store linjene i hva som er et bærekraftig samfunn og hvilke er dømt til forfall og oppløsning.

    og man kan vel trygt si at narkotikaforbud og strenge lover, ikke akkurat er med å skape bærekraftige samfunn, tvert om så ødelegger de lokal samfunn og tilogmed truer stabiliteten til demokratiet i flere latinamerikanske land..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: