Mord som politisk metode

Vi er ikke vant til politiske mord her i landet. Vi har – siden annen verdenskrig  –  ikke opplevd før nå at noen systematisk kaldt og metodisk har tatt livet av politiske motstandere, men beretningene fra dem som slapp unna minner om beretninger vi har hørt fra områder med borgerkrig og etnisk rensing.

Vi har idag blitt presentert for rystende historier fra folk som har ligget musestille blant døde og sårede venner og slektinger, uten å våge å røre seg slik at drapsmannen kanskje kunne rette sine våpen mot dem på ny.

Det later til at Anders Behring Breivik planla og gjennomførte både bombeangrepet i Oslo og henrettelsene på Utøya. Når angrepene først retter seg mot landets demokratisk valgte regjering og deretter mot ungdomsorganisasjonen til det største regjeringspartiet er det umulig å se bort fra at det dreier seg om politiske mord. Breivik går til krig mot Arbeiderpartiet fordi han, i likhet med frådende deltakere på enhver internett-debatt, anklager sosialdemokratiet for å drive systematisk raseblanding og undergraving av den kristne kulturarv.

Vi må gå ut fra at han mener det er riktig å henrette politiske motstandere og å fjerne landets myndigheter med vold. Det blir nærliggende, altfor nærliggende, å trekke sammenligninger med nazister og fascister. men med det plasserer vi ham utenfor all normal politisk diskurs. Som Øyvind Strømmen påpeker er det i nasjonalistiske og ultrakristne  miljøer vi finner Breiviks åndsfeller. Det kan ikke være tvil at Breivik  har utviklet sine planer samtidig som han har diskutert sin nasjonalistiske og kristelige ideologi på Internett og andre  steder. Han har boltret seg hos Hans Rustad på document.no, og han finner sine forsvarere blant dem som tar til orde for krig mot islam og bare har forakt til overs for ideen om det tolerante, flerkulturelle samfunn.

Breivik er i opposisjon i Norge, men vi kan se på noen erfaringer fra land der myndighetene har praktisert hans metoder.  Det var ikke, slik de første rapporten hevdet, slik at Breivik skjøt vilt rundt seg. Han tok det med ro, spaserte rundt blant leirdeltakerne og henrettet dem med overlegg. Vi kan tenke tilbake på de mange tusen gutter og menn som ble stilt opp på rekke og skutt i Srebrenica, men mine tanker går umiddelbart  til de titusener av ofre for anfalkampanjen, Saddam Husseins folkemord på kurderne i Nordirak .

Her er et utdrag av historien til Mustafa , som overlevde en av   massakrene. Likhetene med de historiene de overlevende fra Utøya forteller er ikke tilfeldige.

Mustafa klarte å lirke løse bindet for øynene, og så han lå i ei lang, grunn grøft, kanskje fem meter brei og en meter djup. Den var fylt med hundrevis av lik. Grøfta var opplyst av lyktene på en bulldoser. Han lå lenge helt stille uten å våge å røre seg, og skjønte etterhvert at det var stille bak ham. Han klarte å smyge seg over kanten på grøfta og inn i mørket på baksida, og så at hans grøft var den siste i ei lang rekke grøfter fulle av lik. Så begynte han å løpe innover i mørket.

Vi kan reagere med sorg, sinne og fortvilelse på Breiviks massemord, men vi må også spørre oss hva han ønsker å oppnå.  Vi må spørre oss hva slags samfunn det er Breivik og hans nasjonalistiske meningsfeller ønsker å utvikle.

Det kan være mange grunner til å være misfornøyd med Arbeiderpartiet og de øvrige regjeringspartiene i Oslo, men Breiviks metode vil åpenbart ikke bidra til et bedre alternativ. Terroristen Breivik åpner døra fra det fredelige Norge til en stor og skremmende verden der ute. Visst finnes det muslimske terrorister, men de er sannelig ikke  aleine om å drepe sine motstandere med overlegg og kaldt blod.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. norskgoy
    Jul 23, 2011 @ 20:40:42

    Problemet med Hans Rustad er ikke meningen at islam er roten til alt ondt, men den konstante og bastante oppførselen at man aldri ser tilbake på hva en selv mener, og ei heller tar et oppgjør med kommentarer som kommer som skulle være langt over grensen.

    Et godt eksempel var bruddet Sorle Stenersen Hovdenak hadde med Document.no. Det var intet selvkritisk å finne hos Hans Rustad, kun en evig fordømmelse av SSH.

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat15/thread116011/#post_116011

    Synd det ble som en profeti.

  2. Erling Skakke
    Aug 22, 2011 @ 20:39:24

    Breivik har skrevet seg inn i historien ved hjelp av de samme metodene som hans erklærte «fiender» – islamistene – undertiden benytter. Ideologien er i praksis den samme: et ensrettet og totalitært samfunn, politisk og religiøst. Det er nesten litt synd at han har sittet fullstendig isolert og ikke har fått med seg at stikk i strid med fantasien om en anti-islamsk «revolusjon» som skulle spre seg gjennom Europa som resultat av hans voldsorgie, har hele Norge sluttet seg sammen i avsky. Vi har vel aldri noensinne etter 2. verdenskrig vært så samlet og enige, uavhengig av religion, etnisitet og hudfarge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: