Noble og ignoble priser

Ina May Gaskin

I Norge diskuterer man nå hvem som skal dele ut Nobels fredspris, hvis ikke pensjonerte politikere skal gjøre det. Denne debatten følger på en lang serie debatter om hvorfor fredsprisene er blitt en mere eller mindre fortjent honnør til statsoverhoder som Norge liker, og langt unna den premien for pasifisme og nedrustning som Alfred Nobel testamenterte penger til.

Så glemmer vi både alle de andre Nobelprisene (de deles jo ut i Stockholm !) og de småspydige ig.nobel prisene som deles ut for merkverdig forskning. En av årets ig-nobel priser gikk forresten til Karl Halvor Teigen ved Universitetet i Oslo, som hadde undersøkt hvorfor folk sukker.

Sukk.

Men i mellomtida er det en helt annen organisasjon som deler ut de premiene den norske nobelkomiteen burde ha delt ut, men åpenbart ikke bryr seg med; premiene til dem som bringer et økologisk og solidarisk samfunn nærmere.

The Right Livelihood Foundation deler hvert år ut priser til folk som kjemper for sosial og økologisk rettferdighet. Stiftelsen er grunnlagt av Jacob von Uexkull som også var engasjert i grunnleggelsen av de grønne partiene både i Sverige og Tyskland.

I år går prisene til kineseren Huang Ming for banebrytende arbeide med å utvikle solenergi; til Jaqueline Moudeina fra Chad som har arbeidet for menneskerettigheter i sitt hjemland; til organisasjonen GRAIN som arbeider for å beskytte småbønder verden over mot agroindustrien; og til Ina May Gaskin for hennes livslange arbeide for tryggere fødsler.

Og det er Ina May Gaskin jeg tenkte å skrive noen ord om. Hennes bakgrunn er i det kanskje mest vellykkede av alle hippiekollektiver; The Farm Community i Tennessee. Flere hundre unge idealister reiste i 1970 fra California i et titall gamle busser. I 1971 kjøpte de et område nær Summertown i Tennessee og slo seg ned for å praktisere sjølberging og gjensidig utvikling.

Mens mange andre kollektiver gikk i oppløsning etter kort tid, eksisterer The Farm fortsatt, og har blitt en viktig inspirasjonskilde for andre som vil danne ideelle småsamfunn. Et av de områdene der The Farm har hatt stor innflytelse er ved å endre holdningene til fødsel og til fødende kvinner. I USA har fødslene lenge vært institusjonalisert og dominert av mannlige leger, keisersnitt er utbredt og amming ofte uglesett.

Jordmorutdanning på The Farm

Ina May Gaskin fødte sin egne  barn hjemme i The Farm og trådte etterhvert til som jordmor for andre fødende. Snart startet hun kurs for andre jordmødre, først på the Farm, siden i andre delstater og etterhvert i andre land. Hun har fortalt om sine erfaringer i bøker som Spiritual Midwifery og Ina May’s Guide to Childbirth. Hun skriver dette om det teoretiske grunnlaget sitt:

Dersom det ikke finnes hjemmefødsler i et samfunn eller dersom hjemmefødslene er drevet fullstendig under jorda, da er grunnleggende kunnskaper om kvinners evne til å føde gått tapt for folk i det samfunnet; både for profesjonelle pleiere og for kvinner i fruktbar alder selv. Når det som har vært vanlig kunnskap forsvinner åpnes veien til over-medikalisering av fødsel, og alle de risikoene det fører med seg.

Nå er selvsagt hjemmefødsler et omstridt tema også her i Norge, men vi lever i et samfunn der jordmødre er en anerkjent institusjon og der fødende kvinners ønsker blir lyttet til. Ina May tok opp kampen i et USA der jordmødre knapt fantes, og iallfall ikke ble ansett som ressurspersoner på linje med en mannlig lege.

Jeg vil gratulere henne for å ha holdt hippie-fanen høyt, for å ha kjempet mot alle odds gjennom et helt liv og for at hun slapp å få Nobels fredspris.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: