Fra Nidelva til Ganges

Varanasi er en moderne storby, men dens historiske og spirituelle identitet er knyttet til det myldrende livet på dens ghats, trappene langs Gangesfloden.

Den indiske uka i Trondheim går mot slutten.  De indiske flaggene i gatene skal plukkes ned, og gjestene reiser hjem. Det har vært et stort antall arrangementer på ulike nivåer, i den hensikt å fremme samarbeidet mellom Trondheim og India, særlig på universitetsnivå. Selv hadde jeg lyst på mye fra den rikholdige menyen, men det jeg fikk  med meg var et par filmer av Deepa Mehta og et seminar om lysenes by – Banaras.

NRK sendte for et års tid siden filmen Vann av Deepa Mehta, som imponerte meg med sin  visuelle kraft. Nå fikk jeg anledning til  (sammen med noen ganske få andre) å se de to forløperne Earth og Fire, som tilsammen blir ansett som en trilogi. Det blir feil å hevde at disse filmene gir et usminket bilde av India, til det er de for utsøkte i bilde og lyd, men de retter iallfall et skarpt lys mot både vakre og mindre vakre sider ved indisk kultur.

Pilegrimsbyen Varanasi , også kjent som Benares eller Kashi, ligger ved bredden av Ganges-floden, på den eneste strekningen  der denne renner nordover. Denne uka var  en håndfull forskere samlet i pilgrimsbyen Trondheim, ved bredden av Nidelva (som stort sett bare renner nordover) for å diskutere  sine møter med  lysenes by.  Det ble mange dypt personlige beretninger om oppskakende opplevelser. Akademisk objektivitet har blitt satt på harde prøver gjennom korte eller lange møter med en annen virkelighet. Også jeg har blitt revet med av Varanasi  særegne atmosfære  ved flere anledninger,  noe som førte meg til dette seminaret der jeg kunne høre andre reflektere over sine erfaringer.

Kashi er en gammel by, atskillig eldre enn Trondheim. De eldste spor av bosetting er fra ca 850 fvt, hvilket likevel gjør Varanasi til den rene ungdommen sammenliknet med slike byer som Arbil der det har vært kontinuerlig bosetting  iallfall siden 2 000 år fvt. Gautama Buddha holdt sin første store tale ved Sarnath, nær Kashi ca 500 år fvt.  Dette kan  skyldes at byen var et åndelig sentrum, men det kan også være fordi den var et kommersielt sentrum der mange mennesker kom sammen.

For fromme hinduer verden over framstår byen ved Ganges idag som et av de aller hellgtse steder, et sted hinduer bør oppsøke og der det er godt å dø. Det er derfor interessant at byen, sin alder  til tross, ikke  omtales som hinduisk pilgrimsmål  i Mahabharata fra ca 500 evt.  Den har derfor antakelig fått sin status seinere enn dette,  men Shankara kunne iallfall ca år 800 slå fast at byen  var et viktig pilgrimsmål.

Et møte med Kashis religiøsitet finnes i denne videoen, der den populære sangeren og skuespilleren Manoj Tiwari, kjent som Mridul, synger en sang til ære for gudinna Shitla, et aspekt av Durga. Opptaket er gjort ved hennes tempel Shitla mandir, ved bredden av Ganges.

Benares er kjent som Shivas by, og det store Viswanath-tempelet er en av hans viktigste helligdommer. Men Shiva er bare ett aspekt av det gudommelige, som også tar seg andre uttrykk. Vi har lett for å glemme at Benares  har en stor muslimsk befolkning og at den var hjemsted for den store mystiker Kabir, som i sine dikt forkynte dogmenes og ritualenes forgjengelighet og pekte på en åndelig  virkelighet bak alle religiøse former.  Kabir tilbes idag av både muslimer og hinduer. Her framføres en av hans sanger av Lata Mangeshkar .

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: