Den skumle multikulturen

Bat Ye'or (Gisèle Littman)

Begrepet det multikulturelle prosjekt dukker hyppig opp i nettdebatter. Den som orker å pløye gjennom de endeløse listene over muslimske overgrep som kontinuerlig legges ut på nettet, kan ikke unngå å lese om at våre herskere innfører et multikulturelt samfunn mot folkets vilje. Denne forestillingen finnes i mange varianter fra Fjordmanns og Bat Ye’ors avanserte historieteorier til den mere instinktive innvandringsmotstanden som vi f.eks. finner blant Fremskrittspartiets velgere.

Den grunnleggende forutsetningen her er selvsagt at «noen» har bestemt at Norge skal bli «multikulturelt» – og at de kunne valgt annerledes. Nå vil vel de fleste mene at Norge fører en streng innvandringspolitikk; i lys av de store menneskemengdene som er på flukt ute i verden er det svært få som finner veien til Norge og enda færre som får lov til å bli.

Arbeidsinnvandring er enda vanskeligere; selv høyt kvalifiserte vestlige forskere har vanskelig for å håndtere utlendings-byråkratiet. Arbeidsinnvandring er derfor i hovedsak begrenset til Schengen-landene; følgelig ser vi at polske bygningsarbeidere og svenske servitører utfører viktige tjenester i samfunnet vårt. Men det er også sant at vi har et økende innslag av mennesker med bakgrunn fra andre verdensdeler. Det er først og fremst disse som vekker frykt hos enkelte, som gjerne er villig til å innbille seg at enhver person med mørkere hudfarge enn meg er en muslim og dermed en potensiell terrorist.

Slike instinktive reaksjoner overser gjerne det enkle poenget at vi lever på en planet der alle verdensdeler knyttes sammen av stadig mere effektive kommunikasjoner og voksende internasjonale varestrømmer. Få om noen av de som protester mot «det multikulturelle prosjektet» vil stanse importen av varer fra andre verdensdeler; det være seg klær, mat, biler, elektronikk eller de tusen andre produktene vi tar som en selvfølge i hverdagen. Det er altså bare menneskene de ønsker å holde vekk, og man innbiller seg dels at de skiftende regjeringer i Norge og andre vestlige land arbeider systematisk for å lokke innvandrere med fremmede kulturer til å bosette seg i Norge, dels at flyktninger i fjerne land følger ivrig med på f.eks. norsk politikk for å utnytte sosiale goder i Nord-Europa.

Erna Solberg

Et komisk eksempel på denne retorikken kom fra Erna Solberg som i 2004 uttalte at Trondheim ville bli Somalias største by dersom bystyret ville gi papirløse asylsøkere mat og klær. Ifølge Statistisk Sentralbyrå har innvandringen fra Somalia ligget stabilt rundt 1000 personer i året fra 2004 til idag. Solberg tok altså feil. Vedtak i norske kommunestyrer har ubetydelig innflytelse på omfanget av innvandring til Norge fra fjerne land. Om norske politikere skulle være tilhengere av et «multikulturelt prosjekt» har de tydeligvis ikke funnet de rette virkemidlene.

Det som kan være vel så interessant er å se på de logiske slutningene som ligger bak teorien om at makthaverne skulle ha pønsket ut et «multikulturelt prosjekt» for å forvandle Norge. Siden det forutsettes at disse planene er klekket ut i løyndom dreier det seg om en konspirasjonsteori. Det er «noen som har bestemt». Det bør derfor ikke overraske at mange som snakker om «det multikulturelle prosjekt» også er overbevist om at FNs klimapanel er en uvitenskapelig bløff og gjerne også mener at George Bush sto bak angrepene i New York og Washington 11. september 2001.

Konspirasjonsteoretikerne bommer på analysen av dagens situasjon, og klarer derfor heller ikke å peke på gjennomførbare løsninger på problemene. Det er et faktum at kulturer fra alle verdenshjørner blandes, og årsaken er en historisk utvikling som det ikke er mulig å reversere, og som har gitt Norge en eventyrlig velstandvekst. Verden er kommet til Norge enten vi liker det eller ikke. Derfor må vi finne oss i å leve med og i den flerkulturelle virkeligheten som er det 21. kristne århundre.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Erling Skakke
    Dec 11, 2011 @ 18:29:50

    Og så er det noe med at alle kulturer i større eller mindre grad er resultater av innblandinger fra andre kulturer, «raser» og kulturer har vært en eneste stor smeltedigel de siste 60 000 år. Kristendommen, som for mange synes å være prototypen på den vestlige sivilisasjon, ble til i midtøsten. De første par hundre årene var de viktigste kristne meninghetene i Syria, på Lilleasia-kysten og Egypt. Til Norge kom kristendommen som kjent først på 1000-tallet.

    Den kulturen som har satt sitt sterkeste fingeravtrykk på Norge, som på resten av verden etter annen verdenskrig, er ikke «muslimsk» kultur. Det er, som alle som har vært på et supermarked, hørt på radio eller vært på kino, den amerikanske. Men «multikulturalisme» er kanskje ikke så ille likevel når den er amerikansk?

    Jeg undrer litt på om de som raser mot det «multikulturelle» ønsker seg et Norge der vi frakobler oss resten av verden og lever av naturalhusholdning.

  2. Konrad
    Dec 11, 2011 @ 20:24:08

    Særlig ideen om at dette er et «prosjekt» som «noen» har satt i gang bak folkets rygg er skrudd og farlig. Det minner om dolkestøt legenden i Tyskland etter første krig. Solberg var farlig nær ved å nøre opp under dette i 2004 (Høyre har opptrådt ganske renslig i slike spm)

    I rettferdighetens navn skal det sies at det selvsagt er et viktig spørsmål hvordan det flerkulturelle skal håndteres i praksis, f.eks. språkopplæring etc

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: