Ranheim før Kvitekrist

Slik kan helligstedet på Ranheim ha vært.

Et oppsiktsvekkende arkeologisk funn ved Ranheim, straks øst for Trondheim sentrum, avdekker svakheter ved rutinene for vern av fornminner. Arkeolog Preben Rønne mener å ha avdekket et norrønt kultsted, et VE, det eneste komplette kultstedet av denne typen vi kjenner til, men allerede før oppdagelsen hadde Riksantikvaren gitt tillatelse til utbygging, og rutiner for å trekke en slik tillatelse tilbake finnes tilsynelatende ikke.
Sommeren 2010 gjennomførte arkeologer fra NTNU undersøkelser av et felt kalt Nedre Humlehaugen, som var regulert til boligbygging. Det var registrert en gravhaug og andre mulige vikingtids-minner på stedet, noe som gir automatisk vern etter lov om kulturminner. Gravhaugen føyde seg inn i en lang rekke tilsvarende minner fra jern- og bronsealder i dette området, og da utbyggeren, Maja Eiendom, søkte om dispensasjon innvilget Riksantikvaren dette. Som vanlig i slike tilfeller ble dispensasjonen gitt under forutsetning av at det først ble gjennomført arkeologiske undersøkelser. Og når Riksantikvaren hadde gitt dispens gikk utbyggings-saka enstemmig gjennom i Bygningsrådet, Byutviklingskomiteen og Bystyret våren 2010.

Men så viste det seg at det arkeologene kunne avdekke var langt mere omfattende og interessant enn det vernemyndigheten hadde forutsett. Under et tykt lag jord hadde noen gjort sitt beste for å skjule restene av et omfattende kult-anlegg fra norrøn tid, et ve. Riktignok var et bare stolpehull og steinsettinger som sto igjen, men arkeologene mente å kunne fastslå at dette var et helt unikt funn. Det var antakelig blitt fjernet under press fra kristne makthaveres religionsforfølgelser. En rimelig antakelse er at de ansvarlige har fulgt flyttestrømmen til Island. Antakelig har de da tatt stolper fra anlegget med seg, slik vi har beskrivelser av i flere sagaer, og brukt dem til å reise et nytt anlegg på vulkanøya i vest.

Men da disse møysommelig skjulte minnene om våre forfedres religionsutøvelse kom for dagen var det allerede for seint. Arkeolog Rønne meddelte sine funn til Riksantikvaren, men dispensasjon var allerede gitt, og kunne ikke kalles tilbake uten å utløse søksmål fra utbygger som rimelig nok har forholdt seg til de betingelser som var forkynt. Imidlertid hadde det vært mulig for Riksantikvaren å legge inn i dispensasjoner av denne typen en bestemmelse om at bebyggelsen skal kunne tilpasses dersom det gjøres funn av betydning. Slike betingelser har tidligere vært lagt inn av Trondheim kommune når det har vært gitt lokale dispensasjoner. Riksantikvaren har derimot, såvidt vites, ikke praktisert slike forbehold.

Funnet på Ranheim har vakt internasjonal interesse. En artikkel av Preben Rønne som presenterte funnet ble først offentliggjort i årboka til Strinda Historielag, men ble seinere omtalt i Aftenposten Deretter ble nyheten brakt videre Adressa, som i rein tabloid stil la vekt på blodofringer. Disse artiklene utløste en mere omfattende interesse både i Trondheim og i landet forøvrig, og har blant annet ført til opprettelse av ei facebook-gruppe der ulike former for reaksjoner overfor de antatt ansvarlige drøftes.

Det gjenstår å se om Maja Eiendom har vilje til å gjennomføre tilpasninger for å bevare i iallfall deler av det unike anlegget, men sannsynligheten for dette er dessverre liten.

7 kommentarer (+add yours?)

  1. Bjørn Are
    Dec 29, 2011 @ 16:29:54

    Vi får håpe det beste, viktig å ta vare på slike funn.

    Litt usikker dog på hvorfor dette må handle om forfølgelse fra kristne makthavere, trodde ikke Harald Hårfagre var kristen…
    http://dekodet.blogspot.com/2011/12/harald-harfagre-tvangskristnet.html

  2. Jan Bojer Vindheim
    Dec 29, 2011 @ 16:55:30

    Du har et poeng når det gjelder Harald med håret, men hovedpoenget er jo at helligdommen antakelig ble flyttet pga av religionsforfølgelse.

  3. Inger Jorunn Andreassen
    Dec 29, 2011 @ 19:57:36

    Det er meget viktig å ta vare på sjeldne kulturminner som dette. Her må man virkelig kjenne sin besøkelsestid … det kan raskt bli for sent å angre i slike saker.
    Om dette har med kong Harald Hårfagre eller andre mektige personer å gjøre, spiller vel mindre rolle. Var det ikke denne kongen som ville ta odelen fra bøndene ? Kanskje var dette årsaken til at noen fra dette området dro sin vei.

  4. Halvard
    Dec 29, 2011 @ 23:25:52

    Vedrørende påstanden om Harald Hårfagre som kristningskonge har Preben Rønne beklaget denne unøyaktigheten; vi må dessuten huske at han er arkelolog og ikke historiker, og han er heller ikke norsk så han har neppe fått «Noregs Kongesagaer» inn med morsmelken. Han vil korrigere i senere utgaver av manuskripet sitt, som i sin nåværende verson kan leses her:
    http://www.transpersonlig.no/ranheim.pdf

  5. raagraaum
    Dec 30, 2011 @ 00:44:02

    Skissa i dette innlegget minner på sett og vis om Knossos – med prosesjonsveien inn til huset der vel gudebildene kan ha vært oppbevart.

    Å ikke bevare dette er ikke en rik kulturnasjon verdig.

  6. Angel
    Jan 02, 2012 @ 13:57:23

    Var ikke dette muligens et kultsted for Odin som ble dekket med jord da Thor ble den ledende guden noen få hundreår år før kristendommen fikk hegemoniet?
    Det skal ha skjedd ett religionskifte på engang før 800.
    Kan dette settes i forbindelse med Ladejarlenes erobring av området rundt Trondheim?

  7. Jan Bojer Vindheim
    Jan 02, 2012 @ 20:12:18

    Her er svaret Maja Eiendom har sendt ut :
    Svar på mailhenvendelse.

    Utbyggingsområdet «Nedre Humlehaugen» er undersøkt i henhold til gjeldende regler og prosedyrer. Både Riksantikvaren, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Vitenskapsmuseet og Trondheim kommune har vært involvert i saken. På grunnlag av dette har Riksantikvaren foretatt utgravinger og fattet følgende beslutning i brev av 04.08.2010 :
    «Vi bekrefter med dette at de arkeologiske utgravingene som er hjemlet i gjeldende reguleringsplan for Ranheim vestre reguleringsbestemmelsenes § 6.3 er gjennomført. Vilkårene for tillatelsen er dermed oppfylt, og det omsøkte området klargjort for anleggsvirksomhet».

    Som utbygger forholder vi oss til offentlige myndigheter og de avgjørelser disse treffer.

    Vi er nå i gang med utbyggingen av området. I denne forbindelse har vi av eget initiativ tatt vare på steinene som lå igjen etter at utgravingen var ferdig. Det er foreløpig ikke tatt stilling til eventuell bruk av disse.

    Eventuelle spørsmål om de arkeologiske utgravingene bes rettet til Riksantikvaren.

    Med vennlig hilsen

    Lisbeth Glørstad Aspås
    Maja Eiendom AS

    To punkter er verdt å legge merke til;
    1: Riksantikvaren bekreftet dispensasjonen etter at utgravingen var ferdige, og
    2: Steinene fra horget er bevart og kan eventuell utplasseres et nytt sted.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: