Moderne tid

Primstaven målte årets gang

Vi lever på en planet i et stadig skiftende univers: mange fenomener gjentar seg regelmessig, andre med ujevne mellomrom. For å holde greie på årstider, månefaser og andre begivenheter har menneskene konstruert  ulike systemer for tidsregning; kalendre. Etter den gregorianske kalenderen er vi nå på vei inn i år 2012 etter Kristus (skjønt det med Kristus er blitt valgfritt; mange akademikere vegrer seg for å snakke om «etter Kristus»  -e Kr.- og bruker i stedet  «etter vår tidsregning» – evt).

Nyttår er en viktig dag i enhver kalender; men det kan være verdt å huske at kalendre kan utformes på  ulike måter og endres etter som det passer. I år har Samoa vært først til å feire inngangen til et nytt kalenderår, mens øyriket var sist ute ved forrige årsskifte. Dette har samoanerne fått til ved å flytte den internasjonale datolinja og hoppe over en dag. Litt mere omfattende var det da det flerkulturelle riket Danmark-Norge innførte den gregorianske kalenderen i år 1700. Dagene mellom 18.februar og 1. mars ble rett og slett borte. Derfor skjedde det ingenting i Norge i siste halvdel av februar år 1700. Det er et hull i historien.

Den kalenderen Danmark-Norge forlot for mere enn tre hundre år siden var den julianske som fortsatt brukes av ortodokse kirkesamfunn. Andre religioner har også sine egne kalendre;  Hinduiske vismenn hevder vi er i midten av den 432 000 år lange Kali Yuga, mens vi etter jødisk tidsregning befinner oss i år 5772 etter verdens skapelse, og etter muslimsk tidsregning er i år 1389 etter profeten Muhammed (fvmh).

En hindukalender for det gregorianske året 1871-72

Alle kalendre som forsøker å samordne ulike fenomener i én tidsrekke støter på problemer, blant annet fordi sol og måne har ulike rytmer. Månekalenderen forskyver seg i forhold til solkalenderen og omvendt. Noen steder har man forsøkt å løse dette problemet ved å bruke flere parallelle sykluser. Et slikt eksempel er mayaenes intrikate kalendersystem (som enkelte vil ha det til peker på en større katastrofe eller omveltning i det kommende året).

Det er altså den kristne, gregorianske kalenderen som er blitt dominerende i verden idag. Dette henger sammen med den europeiske imperialismen de siste 500 år og den dominerende stilling vestlig kultur har fått på verdensbasis. En ofte undervurdert effekt av vestens kulturelle hegemoni er at andre kulturer blir forstått som kronologisk tilbakestående – de blir plassert i ei annen tid. Vi snakker om at asiatiske eller afrikanske kulturer er underutviklet eller rett og slett middelalderske. Underforstått at vår nåværende sivilisasjon er høydepunktet i all menneskelig utvikling; en tilstand alle andre  kulturer av nødvendighet må strebe etter å nå fram til.

Kan hende er det nå på tide å innse at alle deler av jordkloden og alle mennesker rommes i samme øyeblikk i tid. Hverken Taliban eller Siv Jensen befinner seg i et annet tidsrom enn deg og meg, kjære leser. Og det er heldigvis ikke slik at kinesere, indere eller kongolesere nødvendigvis vil gjennomgå den teknologiske eller kulturelle tilstanden som finnes i Europa eller Nordamerika  idag .

Dersom det moderne er det øyeblikket vi gjennomlever idag, er Saudi-Arabia og Peru nøyaktig like moderne som Sveits eller Canada. Dette er et av hovedpoengene til den bengalske historikeren Dipesh Chakrabarty, som i sin innflytelsesrike bok Provincializing Europe har demonstrert hvordan forståelsen av tid er blitt et middel til å nedvurdere ikke-vestlige sivilisasjoner. (En av hans interessante forelesninger kan ses på Youtube)

Og dette er mitt ønske for det kommende året; at Norge og resten av den vestlige verden vil bli litt mer ydmyke i forhold til det overveldende flertallet av mennesker vi deler denne planeten med. Ikke minst at vi innser at hverken Historien eller Gud har gitt oss noen rett å forsette å øke vårt materielle forbruk på bekostning av mennesker i andre deler av verden. (Chakrabarty har  forresten noe å si om dette han også.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: