Barnevern uten grenser

Et tomt soverom, der to indiske småbarn skulle bodd. Foto: ZEYNEP GØCMEN/Ny Tid

Mange barn har det vanskelig i sine hjem, og noen blir utsatt for omsorgssvikt eller tilmed grove overgrep i sin egen familie. Det offentlige barnevernet har derfor en viktig oppgave. Nettopp fordi denne oppgaven er så viktig og så følsom er det nødvendig å følge barnevernet med et kritisk blikk. Dette er jo et byråkrati som årlig fjerner tusenvis av barn fra deres familie. Bare i 2010 ble 12.492 barn flyttet bort fra sine biologiske foreldre av barnevernet i Norge, og tallet er økende

Det er å håpe at de fleste av de barn som det offentlige overtar omsorgen for opplever en bedre livskvalitet enn før omsorgsovertakelsen, men unntakene er dessverre altfor mange. Både innen institusjoner og i fosterhjem blir barn utsatt for misbruk, mishandling og annen nedverdigende behandling.

Samtidig er det slik at kritikk av barnevernet avfeies og neglisjeres. Det gjennomføres hyppige vurderinger av barnevernet, men disse går gjerne på struktur og organisering, ikke på de ansattes inngrodde holdninger. Et antall saker i den siste tida demonstrerer dessverre at det nettopp på dette  området er betydelige problemer.

I barnevernsloven står det:

Formålet med denne loven er
– å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
– å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Dette tolkes av mange ansatte i barnevernet slik at de skal sikre barn en oppvekst innenfor det som anses normalt i dagens Norge. Barnevernet viderefører en tradisjon fra paternalistisk fattigomsorg og undertrykkelse av minoriteter som tatere, sigøynere og samer. I nyere tid er det særlig livsstilen til rusbrukere og innvandrere som faller utenfor normalitetsbegrepet til enkelte ansatte. Det finnes dessverre mange eksempler på at foreldre har måttet gå til retten for å gjenvinne ansvaret for sine egne barn, i enkelte tilfelle helt til menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Paradoksalt nok ser vi at norske myndigheter med den ene hånda nekter å ta ansvar for mindreårige asylsøkere, og med den andre hånda hevder sin rett til å hente til Norge barn med utenlandsk statsborgerskap  – om nødvendig i strid med internasjonal lov. Det har nylig blitt avdekket at barnevernet i Stavanger i 2006 brukte en halv million kroner på bortføre to barn fra Tyrkia, i strid med flere lokale rettskjennelser, for å overlevere dem til en overgrepsdømt fosterfar med etnisk norsk bakgrunn.

I en annen sak fra Stavanger er et indisk foreldrepar fratatt sine barn, blant annet fordi et spedbarn ble matet fra hånda i stedet for med skje mens barnevernet var på besøk. Det innskrenkede normalitetsbegrepet hos det lokale barnevernet Stavanger har medført at barna ikke får ha kontakt med foreldrenes miljø og følgelig heller ikke får lære sitt tamilske morsmål og ikke får noen som helst kjennskap til sin tamilske kulturarv.

Begge disse sakene har vakt betydelig oppsikt i barnas hjemland, og har ført til skarpe henvendelser fra indiske og tyrkiske myndigheter. Sakene føyer seg dessverre inn i en lang rekke liknende saker der barnevernets normalitetsønsker er kommet i strid såvel med fremmed kultur som med internasjonal lov.
Det er ikke den byråkratiske organiseringa som er hovedproblemet,  men  inngrodde holdninger som gjennomsyrer hele institusjonen.  Det er derfor på tide at søkelyset rettes mot barnevernets menneskesyn så vel som rettsoppfatning.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. norskgoy
    Feb 08, 2012 @ 20:56:15

    Godt oppsummert. Med den nye NOU og hvis den blir videreført i lovverket er jeg stygt redd for at fravikelsen av «det biologiske prinsipp» vil medføre en stor økning i antall barn tatt vekk fra sine foreldre. Rett og slett fordi det vil være enklere og mindre ressurskrevende og ta barn kjappere.

    Samtidig som man på den andre siden gir de biologiske foreldrene enda kortere tid på seg ved å si «sorry dere var for trege, barna har nå knyttet bånd til x og y».

  2. Knut Myrebøe
    Feb 05, 2014 @ 08:34:35

    Fikk denne artikkelen først nå 5. februar 2014. Men den er vel så aktuell. Sammen med flere andre har jeg analysert Årsaker – Virkninger – Status, utifra min bakgrunn som ingeniør/Analytiker innen Sikkerhet og Risikostyring/Kvalitetsrevisor. Resultatene er dokumentert, med forslag til hva som må gjøres for å følge Menneskerettighetsloven. Resultatene kan ha betydelig utfyllende effekt for ditt engasjement! Interessert? Tre av Nettstedene mine ble «for mye» for «Noen» og er foreløbig inaktive – men kommer snart tilbake! Min hovedrapport er «Kan Barnevernet Kvalitetssikres? Trusler og Muligheter!»
    Send meg eventuellt din e-postadresse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: