Marta Steinsvik (1)

Ingeborg Solbrekkens bok om Marta Steinsvik har etter få dager på markedet allerede vakt betydelig oppmerksomhet; den er blant annet anmeldt i Vårt Land og Klassekampen og grundig presentert i Morgenbladet.

Det er gledelig at det omsider har kommet en biografi om Steinsvik, som var ei viktig, men,ofte oversett, drivkraft i det intellektuelle liv i Norge i første halvdel av det tjuende århundre.Boka er kan hende i lengste laget men velskrevet og absolutt lesverdig.

Jeg nevnte i en tidligere blogg Hulda Garborgs innsats for norsk kulturbygging; en innsats som etterhvert er blitt godt kjent, selv om også hun gjerne faller i skyggen av sin mere berømte mann Arne Garborg. Garborg utgjorde sammen med Ivar Mortensson Egnund og Rasmus Steinsvik en gjeng som med utgangspunkt i Krapotkins anarkisme utviklet en radikal norsk nasjonalisme der målstrevet sto sentralt.

Det er på tide at de sterke kvinnene som var bakkemannskap for denne guttegjengen blir trukket fram. Marta Steinsvik viser seg å ha vært et arbeidsjern av de sjeldne. Følger vi Solbrekken har hun nedlagt vel så mye arbeide i den sentrale nynorskavisa 17de mai som sin langt mere anerkjente mann, redaktør Rasmus Steinsvik.

I tillegg til omsorgen for en stor barneflokk og krevende arbeide for 17de mai og andre presseorganer, var Marta Steinsvik – i likhet med resten av det anarkistiske målfolket – levende interessert i den tids ny-åndelige bevegelser, først og fremst teosofien, og etterhvert dens avlegger antroposofien. Hun gjennomførte dessuten akademiske studier i egyptologi og sammenliknende religionsvitenskap

Ingeborg Solbrekken har gjort et godt forsøk på å trenge inn i teosofiens obskure mytologier og lykkes stort sett bra med dette, uten å kommentere kildene til Blavatskys teosofi eller de mange kontroverser rundt dem. Interessant nok trekker Solbrekken fram den rollen teosofien gir kvinner og kvinners spiritualitet. Sterke kvinneskikkelser som Madame Blavatsky og hennes arvtaker Annie Besant sto sentralt i den teosofiske bevegelsen, og ikke minst Annie Besant gjorde et sterkt inntrykk på den unge norske kvinnen. Solbrekken finner en parallell mellom Annie Besants brudd med mann og barn i jakt på større livsoppgaver og Marta Steinsviks tilsvarende brudd med sin mann etter fem barnefødsler.

Men enda større innflytelse enn Annie Besant fikk antroposofiens grunnlegger Rudolf Steiner. Marta Steinsvik aksepterte Steiners teori om at Kristus-impulsen markerer et avgjørende vendepunkt i menneskehetens historie, som gjør eldre religioner og deres metoder ugyldige. Dette var for Steiner også et innlegg i debatten med Annie Besant, som understreket den evige gyldigheten i indisk spirituell tradisjon og bosatte seg i den hellige byen Benares.

Steinsvik studerte nå både Steiners skrifter og kristen teologi. Imidlertid utviklet hennes interesse seg forbi Steiners budskap og ble rettet mot Steiners person. Det er vel kjent at Steiner hadde stor tiltrekningskraft på kvinner og Marta Steinsvik ble besatt av ham i en slik grad at hun mente å få telepatiske beskjeder om å oppsøke ham i Berlin, og underskrev brever med navnet «Marta Steiner». Steiner nektet tilsist å ta imot henne, og fikk henne jaget ut av de antroposofiske lokalene i Berlin.

Alt dette vakte bekymring hos hennes slekt og venner og Rasmus Steinsvik dro til Berlin for å hente sin fraseparerte kone. Hun ble diagnostisert som sinnssyk og innlagt på Gaustad asyl. Etter åtte måneder ble hun utskrevet og fortsatt sine religiøse studier sammen med Ivar Mortensson Egnund og hans kone Karen. Egnund som tidligere hadde vært ivrig anarkist og studert norrøne tradisjoner, hadde vendt seg mot Bibelen under Steiners innflytelse og var nå blitt sogneprest i Fyresdal.

Rasmus Steinsvik døde i 1913, uten at skilsmissen var fullbyrdet. Marta måtte forsørge barneflokken alene, og holdt det gående som forfatter, oversetter og ikke minst som omreisende foredragsholder. Hun hadde lenge engasjer seg i kvinnesaksbevegelsen og agitert for kvinners stemmerett, nå tok hun opp kvinners rett til presteembedet og immatrikulerte seg ved Menighetsfakultetet.

I 1921 holdt hun en preken i Grønland kirke i Oslo. Den tok utgangspunkt i den mystiske presten Melkisedek og var sterkt preget av antroposofiske og okkulte forestillinger. Dette kunne ha vært kontroversielt, men ble overskygget av det grensesprengende faktum at en kvinne hadde stått på prekestolen under en gudstjeneste. En av hennes motstandere, den konservative professor Odland skal ha sagt at han ikke ville preke i Grønland kirke før den var lut-vasket etter denne skjendige begivenheten.

Men Marta Steinsviks evne til å forarge og til å tøye grenser var på ingen måte slutt.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Jan 16, 2012 @ 14:10:34

    Hva med hennes anti-semittisme? Kommer du tilbake til det?

  2. Jan Bojer Vindheim
    Jan 16, 2012 @ 15:59:02

    det kommer i del 2 …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: