Marta Steinsvik (3)

Marta Steinsvik var et stort menneske. Det var dimensjoner over hennes innsats, Hun beveget seg helt fra ungdommen på områder der hun møtte stor motstand, men hun holdt på sitt og skaffet seg kunnskap til å underbygge sitt syn. Med sin store energi var hun istand til å påvirke mange, nesten hundre år før Internett, og lenge før radio og TV ble allemannseie.

I tidligere blogger har jeg omtalt Marta Steinsviks innsats som landsmålsforkjemper og anarkist, som tilhenger av madame Blavatskys og Rudolf Steiners okkulte teorier, som forkjemper for kvinners stemmerett og rett til å velge utdanning og yrke, som ivrig utbreder av Zions vises protokoller og som aktiv motstander av den katolske kirke.

Men hun hadde enda flere farger i sin sjel.

Sammen med teosofen Eva Blytt var hun en viktig drivkraft bak den første norske dyrevernloven og dreiv en nådeløs kampanje mot smertevoldende dyreforsøk. Hun holdt på vegetarisk kost og naturlegemidler, og forsøkte seg en stund som forhandler av et sunnhets-bringende belte som formidlet kosmiske vibrasjoner.

Hun brukte sin offentlige status til å forsvare mange som samfunnets makthavere hadde fart ille med og var en skarp kritiker av psykiatriens menneskesyn, ikke minst slik det kom til uttrykk hos overlege Johan Scharffenberg. Og i sine siste leveår tok hun opp den uverdige behandling som ble mange av dem til del, som med rette eller urette var mistenkt for samarbeide med okkupasjonsmakta og/eller for medlemskap i Nasjonal Samling.

Syk og blind brukte hun sin siste tid til å kjempe mot overgrep og urettferdighet.

Deler av hennes mangfoldige aktivitet kan virke skremmende og frastøtende, andre deler kanskje mest underlige, men det blir vanskelig å fornekte den helstøpte personligheten som lå bak disse mangefasetterte offentlige ytringer.

Det er derfor prisverdig at Ingeborg Solbrekken har skrevet hennes biografi og at Vidarforlaget har gitt den ut. Dessverre synes forfatteren å være for hensynsfull mot sitt objekt. Det er naturlig å få en respekt for Marta Steinsviks voldsomme og energiske innsats, men en person av et slik format er avgjort istand til å tåle skarp kritikk (hvilket boka da også gir mange eksempler på).

Det er også beklagelig at forlaget ikke har brukt litt mere tid på språkvask og korrektur, særlig i de siste kapitlene er det litt for mange trykkfeil. Det hadde dessuten vært på sin plass med både person- og saks-register

Men la ikke dette skygge over betydningen av at en viktig person omsider har fått sin biografi.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. jon rognlien
    Jan 19, 2012 @ 22:36:36

    Du skrev at boka om Marta er «velskrevet». Jeg synes den er veldig rar. Mye rot, mye redundant informasjon, mange bortforklaringer og apologier. Kapitlene om antisemittismen er helt sprø. Og hva med sekvensen om prestegården i Fyresdal? Men du, Jan, som vet mye om Blavatsky – er det sant eller ikke at hun ble tatt på fersken i falsk spiritisme?

  2. Jan Bojer Vindheim
    Jan 20, 2012 @ 10:46:38

    Du har rett i at boka med fordel kunne vært strammet inn. Når det gjelder Blavatsky er antakelig svaret både ja og nei. Hun ble ikke tatt på fersken, men det ble funnet sterke indisier på at hun hadde jukset.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: