Ekstremvær i vente

Rajendra Pachauri i Oslo

I en tidligere blogg skreiv jeg om ekstremværet rundt årsskiftet og den sannsynlige sammenhengen med menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det er et økende fokus på tilpasning til klimaendringer vi ikke kan forhindre.

Forleden hadde jeg anledning til å høre lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, forklare sammenhengen mellom ekstremvær og klimautslipp, sammen med andre klima-eksperter og miljøminister Erik Solheim.

Det er en forsmak på IPCCs femte hovedrapport som ble presentert i Oslo tirsdag, nærmere bestemt en delrapport med tittelen Spesialrapport om håndtering av risikoen for ekstreme hendelser og katastrofer for å forbedre tilpasningen til klimaendringer.

Diagram over risikovurderinger

Hovedkonklusjonene fra delrapporten er oversatt til norsk og ble presentert av Pachauri og Solheim sammen med sentrale medforfattere til delrapportens ulike kapitler. I motsetning til hva mange såkalte «klimaskeptikere» later til å tro, var de intelligente kunnskapsrike og sympatiske i sin framtreden. De utgjør en liten del av de mange tusen forskere som arbeider for å øke våre kunnskaper om klima. innenfor rammen av FNs klimapanel, IPCC.

Lederen selv, Rajendra Pachauri, forklarte at hensikten med delrapporten er å vurdere risikonivået. Det er åpenbart at ekstreme klima-hendelser vil ramme skeivt, og at de fattige vil rammes hardest. Dette er et av hovedproblemene delrapporten avdekker. Kunnskap er nødvendig for å redusere skader. Vi må identifisere metoder og midler som gjør det mulig å tilpasse seg de endringene vi ikke kan unngå.

Miljø- og utviklingsminister Solheim påpekte at klimaendringer ikke bare truer mennesker, men mange utgjør en direkte trussel mot mange arters eksistens. De er et globalt problem. Samtidig understreket han at det er kommunene som må ta ansvaret for å forebygge klimaendringer. IPCCs rapport forsterket og bekrefter innholdet i fjorårets rapport om klimaendringer i Norge

Vi må se på denne minikonferansen som en del av oppløpet til Norges egen klimamelding som er lovet framlagt i løpet av første halvår 2012. De fakta som kom fram understreket alvoret i situasjonen og vil forhåpentligvis bidra til å styrke miljøsida i dragkampene  som pågår innad i regjeringa.

De framlagte dataene viser at det antakelig blir mindre alvorlige klimaendringer i Skandinavia og Nordeuropa enn i Middelhavsområdet, men det betyr ikke at vi slipper unna. Vi får blant annet problemer med vind og vann. En av innlederne mente vi vil få tre slags vannproblemer; knyttet til henholdsvis for mye vann, for lite vann og forurenset vann. En variant av vannproblemene er selvsagt problemer knyttet til for mye og for lite snø.

Tilfeller med ekstrem nedbør og oversvømmelser vil øke i det meste av Europa, og vil forsterkes av havstigning, men også dette problemet vil slå verst ut for fattige land: skadene kan koste opptil 8 % av GDP for fattige land men de vil kanskje begrense seg til 0,1 % for de rikeste.

I arbeidet for å begrense skadevirkningene av ekstremvær vil byplanlegging stå sentralt. Lokale myndigheter må sørge for at lokal kunnskap og erfaring integreres i arbeidet for å redusere skadevirkninger. Det er store forskjeller i lokalsamfunnenes evne til å møte endringene. Klimatilpasning må skje innenfor eksisterende infrastruktur, men den må fornyes og utbedres.

Flere innledere understreket at det er klokt å handle selv om vi ikke kjenner risikoen i detalj. – risikoen er større når vi veit lite enn når vi veit mye. Forskjellen på klimaendringer og naturlige variasjoner er i denne sammenhengen irrelevant, vi må ta høyde for begge deler.

Jeg vi avslutte denne bloggen med å referere fra innlegget til Karen O’Brien. Hun sa det er viktig å erkjenne menneskets egen rolle i utvikling av klimaendringer. Aldri før har mennesket påvirket naturens kretsløp så kraftig over så lang tid. Vi beveger oss inn i et ukjent område. Men hvordan kommer vi fram til et bærekraftig samfunn?

Vi må utvikle nye fortellinger som kan lede oss dit vi trenger å gå, som kan legge til rette for dyptgripende forandringer og tilpasset styring. Disse fortellingene må utvikles mens vi beveger oss fram mot et mål som er i stadig bevegelse. Våre etterkommere vil huske oss.

3 kommentarer (+add yours?)

  1. kee
    Jan 26, 2012 @ 10:47:45

    En relativt selvsagt, men også dyr konsekvens er at dreneringssystemer både i bebygd område og på nesten all dyrket mark må oppgraderes til langt sterkere støtbelastning.

  2. Jan Bojer Vindheim
    Jan 26, 2012 @ 13:59:06

  3. Jan Bojer Vindheim
    Apr 10, 2012 @ 13:19:37

    og her foreligger rapporten i sin helhet:
    http://www.ipcc-wg2.gov/SREX/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: