Bryggerekka : havnebyens smil

Få besøker Trondheim uten å beundre bryggerekkene langs Nidelva og kanalen. Disse tradisjonsrike bygningene er en viktig del av byens visuelle identitet, i Trondheim som i andre norske kystbyer. Imidlertid har den teknologiske utviklinga fjernet deres opprinnelige funksjon som lagerbygninger. Ingen heiser lenger baller og tønner opp langs husveggen med talje og tau for å svinge dem inn i rett etasje. Lenger ut mot fjorden legger nå svære containerskip til kai og losses av gigantiske kraner.

For havnebyene er det derfor nødvendig å finne nye funksjoner for sjøhusene dersom de ikke skal forfalle. Om rekker av sjøhus er byens smil, blir forfalne brygger råtne tenner som skjemmer smilet. Dette var temaet for en konferanse i Trondheim, arrangert av Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og riksantikvaren.

Riksantikvaren selv, Jørn Holme, holdt en innledning der han understreket lokalpolitikernes ansvar for å ta vare på det han kalte perlene langs sjøen. Han nevnte fritak for eiendomsskatt som et aktuelt tiltak (et tiltak MDG ikke har fått gjennomslag for i det trondhjemske Sentrum-venstre samarbeidet).  Omkostningene  er et hovedproblem, men det kan være lettere å finansiere prosjekter i bryggene når flere etater samarbeider. Vi fikk da også presentert en rekke eksempler på hvordan samarbeid mellom ulike instanser har gjort det mulig  å få til kreativ restaurering og ombygging av sjøhus til boliger, kontorer og andre formål mange steder langs kysten.

Slik er de nye bryggene i Fjordgata tenkt.

Som skjebnen ville det måtte jeg forlate sjøhuskonferansen for å gå på bystyremøte, der vi behandlet en reguleringsplan for gjenoppbygging av tre nedbrente brygger i Fjordgata. Etter flere års forhandlinger hadde rådmannen og utbyggerne blitt enige om tre nybygg som bare er én meter høyere enn de som brant ned. Utbyggernes  opprinnelige forslag var atskillig høyere, men har blitt snakket ned. Minst én av disse bryggene hadde forøvrig latt seg restaurere, dersom eieren hadde sørget for å sikre resten etter brannen, men når et skadet hus blir stående åpent for vær og vind ødelegges det som kjent raskt, så eieren kunne bare la tida jobbe for seg.

Nå er det heldigvis mange eiere som legger både tid og penger i å ta ordentlig vare på sine sjøhus, men det kan trenges støtte fra myndighetene til slikt arbeide. Ikke minst er det nå nødvendig å verne bygningene mot havstigning og ekstremvær. I sammenheng med dette er det  også kommet nye krav til energieffektivitet. I sin opprinnelige form var bryggene uisolert og uoppvarmet; for å brukes til nye formål må de derfor bygges om innvendig. Frederica Miller fra Gaia Arkitekter holdt et meget interessant innlegg der hun fortalte hvordan krav til energieffektivitet kan oppfylles uten å velge passivhus-konseptet med sitt hermetikk-pregede inneklima.

I arbeidet for å ta vare på bryggerekkene i våre havnebyer det viktig at gode krefter forenes, og at man finner brukbare kompromisser mellom museal bevaring og brutal rasering. Her er oppgaver nok å gå løs på.

På vei til og fra sjøhuskonferansen tok jeg mange bilder av bryggerekkene; her er noen av dem:

This slideshow requires JavaScript.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: