Grønn ideologi (1)

MK Gandhi har vært en viktig inspirator for miljøbevegelsen

 (Basert på en debattinnledning på landsmøtet til Grønn Ungdom 2012)

Utgangspunktet for grønn ideologi er en forståelse av at våre liv som mennesker henger sammen med helheten av liv på jordkloden. Fra dette springer en forståelse av at alt liv har en egenverdi, uavhengig av sin nytte for mennesker.

Tradisjonelt naturvern var i stor grad knyttet til landskapsvern, det gjaldt også i Norge. Seinere våknet oppmerksomheten rundt forurensning. En viktig vekker i så måte var Rachel Carson, som med boka Den tause våren (Silent Spring) pekte på hvordan kjemiske sprøytemidler som DDT angriper ikke bare dyr og insekter som skader avlinger eller bringer sykdommer, men også pattedyr og fugler og i siste instans mennesket selv.

Nå er det forskjell på miljøvern og grønn politikk, og det er en forskjell mellom arbeidsområde og arbeidsform hos grønne partier og hos miljø-organisasjoner. Men de grønne partiene har sin bakgrunn i miljøbevegelsen og det er ikke mulig å forstå utviklinga av grønn politisk ideologi uten å forstå litt av den historiske bakgrunnen de springer ut av.

Moderne radikal politikk springer på mange måter ut av den franske revolusjonen  sist på 1700-tallet og de sosiale bevegelsene i Europa på 1800-tallet. De første sosialistiske visjonene kom fra  revolusjonære tenkere som ble kalt utopister; de forestilte seg ideelle samfunn der sosial, økonomisk og seksuell urettferdighet var fjernet. Viktige blant disse utopistene var Charles Fourier, Robert Owen og Henri de Saint-Simon. Arven etter dem omfatter forbrukerkooperasjonen, (COOP)  idag en byråkratisert bevegelse, men fortsatt med et visst medlemsdemokrati. og en helt annen eierstruktur enn de private kjedeforretningene.

Pjotr Krapotkin

En annen viktig radikal strømning i det nittende og tjuende århundre var anarkistbevegelsen, som omfattet mange ulike retninger. En av de fremste anarkistene var den russiske fyrsten Peter Krapotkin, som forlot en behagelig tilværelse ved hoffet i Sankt Petersburg og levde et liv som opprører, med lange perioder bak fengselsmurene. Krapotkin kalte sin visjon for anarkistisk kommunisme; og så for seg et samfunn basert på lokalt selvstyre, med små desentraliserte enheter som forente industri og jordbruk.

Inspirert av debatten om Darwins utviklingslære, som ofte oppfattes som et forsvar for den sterkestes rett, skreiv Krapotkin en serie artikler som er samlet i boka «Gjensidig hjelp». Her viser han, ved hjelp av en lang rekke eksempler fra både dyreriket og menneskehetens historie, at det er samarbeidet som er det viktigste grunnlaget for framgang og utvikling. Også i våre dager er der mange som argumenterer for det sterke individets suverenitet, men alle sterke enere har jo basert sin framgang på produkter som er frambrakt av andre enn dem selv, av mennesker i samfunn.

J C Kumarappa var en pioner for miljøvennlig teknologi

En sentral politiker i det tjuende århundre, som hadde hentet viktige impulser fra Krapotkin, var Mahatma Gandhi. Han er mest kjent for sin berømte og vellykkede innsats for å mobilisere de indiske folkemassene til ikkevoldelig kamp mot det britiske koloni-herredømmet. Like sentralt for Gandhi selv var det han kalte Det konstruktive programmet. Han mente kampen mot kolonalismen ville være meningsløs dersom den ikke  ført fram til  et alternativt samfunn.  Gandhi satte landsbyfelleskapet i sentrum og så for seg en verden av samarbeidende lokalsamfunn.  Gandhis medarbeider J. C. Kumarappa arbeidet for å utvikle en ikkevoldelig økonomi som inkluderte landsbyindustrier basert på lokale råvarer. Kompostering og biogass-anlegg var blant hans mange prosjekter.

Gandhi har  hatt stor betydning for utviklinga av miljøbevegelsen og av grønn ideologi såvel i Norge som i verden forøvrig. Det kommer jeg tilbake til i neste blogg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: