Grønn ideologi (2)

Arne Næss var en sentral økofilosof, men hvor kom han fra?

Professor Arne Næss blir ofte ansett som den moderne norske miljøbevegelsens far. En viktig innflytelse på Næss underveis mot de radikale miljø-standpunktene var Gandhis tenkning. Nå utarbeidet ikke Gandhi noe ideologisk grunnskrift; han var en utpreget pragmatiker som tok standpunkt fra sak til sak og ofte kunne beskyldes for å være inkonsekvent, men sammen med verdens første professor i fredsstudier, Johan Galtung, utarbeidet Næss i boka Gandhis politiske filosofi en systematisk oversikt over Gandhis standpunkter, fordelt på punkter og underpunkter i god akademisk stil.

Men Arne Næss var ikke fornøyd med  bare teori. Han bidro til opprettelsen av samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern (snm) som arrangerte den første miljøaksjonen i Norge etter Gandhis retningslinjer; det var Mardøla-aksjonen sommeren 1971.

Næss var en ivrig friluftsmann og fjellklatrer og la stor vekt på naturens egenverdi, uavhengig av dens eventuelle nytte for menneskelig virksomhet. Disse tankene var en del av grunnlaget for et essay som har fått stor betydning for den globale miljøbevegelsen Om den grunne og den dype, langsiktige økologi-bevegelsen. Her skjelner Næss mellom en reformistisk miljøbevegelse som bare går inn for små endringer i samfunnet, og en dyp miljøbevegelse som krever omfattende endringer i samfunn og infrastruktur så vel som i holdninger. Fra dette essayet stammer begrepet dypøkologi. Næss mente selv å stå for en dypøkologisk filosofi som han kalte Økosofi T. Navnet var ment å understreke at det er mange måter å utforme en økologisk filosofi på, og at ingen av dem kan gjøre krav på å være den eneste gyldige.

Næss var også påvirket av den radikale alternativbevegelsen som særlig i USA, men også i Europa, arbeidet for å utvikle miljøvennlig livsstil og for å bygge alternative samfunn nedenfra. Under navn som hippier, provoer og kaboutere forsøkte denne motkulturelle bevegelsen å danne elementer av et nytt samfunn i form av kollektiver i bygd og by.

Ina May Gaskin fra hippiekollektivet The Farm fikk den alternative nobelprisen i 2011, for sitt arbeid som jordmor.

I mange slike kollektiver ble det praktisert økologisk jordbruk og eksperimentert med nye byggeteknikker, miljøvennlig energiproduksjon osv. Om hippiebevegelsen i utgangspunkt var dominert av unge menn, ble den raskt innhentet av den feministiske bølgen, og mange kollektiver ble preget av arbeidet for nye kjønnsroller og likeverd mellom menn og kvinner. Blant miljøbevisste kvinner utviklet det seg en politisk filosofi kalt økofeminisme som så patriarkatet som utgangspunktet for de økologisk destruktive samfunnsformene.

Det fantes også en betydelig teoretisk interesse for dyptgripende alternativer til det rådende konsum-samfunnet. Den katolske presten Ivan Illich kritiserte de stadig strammere definisjonene av nyttig arbeide og ville ha et samfunn og en teknologi preget av Conviviality; løselig oversatt jovialitet.

E. F. SchumacherEnda større innflytelse fikk den tysk-britiske økonomen E. F. Schumacher. Han fikk et internasjonalt gjennombrudd med boka ”Smått er godt” der han argumenterer mot de store institusjonene og den økende sentraliseringa i økonomi og teknologi. Schumacher var inspirert av Gandhi og skreiv et viktig essay om buddhistisk økonomi. Han deltok også i arbeidet for å utbre organisk jordbruk og organiserte et Institutt for mellomstegsteknologi – tekniske innretninger som letter arbeidet i agrare samfunn uten å kreve fossil energi eller stor kapital.

Illich og Schumacher ble angrepet fra venstre av en enda mer radikal tenker; nemlig anarkisten Murray Bookchin. Han kom fra den marxistiske arbeiderbevegelsen som han i likhet med de europeiske sekstiåtterne anså som utgått på dato. Bookchin hadde tidlig levert en kritisk studie av matvareindustriens bruk av tilsetningsstoffer og gikk i Krapotkins ånd inn for desentralisert tungindustri under arbeiderkontroll, men hadde også vennlige hilsener til de konstruktive delene av hippiebevegelsen.

Bookchin hadde derimot ingen forståelse for de religiøse aspektene av den gryende miljøbevegelsen. Mange som forsøkte å kombinere respekt for jordkloden og alt dens liv med en religiøs grunnholdning så på jordkloden selv som guddommelig; Moder Jord eller Gaia. Slike tendenser ble stimulert av religiøse strømninger blant økofeministene. Bookchin aksepterte den feministiske kritikken, men klarte aldri å forsone seg med de metafysike aspektene i alternativkulturen. Han var opprinnelig positivt innstilt til dypøkologisk tenkning, men mente etterhvert at også Arne Næss hadde spor av det han foraktfullt karakteriserte som eco-lala.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Nicolai
    Feb 14, 2012 @ 00:58:59

    Velskrevet og spennende innlegg (da i sammenheng med del 1, så klart).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: