Rus-reform er grønn politikk

Krigen mot Narkotika øker problemene i stedet for å redusere dem.

Det er bevegelse i norsk narkotikadebatt. Mens temaet rus-reform lenge var forbeholdt jurister og dopere, er det i løpet av de siste åra åpnet for en bred debatt om mål og midler i ruspolitikken.

Over hele det politiske spekteret dukker det nå opp reflekterte resonnementer for å revidere forbudspolitikken.

I Adresseavisa skreiv Ina Roll Spinnangr fra Venstre en kronikk 5 mars under tittelen  Debatten ingen  vil ta. Tittelen er heldigvis noe misvisende, men det er interessant at Adressa dagen før hadde en artikkel om hvor bra  det er for hasjrøykende ungdom å bli tatt av politiet (!), og dagen etter et stort oppslag om ei jente som hevder å være blitt dopet på en fyllefest.

I Dagbladet  påpekte seniorforsker Ole Røgeberg fra  Frisch-senteret, også den 5. mars, under overskriften Ikke faktabasert at narkotikapolitikken mangler vitenskapelig belegg, og de siste ukene har brakt flere interessante utspill i samme retning; Fremskrittspartiets Ungdom  har gått  inn for full legalisering av narkotika, og lokallag av såvel Venstre som SV på St Hanshaugen i Oslo har gått inn for det samme.

Rett før jul hadde det konservative tidsskriftet Minerva  Legaliser Narkotika som hovedoppslag, og trykket i bladet flere interessante artikler som går i rette med den etablert politiske og juridiske praksis på området. Flere artikler om emnet står på tidsskriftets nettsider. Minerva hadde også sporet opp stortingspolitikere  fra de fleste stortingspartiene, som står fram med sin støtte  til å finne en ny politikk. Samtidig fortsetter forbudstilhengerne å stramme inn sitt kontrollapparat,  blant annet ved narkotikakontroller inne i klasserom på skolene. Dette er faktisk i strid med norsk lov, men som kjent er bekjempelse av narkotika et formål som står over alle normale rettsbegrep.

Motstanden mot forbudspolitikken er kreativ og voksende.

Den raske utviklinga i norsk debatt er ikke enestående, den samme debatten foregår over hele verden. Ifjor kom en viktig rapport fra  Den Globale Kommisjonen for Narkotikapolitikk  og ikke minst i Latinamerika innser mange statsledere nå at forbudspolitikken er en viktig trussel mot lov og orden i deres land. Likevel er ikke endringer i politikken et tema når FN i neste uke avholder sin årlige spesialsesjon om narkotikapolitikken. Tenketanker som Transform og frivillige organisasjoner som ENCOD vil presentere sine forslag, men de vil nok en gang bli avvist av de sittende byråkrater med støtte ikke minst fra USA.

I den friske debatten om narkotikapolitikk som nå vokser fram i Norge er det viktig at også Miljøpartiet De Grønne tar del. Selv om vi har en mere restriktiv holdning på dette området enn våre søsterpartier, (med unntak av det svenske Miljöpartiet som ligger på ei unyansert forbudslinje)  har vi programformuleringer som åpner for utskriving av såvel cannabis som heroin og for avkriminalisering av bruk og besittelse.

I dagens debatt er dette moderate posisjoner, men mange partimedlemmer ønsker likevel å snakke minst mulig om dem. Dette står i underlig kontrast til ønsket om å utvikle en faktabasert politikk på alle områder. Er det noe felt der forskning står i strid med praksis er det nettopp på rusfeltet, der det gang på gang påvises at forbudspolitikken forsterker problemene i stedet for å motvirke dem. En mere human narkotikapolitikk vil ikke bare samsvare med kravet om at politikken skal underbygges av vitenskap, men vil  også bidra til å realisere de grunnleggende grønne målsettingene om å vise solidaritet – såvel med mennesker i andre land som med de svake og utstøtte her hjemme.