Brøset for framtida

Eksisterende vegetasjon vil søkes innarbeidet i den nye bydelen.

Lian-erklæringa fra 2007 peker på en klimanøytral bydel på Brøset, og planene for denne bydelen har sakte men sikkert blitt mere konkrete.

Det er derfor ikke unaturlig at det nå kommer kritikk såvel mot enkeltelementer i planene som mot prosjektet som helhet. Noe av kritikken er konstruktiv, andre deler er det ikke. Jeg skal kommentere noen hovedpunkter i kritikernes argumenter, men la oss først få brakt på det rene hva Brøset-prosjektet egentlig går ut på.

Formannskapet vedtok 10.02.09 kommunens handlings-program for Framtidens Byer, der lavutslippsbydelen Brøset er en hovedsatsing. Framtidens Byer er et samarbeidsprosjekt mellom regjeringa og 13 norske byer, for å møte utfordringene med økt befolkning og økende klima og miljø-problemer. Brøset er også tema for et forskningsprosjekt som involverer flere fakulteter ved NTNU, såvel som andre universiteter og forskningsinstitusjoner i inn og utland.

Målsettinga på Brøset er gjennom byggtekniske løsninger og arealplanlegging å legge til rette for en livsstil der hver enkelt ikke produserer mere klimagasser enn det som tilsvarer 3 tonn CO2 pr år, mot dagens norske gjennomsnitt på ca. 12 tonn. I løpet av 2010 ble fire tverrfaglige team engasjert til å utvikle forslag til løsninger på denne oppgaven. Resultatet var fire ulike visjoner. Disse er utgangspunkt for det første utkastet til områdereguleringsplan som nå ligger ute til samråd.

Rådmannen foreslår i områdeplanen å bygge en bydel med omtrent 1600 boliger på gjennomsnittlig 70 kvadratmeter boareal, eller omtrent 3500 mennesker. Den nye bydelen skal inneholde tre barnehager, barneskole for 600 elever samt et helse- og velferdssenter. Det skal bli plass til kjøkkenhager og parsellhager der beboerne kan produsere deler av sin egen mat, og til grøntområder og idrettsanlegg.

Området skal krysses av en ny kollektivåre som kobler Brøset til Granås/Dragvoll og nærsenteret på Valentinlyst, i første omgang for buss, seinere kanskje for bybane. Sammen med eksisterende ruter vil dette gi et meget god kollektivtilbud. Som på Kattem og Risvollan skal bilene holdes i utkanten av området og det er ikke beregnet parkeringsplasser til mer enn halvparten av leilighetene. Ikkemotorisert transport i form av gange og sykkel vil bli prioritert inne på området, noe som også sikrer et godt oppvekstmiljø og trygge transportveier. Det legges også til rette for bildeling med sentralt plasserte oppstillingsplasser og gode parkeringsmuligheter for sykkel.

Den nye bydelen skal plasseres i et mangfoldig landskap.

Boligene skal fordeles på 9 ulike felter, med grøntområder jevnt fordelt i mellom. Det er lagt opp til ulike energiløsninger; noen av husene vil kunne bli passivhus, andre vil antakelig bli pluss-hus, som produserer mer energi enn de forbruker. Områdene skal bygges ut over tid og det blir muligheter for betydelig medvirkning fra beboerne. Det er også en forutsetning at Brøset skal utvikles på en slik måte at det blir stor variasjon, både innad og mellom de ulike feltene.

Kritikken mot den planlagte bydelen tar opp ulike problemer. Noen er bekymret for det biologiske mangfoldet og for nedbygging av dyrka mark, andre frykter konsekvensene av å flytte det psykiatriske sjukehuset, og noen er redd det kan bli små fortjenestemuligheter for utbyggere og meklere.
Det er beklagelig at Brøset-byen nedbygger dyrka mark, men når Trondheim vokser med dagens tempo blir det ikke mulig å verne alle bynære jordbruksområder. Det biologiske mangfoldet, eksemplifisert ved storspoven, vil nok bli redusert, men bydelen er tenkt bygget ut med bevaring av betydelige grøntområder herunder også krattområder og åpne bekkedrag.

De historiske sjukehusbygningene er gitt vern av Riksantikvaren og vil bli integrert i den nye bydelen. Hovedbygningen kan bli studentboliger eller den kan romme ulike fellesfunksjoner. Naturvernforbundet og Fortidsminneforeningen kritiserer Helse-Midt sine planer for bygging av nytt sjukehus på Østmarka og antyder at psykiatrien burde forbli på Brøset. Utbyggingsplanene på Østmarka er svært uheldige, men vedtaket om flytting av dagens sjukehus ble gjort før beslutningen om å bruke Brøsetområdet til lavutslippsbydel.

Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet forslag om at Brøset-planen må skrinlegges og området i stedet overlates til private utbyggeres forgodtbefinnende. FRP baserer seg på fornekting av klimatrusselen mens Høyre hevder leilighetene vil bli for små og kostbare.

Påstanden om at leilighetene blir for små synes underlig, all den stund det i Trondheim omsettes leiligheter helt ned mot 20 m2 til skyhøye priser. Det er heller ikke gitt at de ønskede bygningstekniske løsningene vil være spesielt prisdrivende; i et livsløpsperspektiv er det tvert imot meningen at de skal være kostnadsreduserende.

Høyre har også hevdet at bare et lite mindretall vil ønske å dele på fellesarealer. Dette er ikke min erfaring som beboer i borettslag. Tvert imot er det stadig etterspørsel etter storkjøkken, storstue og ekstra overnattingsmuligheter. Det er fornuftig å legge til rette for at en betydelig del av de nye leilighetene kan ha adgang til slike fellesfunksjoner.

Den nye bydelen på Brøset er ikke ment å presentere noen fasit, men å demonstrere mulige løsninger på utfordringer som vi må møte i fellesskap. Heldigvis er det slik at det klimavennlige livet også gir muligheter for økt livskvalitet Å stanse prosjektet nå vil ikke bare bryte en lang rekke inngåtte avtaler, det vil også innebære at vi snur ryggen til alvorlige problemer, i stedet for å forsøke å løse dem.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Jan Bojer Vindheim
    Mar 25, 2012 @ 11:02:44

    Brøset for FRP-ere?

    Elin Marie Andreassen fra Fremskrittspartiet kritiserer 17.3 utbyggingsplanene på Brøset. Hun begynner med å hevde at FRP ikke fornekter klimatrusselen. Likevel avviser hun de målsettingene Brøset-prosjektet tar utgangspunkt i, og tar til orde for en kompakt utbygging uten spesielle klimamålsettinger.

    Andreassen er åpenbart ute av stand til å forestille seg at barnefamilier kan leve uten egen bil, men nettopp redusert transportarbeid er en av kommunens hovedmålsettinger på Brøset. Med effektiv kollektivtransport og gode sykkelveier samt tilrettelegging for bildeling vil det være mulig å unngå utstrakt bilhold. Dette krever god tilrettelegging, noe som ivaretas med skoler og barnehager i gangavstand, og gode muligheter for friluftsliv i nærområdet.

    De gode tilretteleggingene vil bli vanskelige med en slik tettehet som Andreassen går inn for. Påstanden om at det på kort sikt mangler boligtomter i Trondheim er heller ikke korrekt. Hvilke nye områder som skal legges ut til boligbygging vil vi, som Andreassen meget godt kjenner til, diskutere under behandling av kommuneplanens arealdel seinere i år.

    Den holdningen FRP viser overfor Brøset-prosjektet er lite konstruktiv, og gir ingen indikasjoner på at partiet virkelig har tatt klimaproblemene inn over seg. Det er nok ikke FRPs kjernevelgere som i første omgang vil strømme til den nye bydelen, men det kan nok likevel bli rift om leilighetene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: