GMO krever industrijordbruk

For 150 år siden formulerte biologen Gregor Mendel det som kalles Mendels arvelære. Våre kunnskaper om livets utvikling har blitt langt større siden da, ikke minst har begrepet gen kommet i bruk for bærerne av arve-egenskaper hos biologiske organismer. Studiet av gener har resultert i mange epokegjørende oppdagelser og ligger til grunn for et stort antall biologiske, medisinske, sosiologiske og filosofiske refleksjoner. Herunder har man også utviklet en teknoogi for å endre gener og dermed påvirke egenskapene hos de organismene genene styrer. I moderne laboratorier kan man modifisere gener, og skape genmodifiserte organismer : GMO.

Bruken av genmodifiserte organismer i jordbruket er den økonomisk viktigste anvendelsen av genteknologi, og den anvendelsen som har vakt størst debatt. Store kapitalsterke selskaper som Monsanto har utviklet varianter av viktige nytteplanter der genomet, altså samlingen av gener som utgjør organismens identitet, er modifisert på en slik måte at planten får nye egenskaper. Selskapene sørger for å ta patent på disse organismene og krever betaling av alle som tar dem i bruk. Det er særlig to typer egenskaper som har vært forsøkt introdusert på denne måten, den ene er resistens overfor sprøytemidler, den andre er evnen til å utvikle giftstoffer som motvirker angrep fra skadedyr og mikroorganismer.

Mais, bomull og ris som tåler sprøytemidler som Roundup er blitt introdusert i stor skala i jordbruket, blant annet i Nord og Sør-Amerika, Afrika og Asia. For den kjemiske industrien som eier rettighetene til disse sprøytemidflene så vel som til de aktuelle plantesortene medfører dette store fordeler, eller – for å bruke den rette betegnelsen – enorme inntekter. For det første tar de seg godt betalt for selve frø-materialet, selve grunnforutsetningen for at det i det hele tatt blir en avling. I Mexico er det innført en egen lov som forbyr bøndene å utveksle frø med hverandre, et forbud som er dessto mere grotesk fordi det var i Mexico maisdyrkinga først oppsto, kanskje også bommulsdyrking. Det er oppdaget betydelig spredning av pollen fra genmanipulerte avlinger. Bønder som dyrker økologisk eller med tradisjonelle plantesorter risikerer ikke bare at deres plantemateriale blir forurenset ; i flere tilfeller har Monsanto og andre selskaper krevd betaling fra bønder hvis avlinger er blitt forturenset av naboenes genmanpulerte vekster, og som derfor helt ufrivillig har frambrakt avlinger som inneholder storindustriens patenterte genmateriale.

Innføring av genmanipulerte organismer binder bøndene til de multinasjonale selskapenes kjemikalier, og bidrar dermed til å stenge småbønder ute fra markedet. GM-teknologiene er tilrettelagt for industrielt jordbruk og står i direkte motsetning til økologisk og småskala metoder. Planter som er spesielt utviklet for å tåle spesielle sprøytemidler gjør bøndene avhengig av disse sprøytemidlene.

Tilhengere av GM-teknologi hevder at deres metoder øker avlingene og reduserer bruken av sprøytemidler, men en lang rekke undersøkelser viser at det motsatte er tilfelle. Avlingene blir ofte mindre enn ved konvensjonelle metoder og kapitalinnsatsen er langt større, slik at fortjenesten uteblir.

Påstanden om at genmanipulerte organismer skulle føre til mindre behov for kjemiske sprøytemidler har heller ikke vist seg å holde vann. Både skadedyr og ugress har raskt blitt resistente mot sprøytemidlene, og vi har kommet inn i en ond sirkel der stadig nye kjemikalier introduseres og stadig nye skadeorganismer utvikler resistens. Bøndene er blitt bundet til de kjemiske selskapene i et uløselig bånd. I India knyttes en selvmordsbølge blant småbønder til innføring av genmanipulert bomull. Hundretusener av bønder som har havnet i bunnløs gjeld har reagert ved å ta sine egne liv.

Men dette er bare de mest åpenbare skadevirkningene ved innføring av genmanipulerte organismer i jordbruket. Det som har opptatt mange forbruker mere er naturligvis forholdet mellom genmanipulerte produkter og helse. En lang rekke laboratorieforsøk viser at dyr som fores med ulike genmanipulerte produkter i mange tilfeller utvikler seg dårligere enn kontrollgrupper foret med naturlige produkter. Det er derfor god grunn til å advare mot salg av matvarer basert på GMO-avlinger. Dette faktum liker Monsanto og andre store aktører naturligvis dårlig, og det drives en aktiv desinformasjonskampanje over hele verden. Med sine store økonomiske ressurser har slike selskaper betydelig innflytelse på regjeringer og forskningsmiljøer over hele verden.

I Europa har opinionen vært skeptisk, forbrukere og miljøorganisasjoner har motsatt seg innføring av GMO, og i land som Norge har landbrukernes egne organisasjoner motsatt seg utplassering av GMO-varianter. Også det statlig oppnevnte organet, Bioteknologinemnda, er svært restriktive. Det foregår imidlertid et kontinuerlig press fra industriens side for å få introdusert GMO-produkter også i norsk landbruk, og det kan i lengden vise seg svært vanskelig for norske myndigheter å stå imot dette presset dersom det ikke er en våken og aktiv opinion som passer på.

 Les mer:

http://www.framtiden.no/aktuelt/mat/okologisk-best-pa-alle-omrader.html

https://vindheim.wordpress.com/2011/11/23/genmanipulerte-trusler/

http://www.vindheim.net/politikk/gm-etikk.html

http://documentaryheaven.com/life-running-out-of-control/


1 kommentar (+add yours?)

  1. kee
    May 14, 2012 @ 18:41:59

    Styrt genmodifisering (i motsetning til tradisjonell indusert mutasjon med påfølgende seleksjon) er en genial avlsmetode som misbrukes fullstendig, det er ikke metodikken som er feil, men bruken av den. Og så feil den klarer å gå! Enten setter man inn resistens mot du spesifikt middel og binder bonden, eller man tar ett skritt videre og setter inn et insecticidproduserende gen som for sikkerhets skyld er konstant aktivert (planten produserer samme mengde om den er under angrep eller helt fri for de aktuelle skadedyra). Fysjom for en bortkastet bruk av vitenskap!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: