Nye og gamle trebyer

Moderne trehusbebyggelse utenfor Aarhus

På vegne av Trondheim Kommune hadde jeg nylig gleden av å besøke Århus, der representanter for 10 nordiske byer med mye trearkitekturmøttes for å drøfte bruken av tre som byggemateriale. Dette saksområdet kan med fordel splittes opp i tre felt:

    nye trebygninger,
    restaurering av gamle trebygninger, og
    utdanning av fagfolk på bruk av tre som byggemateriale.

Trondheim Kommune er en aktiv deltaker i samarbeidet om nordiske trebyer, og trønderhovedstaden huser også et senter for tre-teknologi, foruten det lokale prosjektet Trebyen Trondheim. Tre er jo et lager for CO2, og det blir derfor lagt vekt på treets klimaeffekter, sammenliknet med vår tids mest utbredte byggemateriale, nemlig betong, som produseres med massive utslipp av CO2.

Innen ramma av dette prosjektet har det blitt oppført flere nye bygninger i massivtre av varierende estetisk og miljømessig kvalitet. Det mest synlige, og det minst vellykkede er Borkeplassen på Nordre gate, en gjøkunge av et bygg plassert i byens hjerte. Et bedre eksempel er Nardo skole som både er harmonisk utformet, tilpasset sin plassering og basert på svært ambisiøse miljøkrav. Andre prosjekter er et boligfelt på Utleira og studentboliger i Holtermannsveien.

Borkeplassen- en gjøkunge på Nordre

Det er riktig og viktig å stimulere slike prosjekter, men det er også grunn til å huske at det mest miljøvennlige huset er det som blir stående. Det er mer CO2 å spare på å restaurere et eksisterende hus, enn på å sette opp et nytt ett, nesten uansett hvilken teknologi som tas i bruk. Selv et passivhus vil forårsake så store utslipp av klimagass i byggeprosessen at et gammelt hus med dårlig isolasjon kommer bedre ut i et livsløpsperspektiv.

Det er derfor all grunn til å rette innsatsen mot å ta vare på gamle trehus, et arbeide mange entusiaster i Trondheim som andre steder bruker mye tid og penger på. Trondheim har også gjennomført prosjekter med gjenbruk av gamle bygningsmaterialer med interessante resultater, men det politiske flertallet var ikke villig til å videreføre senteret for omsetning av brukte bygningsdeler, Rebygg. Trebyen Trondheim er derfor først og fremst et prosjekt for å erstatte gamle hus med nye trehus, som gjerne smykker seg med sin gode miljøprofil.

Trehusbebyggelsen på Røros er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Daniel Johansen hadde nylig et lengre innlegg i Adresseavisen der han tok opp situasjonen for de tradisjonsrike bakgårdene i Trondheim. Bakgårds-bebyggelsen fjernes nå raskt, det gjelder f.eks i Kjøpmannsgata 36/38 og i forslaget til regulering av et sentralt kvartal mellom Ths. Angells gate og Olav Tryggvassons gate.

Eiendomsbesitterne i Trondheim har åpenbart liten interesse av å bevare den kulturarven som ligger i den gamle trehusbebyggelsen, i motsetning til i Røros der tradisjonell bygningskultur blir aktivt stimulert som en del av den kulturelle verdensarven, og der en også sørger for å ta vare på den nødvendige fagkompetansen for restaurering av gamle bygningsdeler.

Det var da også med henvisning nettopp til Røros at Kut Fagerbakke på vegne av sentrum-venstre-alliansen fikk vedtatt et forslag i bygningsrådet 5. juni, om at rådmannen i det minste må plukke ut noen gode bakgårdsmiljø som byen vår kan bevare. Det begynner å haste.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: