Biogassens fordeler

En av gassbussene fra MAN.

Trondheimsbussene har nå i over ett år kjørt på gass. På taket av bussene ligger to sett med tanker som rommer fossilgass fra Nordsjøen, kjørt til Trondheim med trailer. Planen er at vi skal legge om fra fossil gass til fornybar biogass, men det har dukket opp mange hindringer på veien. En lang rekke ulike alternativer for produksjon av biogass har vært lansert, utredet og skrinlagt. Det aktuelle alternativet nå er et anlegg på Skogn der hovedråstoffet skal være avfall fra oppdrettsanleggene rundt i regionene. Etter planen skal de første leveransene til Trondheimsbussene skje tidlig på nyåret 2013.

Nå er det ikke tvil om at gass er et langt mer miljøvennlig drivstoff enn diesel, selv når det er fossilgass som benyttes. Det er en viss klimaeffekt, men først og fremst gir gassmotoren – i motsetning til dieselmotorer – ingen utslipp av partikler og svært lave utslipp av NOX. Gassmotoren bråker dessuten langt mindre enn en dieselmotor gjør. Gassbussene har derfor gitt en betydelig forbedring av lokalmiljøet, spesielt i Midtbyen. Men hensikten med omlegging til gass har et større perspektiv enn dette; tanken er å skape et kollektivtilbud basert på kretsløpsressurser og ikke på fossilt drivstoff.

Som sentral pådriver i denne prosessen gjennom mange år, har jeg kunnet registrere hvordan holdningen til biogass har endret seg fra skeptisk undring til selvfølgelig aksept. Ingen i det politiske miljøet i Trondheim motsetter seg i dag omlegging til biogass, men det har foregått en langvarig tautrekking om hvordan vi skal framstille denne biogassen.

Blant de vanskelige faktorene er konkurransen med forbrenningsanlegget på Heimdal om det våtorganiske avfallet. Bystyret har flere ganger fattet vedtak om at vi ønsker separat innsamling av det våtorganiske, men gjennomføringa har gang på gang blitt utsatt. Renholdsverket har ønsket å bygge sitt eget biogassanlegg på Sandmoen, men det politiske flertallet har ønsket et større anlegg.

I mellomtida har analyseselskapet MISA gjennomført en analyse av klima- og miljø-effekter ved ulike måter å håndtere det våtorganiske avfallet i Trondheim på. MISA finner bare små klimaeffekter ved innføring av biogass, men understreker at de lokale miljøeffektene er store nok til å rettferdiggjøre tiltaket. De tar også forbehold om at klimaeffekten er avhengige av hvilket drivstoff de måles i forhold til.

Et viktig spørsmål som også drøftes av MISA er om dagens sluttløsning, forbrenning i fjernvarmesentralen, er en bedre løsning, slik det lenge ble hevdet av både rådmann og politikere. MISA finner imidlertid ikke at forbrenning gir bedre uttelling for klima- og miljø enn produksjon av biogass. Vi kan altså konstatere at forskere, politikere og adminstrasjon er samstemte om at biogass er En Bra Ting. Vi venter bare på selve produktet: gassen …

3 kommentarer (+add yours?)

  1. kee
    Jun 06, 2012 @ 21:19:06

    Det er jo relativt enkelt å produsere biogass «direkte» med en renhet som egner seg til forbrenning i f.eks. fjernvarmeanlegg, mens den renheten som kreves for drift av motorer gjør at man må inn med raffinering, som selvsagt er tildels svært kostnadsdrivende. Det gjøres en del spennende forskning og nyutvikling her i Grenland på å få ned kapitalkostnaden på enkle anlegg, samt utnytte ferdig reagert masse- skilt på tørrest og våtrest- i gassanlegg fra husdyrmøkk, men gassens renhet egner seg også her kun for varme. Skulle den blitt brukt i motorer (med unntak av stirlingmotor, selvsagt) måtte den samles inn etter produksjon og raffineres.

  2. Konrad
    Jun 12, 2012 @ 19:11:46

    Jeg vet lite om de tekniske detaljene om produksjon og krav til renhet for bruk i gassmotorer. Men såvidt jeg vet har Oslo allerede et biogassanlegg (basert på organisk avfall) som gir god nok renhet til bruk i lastebiler. Dessuten brennes gass som stiger opp fra en eldre fylling på Grønmo.

    Generelt er jeg positiv til gass basert på avfall som uansett ender opp som karbon i kretsløpet. brenner man det våtorganiske går jo dessuten mye av energien med til å fordampe vannet.

  3. Jan Bojer Vindheim
    Jun 13, 2012 @ 12:34:51

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: