100 år med Woody Guthrie

14. juli 2012 var det hundre år siden Woody Guthrie ble født. En omreisende trubadur som bar gitaren i hendene og folkelige sangtradisjoner i hodet, og som har inspirert musikalske rebeller fra Bob Dylan til Patti Smith.

Mest kjent idag kanskje for This Land is Your Land, hadde Woody Guthrie en unik evne til å uttrykke seg gjennom sang og musikk, og kunne derfor formidle og dokumentere fattige amerikaneres liv i tida mellom de to verdenskrigene (han støtte naturligvis på  politisk undertrykkelse  i USA etter krigen). Det er ingen tilfedighet at de mest samfunnskritiske versene i This  land is your land vanligvis  blir utelatt:

Photo by Al Aumuller
March 8, 1943
Courtesy of Woody Guthrie Archives

As I was walkin' I saw a sign there
And that sign said  no tresspassin'
But on the other side it didn't say nothin!
Now that side was made for you and me!
Chorus

In the squares of the city - In the shadow of the steeple
Near the relief office - I see my people
And some are grumblin' and some are wonderin'
If this land's still made for you and me.

Chorus


Sammen med musikere som Sonny Terry og Brownie McGhee, Pete Seeger  og Huddie Ledbetter («Leadbelly») opptrådte Woody for små og store forsamlinger over hele USA. Han etterlot seg hundrevis av sanger hvorav bare et lite antall er innspilt av ham selv. Noen av de etterlatte sangene ble i 1998 spilt inn av den radikale britiske artisten Billy Bragg i albumet Mermaid avenue.

Men de fleste opptakene med Woody selv ble gjort av den utrettelige idealisten Moses Asch som samlet musikk fra alle verdensdeler for sitt plateselskap Folkways. Hele arkivet til Folkways er nå overtatt av Smithsonian Institute som i anledning 100-års dagen har gitt ut en vakker samling CDer montert i ei tjukk bok med fyldig informasjon om den lille mannen.

Mitt første møte med Woody Guthries sangskatter gikk via den britiske skiffle-kongen Lonnie Donegan som la grunnlaget for den britiske beatbølgen gjennom sine energiske framføringer av amerikansk folk-blues. Hans heftige versjon av Hard Travellin’ ligger på youtube. .

Seinere fikk jeg møte andre sider av Woodys produksjon via den radikale folkemusikk-bølgen der hans gamle kompanjong Pete Seeger var en framtredende skikkelse og der den unge Bob Dylan snart dukket fram fra kulissene for å forene folkemusikktradisjonens skarpe tekster med rockens sug i underlivet. Dylan besøkte den aldrende Woody på sjukehus i New Jersey og fikk hans velsignelse for sin kommende karriere. I denne perioden sang Bob mange av Guthries sanger og  lærte mye av den gamle trubadurens spontanitet og flytende fraseringer, som i Pastures of Plenty, et kraftfullt angrep på den økonomiske urettferdigheten i The Land of the Free.

Woody sang om fagbevegelsen og undertrykkelsen av arbeidsfolk i USA i en periode da det var naturlig å hylle de tekniske framskritt som biler og kraftverk. Roosevelt-regjeringa ga ham i oppdrag å lage en sang om de nye store demningene i Columbia-floden, og Woody leverte en sang full av hyllest til elektrisitet, aluminium og teknologisk framskritt generelt.

Ved hundreårsdagen for denne store (om enn kortvokste) mannen ser vi både hvor innvevd han var i sin samtid og dens problemer, og hvor tidløs og inspirerende den arv han etterlater oss er.

2 kommentarer (+add yours?)

  1. kee
    Aug 23, 2012 @ 07:58:25

    Var det ikke slik at Woody tonsatte Grapes of Wrath?

  2. Jan Bojer Vindheim
    Aug 23, 2012 @ 17:14:09

    Woody kjente John Steinbeck, og tok utgangspunkt i hans roman «Vredens druer» (Grapes of Wrath) da han skreiv sine «Dust Bowl Ballads».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: