Dragvoll-campusen: et varslet mord

Det kompakte universitet: teknokratenes våte drøm.

Det er gått seks år siden visjonene om samlokalisering falt til bakken etter en heftig debatt. Nå har SV og Arbeiderpartiet gjenopplivet planene om å avvikle det humanistiske universitets-senteret på Dragvoll og flytte studenter, lærere og administrasjon til nye, ennå ikke prosjekterte, lokaler rundt Gløshaugen.

Den umiddelbare konsekvensen er at studenter og lærere ved de humanistiske fagene må fortsette å leve med usikkerhet og trangboddhet i mange år, mens den samlokaliserte maurtua utredes, planlegges, prosjekteres og bygges. Det har lenge vært et skrikende behov for nye lokaler for Dragvoll-fakultetene, men pengene har uteblitt. Nå har åpenbart de rødgrønne regjeringspartiene fått løfter om statlig velvilje til samlokalisering, men det er ikke småpenger det er snakk om. Anlegget på Dragvoll har kostet rundt 2,5 milliarder. Nye og tidsmessige lokaler med tilsvarende kapasitet, og gjerne med de ekstra arealene Dragvoll mangler, vil fort komme opp i det dobbelte. (Til sammenligning er det beregnet at man for 800 millioner kroner får en bybane som gir ei reisetid på 10 minutter eller mindre mellom Dragvoll og sentrum .)

Miljøargumentene som brukes for å begrunne flytteplanene har liten substans. Trafikken i Elgeseter gate vil øke med mange tusen kjøretøybevegelser i døgnet. Gata er allerede overbelastet og rangeres som en av de mest forurensede i Nord-Europa. I «Miljøpakka» er det satt av inntil 300 millioner for å avhjelpe støy forurensing og kork, titusener av nye arbeidsplasser ved Hesthagen vil effektivt nulle ut alle slike forbedringer. Trafikkøkningen vil dessuten komme på de verst tenkelige tidspunktene: studenter og ansatte vil reise til og fra universitet i sentrum i rushtida. En positiv effekt av campusen på Dragvoll, er jo faktisk at trafikken dit går mot strømmen: ut av byen om morgenen, inn i byen om ettermiddagen.

Fortetting et godt prinsipp, men sentrumsnære boliger er også avgjørende for å få et vitalt bymiljø. Samlokalisering vil ytterligere forsterke presset på de resterende friarealene og boligene i denne delen av byen. Universitet vil uvegerlig få behov for nye utvidelser i framtida. St. Olavs Hospital har krevd nye arealer allerede før byggeprosessen er ferdig. Byens politikere og øvrige befolkning har hatt store problemer med å forhindre nedbygging av så vel verneverdige bygninger og hardt tiltrengte friarealer, som normale boligstrøk.

Den vakre samlokaliseringdrømmen har blitt et mareritt for studenter og lærere på Dragvoll . Den kan også bli et mareritt for miljøet i Trondheim i framtida.   Det beste er derfor trolig at den forblir en visjon, og at arbeidet med forbedring av de eksisterende campusene og av trafikk og nærmiljø i Trondheim får slippe denne ekstra belastningen.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Konrad
    Sep 07, 2012 @ 15:56:00

    Enig. Dette er vanskelig å forstå. Er ikke Gløshaugen temmelig tettbygd allerede etter en rekke nybygg de siste 30 årene? Vil ikke fortetting rundt Gløshaugen/Elgseter/Øya ytterligere forsterke behovet for en «lyn-bybane» sørover (Heimdal, Tiller)?

  2. Asbjørn Svarva
    Sep 11, 2012 @ 12:19:43

    Den store tabben ble gjort da det bestemt å bygge ut sykehuset på Øya. Sykehuset burde vært flyttet til Dragvoll, og universitetsmiljøet på Dragvoll til Øya. Men nå er det selvsagt for sent å snu.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: