Byforming i Trondheim

Rådmannen i Trondheim har lagt fram to viktige dokumenter om hvordan byen vår skal formes i åra som kommer. «Veileder for byform«og «Veileder for bebyggelsen i Midtbyen» inngår i den omfattende revisjonen av kommuneplanen. De skal bestemme hvordan det skal bygges i Trondheim for framtida.

Nå har disse dokumentene mange gode ord og mange runde formuleringer, men det er vanskelig å trekke ut konkrete standpunkter. Det står for eksempel at «Byforming  og arkitektur skal gi estetiske opplevelser i byen», en påstand få kan være uenig i, men som først får konkret innhold når et foreslått byggverk skal vurderes.

Det avgjørende blir derfor ikke om bystyret godkjenner disse retningslinjene (det kommer helt sikkert til å skje), men hvordan de blir fortolket og praktisert i kommende år. Vi har dessverre lang erfaring for at de relativt detaljerte retningslinjene i Midtbyplanen fra 1981 ikke blir etterlevd. Selv om Midtbyplanen er fastsatt av Miljøverndepartementet, kan den settes til side av et simpelt flertall i bystyret og dette har skjedd i en slik utstrekning av planen ikke lenger gjelder i store deler av sitt opprinnelige område.

Borkeplassen – et eksempel på vellykket tilpassing ?

Rådmannen har også en egen praksis når det gjelder å bruke Midtbyplanen; gang etter gang fortolkes den til fordel for kontrasterende utforming og store volumer, og gang etter gang aksepterer bystyrets flertall slike fortolkninger. Det er derfor ingen tilfeldighet at en formulering om at ”det bør legges vekt på at høyder, takform og fasader passer inn» (i Midtbyen) er illustrert med et bilde av Borkeplassen – det nyeste bygget i Nordre gate.

Med en viss velvilje kan man nok akseptere at høyden på dette bygget er tilpasset det høyeste bygget i kvartalet fra før (slik Midtbyplanen tillater) men fasade og formgiving forøvrig skiller seg markant ut fra fasadene og formene i resten av gata. Taket på Borkeplassen ligner ikke på noe som helst. Det er delt opp i mange klosser av ulike form og størrelse. Mulig det var i samsvar med rådende arkitekt-mote da det ble bygd (det er jo snart 10 år siden og motene skifter fort), men det har absolutt ingenting med tidligere bebyggelse i Midtbyen å gjøre.

Det er derfor urovekkende at rådmannen velger nettopp Borkeplassen som eksempel på vellykket tilpassing mellom ny og gammel bebyggelse. Et annet famøst eksempel kom fram under debatten om idrettsbygget ved Thora Storms skole. Da hevdet rådmannen at Midtbyplanens bestemmelser ikke var relevante fordi kvartalet består av murbygninger (!). En temmelig søkt fortolkning all den tid de samme murbygningene sto der da kvartalet be innlemmet i planen i 1981.

Nye veiledere for byform i Midtbyen og i Trondheim forøvrig skal gi viktige føringer for såvel kommunens fagpersonell som for private utbyggere. De mange gode formuleringene i dagens forslag kan vi nok glede oss over, men noen signaler om en strengere politikk for tilpassing og vern av tradisjonelle bymiljøer utgjør de foreløpig ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: